hele dokumentet utskriftsvennlig versjon

Eidsivating lagmannsrett


INSTANS:Eidsivating lagmannsrett
DATO:1983-05-30
PUBLISERT:RG-1984-29
STIKKORD:Navnesak - navneloven §15 og §16.
SAMMENDRAG:Staten ble frifunnet for å ha nektet bruk av navnet « Gyldenblå » som mellomnavn og aksent over den første « e » i Frederic.

Henvisninger: lov-1915-08-13-6-§373 (Tvml §373), lov-1964-05-29-1-§15 (Navnelov §15). lov-1964-05-29-1-§16 (Navnelov §16).

SAKSGANG:Dom 30. mai 1983 i sak nr. 409/82. Lagmannsrettens dom har vært påanket til Høyesterett, men anken ble av Kjæremålsutvalget nektet fremmet til Høyesterett i medhold av bestemmelsen i tvistemålsloven §373, tredje ledd nr. 1.
PARTER:Roar Bredo Olsen Skolmen mot Staten v/ Justisdepartementet (regjeringsadvokaten v/ /advokat Inger Myhr).
FORFATTER:Lagdommerne F. Gripne, Bror Oskar Scherdin og Carl Hugo Endresen.

Henvisninger i teksten: lov-1915-08-13-6-§180 (Tvml §180), lov-1964-05-29-1-§14 (Navnelov §14), lov-1964-05-29-1-§19 (Navnelov §19), lov-1964-05-29-1 (Navnelov), lov-1980-05-23-13-§15 (Fagopplæringslov §15), lov-1980-05-23-13-§16 (Fagopplæringslov §16)




       I sak om gyldigheten av Justisdepartementets nektelse av å godta fornavnet (eventuelt mellomnavnet) Gyldenblå og bruk av aksent over første ei navnet Frederic, jfr. navnelovens §15 nr. 1 og §16 tredje ledd, avsa Oslo byrett 24. mai 1982 dom med slik domsslutning:

«1.Staten ved Justisdepartementet frifinnes.
2.Saksomkostninger idømmes ikke.»

       Om saksforholdet vises til byrettens domsgrunner og det som nedenfor er anført.

       Roar Bredo Olsen Skolmen har påanket byrettsdommen og nedlagt slik påstand:

«1.Eidsivating lagmannsrett opphever Byrettens dom og justisdepartementets avgjørelse, slik at saksøkers sønn Fréderic Orlando Gyldenblå Skolmen kan få registrert sitt døpenavn som allerede står fast.
2.Eidsivating lagmannsrett opphever Byrettens dom og justisdepartementets avgjørelse slik at det alment kan gjøres en åpning til å bruke Gyldenblå som fornavn.

       Subsidiært:

1.Justisdepartementets vedtak av 23.6.1980 kjennes ugyldig.
2.Saks omkostninger tilkjennes saksøkeren.»

       Staten v/ Justisdepartementet har tatt til gjenmæle og nedlagt slik påstand:

«1.Byrettens dom, domsslutningens post 1, stadfestes.
2.Staten tilkjennes saksomkostninger for begge retter.»

       Saken foreligger for lagmannsretten i samme skikkelse som for byretten.

       Den ankende part, Skolmen, har i hovedtrekk anført:

       Navnene som foreldre gir barnet i dåpen, er en gave til barnet. Det er en fordel med flere fornavn, slik at barnet senere har valgmuligheter. Daglig vil ikke alle navn bli brukt. Ved dåpen i Italia fikk barnet fornavnene Fréderic Orlando Gyldenblå. Aksenten over første é i Fréderic kan ikke bli til noen ulempe for barnet. Frédéric Chopin har to aksenter i fornavnet, og det må være en fordel at man her i landet bruker bare den første. Meningen er på den måten å få frem betydningen «fred »
Side 30
(lang e), at uttalen ikke blir « fredd ».

