hele dokumentet utskriftsvennlig versjon

Høyesterett - dom


INSTANS:Høyesterett - dom
DATO:1946-07-12
PUBLISERT:Rt-1946-818
STIKKORD:Landssvikanordningen m.m.
SAMMENDRAG:Kjent person innen musikklivet som var medlem av N.S. og Norges SS, i artikler hadde forherliget frontkjemperbevegelsen og N.S., og hadde deltatt i « kulturtinget » dømmes til tvangsarbeid i 4 år og tap av de landssvikanordningen §11 nr. 1-5, 7 og 8 nevnte rettigheter. - « Kulturtinget » ansees som et ledd i det planlagte « Riksting » og deltagelse i « kulturtinget » rammes av straffeloven §98. Medlemskap av « kulturrådet » går derimot ikke inn under nevnte paragraf.

Henvisninger: lov-1902-05-22-10-§98 (Strl §98), lov-1944-12-15-§11 (Landssvikanordningen §11). lov-1944-12-15-.

SAKSGANG:L.nr. 204/1946
PARTER:Statsadvokat B. Bull, aktor mot A (forsvarer høyesterettsadvokat Jon Simonsen).
FORFATTER:Evensen, Berger, Soelseth, Larssen og justitiarius Stang.

Henvisninger i teksten: lov-1902-05-22-10-§11 (Strl §11), lov-1902-05-22-10-§36 (Strl §36), lov-1902-05-22-10-§62 (Strl §62), lov-1902-05-22-10-§86 (Strl §86), lov-1930-06-06-17 (Åvl), lov-1930-07-06-17, lov-1944-12-15-§15 (Landssvikanordningen §15), lov-1944-12-15-§51 (Landssvikanordningen §51)





hyper-til

       Dommer Evensen: Eidsivating lagmannsrett avsa den 7 november 1945 dom med sådan domsslutning:

       « Tiltalte A dømmes for forbrytelse mot straffelovens §§86 og 98, jfr. §62 og provisorisk anordning av 3 oktober 1941 og provisorisk anordning av 15 desember 1944 (landssvikanordningen) §51 til tvangsarbeid i 5 år og 6 måneder med fradrag av 183 dager for varetektsfengsel. Han dømmes dessuten til en bot til statskassen kr. 5000.

       For en tid av 10 år fradømmes tiltalte de i landssvikanordningens §11 nr. 1-5, 7 og 8 nevnte rettigheter.

       Hos tiltalte inndras etter straffelovens §36 og landssvikanordningens §15 til fordel for statskassen kr. 5 280.

       I erstatning til statskassen for saksomkostninger betaler tiltalte kr. 100. »

       Saksforholdet og domfeltes personlige forhold fremgår