       Hva angår « Gyldenblå », er dette et fantasinavn med klang som et gammelt adelsnavn. Det er forståelig at navnet ikke kan godtas som eneste fornavn, men når det er bare ett av flere navn, kan det ikke bli til ulempe. Til daglig, således i barnehaven, kalles barnet bare Fredrik. Grunnen til at navnet « Gyldenblå » ble valgt, var det som skjedde da barnet ble født, at tordenværet opphørte og solen brøt frem. Sett gjennom løvverket var da himmelen gyldenblå. Navnet er uttrykk for noe lyst og vakkert, hva ikke er uvanlig i norsk navneskikk. Solgull er således ikke noe uvanlig navn. « Gylden » er også vanlig i sammensetninger, særlig i Danmark, hvor barnets farfar kommer fra. Heller ikke farver er uvanlig i navn. Navnet Gyldenblå bør kunne brukes enten som fornavn eller som mellomnavn. Barnets hele navn bør dessuten kunne registreres allerede fordi det er identisk med døpenavnet i den katolske dåpsattesten. Det er senere opp til barnet selv om det vil bruke navnet i sin helhet. Den omstendighet at barnet har muligheten som voksen å søke om antakelse av navn som er nektet registrert, gir ingen rimelig løsning i den foreliggende sak.

       Ankemotparten, Staten, har ved sin prosessfullmektig i hovedtrekk gjort gjeldende:

       Loven er ikke til hinder for at det brukes fantasi navn. Når det gjelder fornavn, blir spørsmålet om det er fare for at navnet kan bli til ulempe for barnet. « Gyldenblå » bryter klart med norsk navnetradisjon, og navnet må i utgangspunktet vurderes isolert. I særlige tilfelle, spesielt hvor det gjelder barn av utenlandsk avstamning, kan det stille seg annerledes. Departementet har således godtatt « Musa » som navn på et tyrkisk barn når dette i tillegg hadde et norsk navn. Tilsvarende særlige grunner foreligger ikke i vår sak. Det kan ikke påberopes noen særlig tilknytning til navnet « Gyldenblå ».

       « Gylden » forekommer i sammensetninger både i Danmark og Sverige, men bare i slektsnavn, ikke i fornavn, og « Gyldenblå » kan i vår sak ikke godtas som mellomnavn. Dette ville stride mot navnelovens §16 tredje ledd. « Gyldenblå » er for øvrig ukjent også i dansk navnetradisjon. - Det er uten betydning at barnet har fått navnet ved dåp i Italia, idet man hos oss i navnesaker følger domisilprinsippet.

       Når det gjelder aksenten i navnet Fréderic, går innvendingen bare på skrivemåten, en skrivemåte som er fullstendig ukjent. Her i landet er aksenter lite brukt, og departementet godtar aksenter normalt bare når vedkommende har tilknytning til utlandet og aksenten er nødvendig for riktig uttale. Unødvendige aksenter vil lett falle ut eller bli brukt feil, noe som er egnet til å vekke irritasjon hos den som bærer navnet. For så vidt angår ønsket om lang e - « fred » - i Frederic, må det være tilstrekkelig med den andre e-en. Uttalen er for øvrig mer avhengig av familiens og vennenes bruk. I vår sak blir barnet til daglig kalt Fredrik.

       Under ankeforhandlingen er avhørt den ankende part, Skolmen, og vitnet Anne Hillestad Austbø, byråsjef i Justisdepartementet.

       Lagmannsretten er kommet til samme resultat som byretten og kan i alt vesentlig tiltre dennes begrunnelse.

       Det er uten videre klart at « Gyldenblå » ikke kan godtas som mellomnavn i henhold til navnelovens §16 tredje ledd, og man anser det
Side 31
ikke tvilsomt at « Gyldenblå » som fornavn lett kan bli til ulempe for barnet, jfr. lovens §15 nr. 1. Man nøyer seg for så vidt med å vise til byrettens begrunnelse, idet man anser det unødvendig å karakterisere navnet nærmere.

       Som byretten nevner, kan det være noe mer tvilsomt når det gjelder aksenten over første e i « Frederic ». Lagmannsretten er dog blitt stående ved at også en slik aksent kan bli til ulempe for barnet. Man har da foretatt en avveining av på den ene side arten av de ulemper som det kan bli tale om, og på den annen side grunnen til at aksenten er ønsket. Ulempene som det kan bli tale om, er neppe tungtveiende, men på den annen side synes aksenten ganske unødvendig og for så vidt meningsløs i det foreliggende tilfelle. Barnet er norsk og uten noen tilknytning som kunne være en særlig grunn til bruk av aksenten. For øvrig er man enig i det som er anført av ankemotparten.

       Byrettens dom blir etter dette å stadfeste, idet man også er enig i dens omkostningsavgjørelse.

       Anken har ikke ført frem, og Skolmen må i h.h.t. hovedregelen i tvml. §180 første ledd betale saksomkostninger for lagmannsretten. I samsvar med inngitt oppgave settes beløpet til kr. 2 050,-, det hele salær.

       Dommen er enstemmig.

Domsslutning:

1.Byrettens dom stadfestes.
2.I saksomkostninger for lagmannsretten betaler Roar Bredo Olsen Skolmen til Staten v/ Justisdepartementet 2 050 - totusenogfemti - kroner innen 2-to-uker fra forkynnelsen av lagmannsrettens dom.

       Av byrettens dom (dommer Knut Mehl):

       Den 7. mai 1980 sendte saksøkerenmeddelelse om at sønnen, f. *.*. 1979 hadde fått navnet Fréderic Orlando Gyldenblå Skolmen. Oslo folkeregister har i brev av 9. mai 1980 til foreldrene uttalt:

       « Folkeregisteret viser til samtale 7. ds. ved farens fremmøte, hvor barnets navn ble oppgitt til Fréderic Orlando Gyldenblå Skolmen, Gyldenblå skal være et oppdiktet navn.

       Med hjemmel i lov om personnavn av 29. mai 1964 §15, nr. 1 kan folkeregisteret ikke godta navnet Gyldenblå som fornavn (mellomnavn). Nevnte bestemmelse lyder slik: « Til fornavn må ikke veljast namn som det er fare for kan verta til ulempe for den som har det. » Fødselsattest lydende på Skolmen, Frederic Orlando vedlegges.

       Det er anledning til å klage over folkeregisterets vedtak, klagen må begrunnes - se vedlagte blankett, klagefristen er tre uker fra mottakelsen av dette brev. »

       Saksøkeren påklaget vedtaket til Justisdepartementet, som i brev av 23. juni 1980 til Oslo folkeregister uttalte:

       « Justisdepartementet finner ikke å kunne godta Gyldenblå som navn for barnet. Som fornavn antar departementet i likhet med folkeregisteret at det er fare for at navnet vil være til ulempe for barnet, jfr. navnelovens §15 nr. 1. Som mellomnavn kan heller ikke Gyldenblå godtas, da barnet etter den praksis som
Side 32
følges i slike saker, ikke har tilknytning til navnet,jfr. navneloven §16 tredje ledd.

       Når det gjelder stavemåten av navnet Fréderic skal en bemerke at formen Fréderic med apostrof ikke er kjent som stavemåte, verken her i Norge eller i utlandet. Etter den praksis departementet følger når det gjelder skrivemåten av utenlandske navn, kreves det i hvert fall at det er benyttet korrekt stavemåte ved bruk av det utenlandske navnet. I tillegg må det ikke være fare for at det utenlandske navnet vil bli til ulempe for barnet.

       Etter dette stadfester departementet Oslo folkeregisters vedtak av 9. mai 1980. »

       I brev til Oslo folkeregister av 18. juni 1980 meddelte saksøkeren at barnet var døpt i katolsk kirke i Italia og at navnet var Fréderic Orlando Gyldenblaa Mæland Skolmen.

       Saksøkeren sendte ny henvendelse om navnespørsmålet den 5. aug. 1980 til Oslo folkeregister, som videresendte saken til Justisdepartementet. Departementet ga den 8. april 1981 følgende uttalelse:

       « Justisdepartementet har fra Oslo folkeregister mottatt brev datert 5. august 1980 fra Roar Skolmen.

       I brevet meddeler Roar Skolmen at hans sønn i Italia ble døpt Fréderic Orlando Gyldenblaa Mæland Skolmen. Departementet har oppfattet Roar Skolmens brev som en anmodning om fornyet vurdering av saken.

       Justisdepartementet finner å måtte opprettholde vedtaket av 23. juni 1980, det vises til den begrunnelse som da ble gitt. En vil særlig bemerke at den omstendighet at barnet er døpt i Italia, ikke fører til noen endret vurdering fra departementets side. I norsk navnerett gjelder domisil-prinsippet, dvs. at et navnespørsmål avgjøres etter lovgivningen i det land hvor vedkommende er fast bosatt. Barnet var fast bosatt i Norge da det ble døpt. Følgelig må norsk navnelovgivning gjelde for det. »

       Ved stevning av 28. april 1981 ble sak reist ved Oslo byrett med slik påstand:

« 1.Retten underkjenner Det Kgl. Justis- og Politidepartements avgjørelse, slik at saksøkers sønn Fréderic Orlando Gyldenblå Mæland Skolmen, kan få sitt døpenavn registrert i det norske folkeregister.
2.Retten godkjenner Gyldenblå som fornavn - subsidiært som mellomnavn.
3.Saksøker Roar Bredo Olsen Skolmen blir tilkjent saksomkostninger.»

       På vegne av Staten v/ Justisdepartementet har Regjeringsadvokatembetet v/ h.r.advokat Hans Bendiksby tatt til motmæle i tilsvar av 2. juni 1981 med slik påstand:

       « Staten v/ Justisdepartementet frifinnes og tilkjennes saksomkostninger. »

       Under hovedforhandlingen var saksøkeren til stede og forklarte seg. Staten møtte v/ sin prosessfullmektig. Vitnet, fungerende byråsjef Arild Hardeng, fulgte forhandlingene. Det ble foretatt dokumentasjoner som rettsboken viser.

       Partene fastholdt sine påstander i stevning og til svar. Saksøkeren la dessuten ned slik subsidiær påstand:

       « Subsidiært:

1.Justisdepartementets vedtak av 23.6.1980 kjennes ugyldig.
2.Saksomkostninger tilkjennes saksøkeren. »

       Saksøkeren ber anført at hvert av barnets navn har en selvstendig mening og at navnene også må ses i sammenheng. De gis uttrykk for de følelser foreldrene har overfor barnet.

       Når det gjelder apostrofen i navnet Fréderic, er meningen å påpeke at trykk
Side 33
på e-en gir en uttalelse som er ønskelig for foreldrene. Da uttaler man ordet « fred » i begynnelsen av navnet, ikke « fredd » som i « Fredrik ». Det er feil når departementet mener at navnet Fréderic ikke er kjent som skrivemåte verken i Norge eller utland. Eksempelvis nevnes maleren Frédéric Léon. Når siste apostrof er sløyfet i barnets navn er det av praktiske grunner. For øvrig kan skrivemåten ikke være noen ulempe for barnet.

       Navnet « Gyldenblå » gir uttrykk for noe lyst og vakkert. Saksøkeren som er filmregissør og manusforfatter holdt på med filmarbeide da han fikk melding om at sønnen var født. Han satt på et høyt stativ i en park. Det hadde nettopp vært et kraftig regnskyll med torden. Det klarnet opp og da han fikk meldingen om sønnen, brøt solen igjennom. Det var den stemningen han da kom i, som ga inspirasjon til navnet. Det henspeiler på det lyse og vakre, noe som ikke er uvanlig i norsk navneskikk.

       Ester betyr således stjerne. Klara betyr lys og klar. Solgull er et vanlig navn.

       Det er heller ikke uvanlig å bruke farger i navn. Elvira står således for hvit. Bruna for brun og Roi for rød.

       Gylden - er også et vanlig ledd i navnesammensetninger, særlig i Danmark, der saksøkerens far kommer fra.

       Gyldenblå henspeiler ikke på noe uestetisk men på noe lyst og vakkert. Det henspeiler ikke på noen stygge eller onde ting, slik som en rekke andre godkjente navn gjør.

       Det vil alltid eksistere uvanlige navn, fordi de ikke gjelder den store masse. Det skapes også nye navn. Dette kan være en motvekt til tidens forenklende tendens.

       Barnet ble gitt « Gyldenblå » som et av sine døpenavn ved dåpen i Italia. Det vil være av betydning at det får det samme navn i folkeregisteret.

       Navnet må kunne brukes som fornavn eller som mellomnavn. Som fornavn vil det ikke være til ulempe for barnet,jfr. §15, p. 1. Saksøkeren nevner at barn bør ha en spesiell tilknytning til navnet. Det er hans eget åndsverk. Dertil kommer den tilknytning han har gjennom sin danske nedstamning, idet det i Danmark er vanlig med « Gylden » som ledd i navn.

       Saksøkeren mener at departementet har behandlet denne saken for lettvint og ikke satt seg tilstrekkelig inn i de grunner foreldrene har for navnevalget.

       Saksøkte har påpekt at departementets avgjørelse av 23. juni 1980 er truffet etter en riktig saksbehandling.

       Når det gjelder skrivemåten for fornavnet « Frederic » er det i avgjørelsen bemerket at Fréderic med apostrof ikke er kjent som stavemåte verken i Norge eller i utlandet. Dette bygger på en omfattende gjennomgåelse av navnebøker fra en rekke land. I intet tilfelle har departementet funnet at Frederic er skrevet med en apostrof.

       Selv om denne begrunnelsen skulle vise seg ikke å være holdbar, er ikke det avgjørende. Begrunnelsen som er gitt i vedtaket er ikke helt god, idet det avgjørende for om et fornavn skal godtas er om det er fare for at det kan bli til ulempe for den som har det, jfr. §15 første ledd nr. 1 i navneloven av 29. mai 1964. Her må det være hensynet til barnet, ikke hensynet til foreldrenes følelser og stemninger som er det avgjørende.

       Det har i praksis vært en viss forsiktighet med å godkjenne utenlandske navn. Det har her vært en oppmyking i den senere tid, bl.a. på grunn av innvandringen i de senere år. Men i praksis har det vært krevd at utenlandske navn skal ha en kjent skrivemåte. Det er viktig også for den som skal bære
Side 34
navnet. Ellers risikerer vedkommende gjennom hele livet å oppleve at navnet blir skrevet feil. Dette kan virke både ergerlig og støtende. Det er derfor av betydning at navnet har en kjent skrivemåte.

       Også Gyldenblå må som fornavn vurderes ut fra om det kan bli til ulempe for den som har det. Navnet er i seg selv pent, og er ikke egnet til å vekke uheldige forestillinger, men det bryter for sterkt med det som er norsk navneskikk i dag, og det kan derfor bli en belastning for den som har det.

       Reglene om mellomnavn er fastsatt i navnelovens §16. Gyldenblå kan ikke brukes etter regelen i §16 første ledd nr. 1 til 4. Det er derfor nødvendig med løyve etter §16 tredje ledd for at det kan registreres som mellomnavn. Løyve kan gis når saksøkeren har ettervist at han (eller barnet) har en særskilt tilknytting til navnet enten etter den han ætter fra eller på annen måte. Den omstendighet at saksøkeren mener å ha særskilt tilknytting til navnet fordi han ser det som sitt eget åndsverk, og dessuten fordi han har nær tilknytting til Danmark, - der hans far kommer fra, - og der « Gylden » er utbredt i navnesammensetninger, er ikke nok. Det må kreves en særskilt tilknytting til et eksisterende navn.

       Norsk navnerett bygger på domisilprinsippet slik at vår navnelov gjelder alle som bor her i landet. Det er da norske myndigheter som avgjør hvilke navn som skal kunne føres inn i navneregisteret som en persons offentlige navn. Den omstendighet at barnet ved dåp i utlandet har fått et annet dåpsnavn, kan ikke være avgjørende for de norske navnemyndighetene.

       Rettens merknader:

       Navnelovens §14 fastsetter at de som har foreldreansvaret skal gi melding til folkeregisteret om det navn som er valgt for barnet. Navnet er således i utgangspunktet ikke avhengig av bevilling.

       Lovens §15 har materielle regler med begrensning i retten til å bruke fornavn.

       Lovens §16 har materielle regler om hvilke mellomnavn som kan brukes. Dessuten har departementet i §16, siste ledd fått fullmakt til å godkjenne andre mellomnavn enn dem man har krav på å få bruke direkte etter loven.

       Navnelovens §19 forutsetter at den som tar mot melding om navn, kan nekte å godta en melding og at nektingen kan påklages til departementet. Men det er ikke i loven gitt administrasjonen fullmakt til å avgjøre om forbudsreglene i §15 rammer et navn eller om navnet faller utenom de navn som §16 første ledd gir umiddelbar rett til å bruke. Domstolene antas derfor på fritt grunnlag å kunne ta standpunkt til hvilken betydning disse materielle regler får i det enkelte tilfelle for retten til navnevalg.

       Den som har sendt melding må kunne kreve dom for sin rett, dersom et innmeldt navn urettmessig er nektet registrert.

       Ad spørsmålet om fornavn.

       « Gyldenblå » har i seg selv en vakker klang, og er som saksøkeren påpeker ikke etisk støtende. Det er også menneskelig forståelig at en nybakt far, særlig om han er av kunstnerisk legning, føler behov for i navnevalget å gi uttrykk for den stemning han var i da meldingen om barnet kom.

       Det er ikke nødvendig for retten å vurdere ønskeligheten av en friere utvikling av vår navneflora. Spørsmålet er om det er fare for at navnet kan bli til ulempe for barnet. Begrensningen gjelder således ikke bare bastant byrdefulle navn, men også navn som kan gi mindre følbare ulemper, og det er nok at det er fare for slike følger.

       Sett på bakgrunn av norsk navnetradisjon er det neppe tvil om at så fargerikt
Side 35
og lyrisk navn som « Gyldenblå » kan bli til ulempe for barnet. Det stikker sterkt ut fra det tilvante at det er egnet å vekke oppmerksomhet. Det er dessverre slik at det som stikker seg ut kan gi grunnlag for erting og mobbing f.eks. i et leke- eller skolemiljø og på en slik måte at det kan bli særdeles ubehagelig.

       Retten er etter dette kommet til at Justisdepartementet har bygget på en riktig lovforståelse når navnet « Gyldenblå » er nektet ført inn i manntallet som fornavn.

       Når det gjelder spørsmålet om skrivemåten av « Frederic » er retten noe mer i tvil. Ulempene vil her gå mer på det praktiske plan. Retten er imidlertid enig med departementet i at det også må kunne tas hensyn til slike praktiske ulemper som en må regne med vil bli følgen av en skrivemåte som avviker fra tidligere kjente fornavn.

       Apostrofer forekommer relativt sjelden i norsk tekst. Det må derfor regnes med at folk flest har liten sans for slike tegn og tillegger dem liten oppmerksomhet. Det er derfor grunn til å tro at et slikt tegn i stor utstrekning vil falle bort i den daglige bruk av ordet. Hvorvidt en slik unøyaktighet i skrivemåten av et navn i det daglige liv vil føles som en ulempe, må til syvende og sist avgjøres av den som bærer navnet. Det må imidlertid antas at folk flest ergrer seg når de ser sitt navn skrevet feil. Og det må anses som en ulempe at den som legger vekt på å få sitt navn skrevet riktig, må gjøre rede for den spesielle bruk av apostrofen ved de forskjellige anledninger.

       Ulempene må etter rettens syn vurderes sammen med det som ønskes oppnådd ved en spesiell skrivemåte av et ellers kjent navn. Her er anført at man ønsker å sikre uttalelsen « Fred » og motvirke at det uttales « Fredd ». Retten vil anta at en konsekvent uttalelse innen familien og av gutten selv vil være bedre egnet til å sikre den ønskede uttalelse enn en apostrof.

       Retten finner etter dette at en apostrof som krevd kan bli til ulempe, og at det ikke kan antas å ha nyttevirkninger som oppveier ulempene.

       Retten finner derfor også på dette punkt å kunne slutte seg til Justisdepartementets standpunkt. I et spørsmål som dette hvor det er spørsmål om fortolkning av en rettslig standard, må det være grunn til å legge vekt på den praksis som følges av de administrative myndigheter som i første omgang er satt til å praktisere standarden.

       Ad spørsmål om mellomnavn.

       Det er på det rene at « Gyldenblå » er et mellomnavn som ikke kan kreves brukt etter navnelovens §16 første ledd. Retten til dette navnet krever løyve fra departementet etter §16 tredje ledd. Retten kan her prøve gyldigheten av Justisdepartementets avslag.

       Avslaget er gitt under henvisning til navnelovens §16, tredje ledd, og er begrunnet med at barnet etter den praksis som følges ikke har tilknytting til navnet.

       Retten kan ikke se at det foreligger noen feil ved saksbehandlingen som kan lede til ugyldighet. Begrunnelsen er snau og gir ikke holdepunkter for å vurdere den praksis som det vises til. Retten finner den likevel etter omstendighetene tilstrekkelig. Det er intet kommet fram som tyder på at avgjørelsen er vilkårlig.

       Retten finner også at avgjørelsen bygger på en riktig forståelse av loven. Det synes ikke tvilsomt at det i §16 tredje ledd er tenkt på allerede eksisterende navn. Det er da spørsmål om departementet i det hele tatt kan godta som mellomnavn et nyskapt navn eller navnekombinasjon. Og det ville i hvert fall være klart selvmotsigende om et navn som etter lovens §15 nr. 1 ikke kan velges som
Side 36
fornavn, ble tillatt som mellomnavn ved løyve etter lovens §16 tredje ledd.

       Retten finner etter dette at Justisdepartementets nekting av løyve etter navnelovens §16 tredje ledd er gyldig.

       Saksøkte blir etter dette å frifinne.

       Som det går fram av det foranstående har retten vært i noen tvil når det gjaldt skrivemåten av « Frederic ». Etter omstendighetene finner retten derfor ikke å burde idømme saksomkostninger. - - -



Sist oppdatert 20. mai 2005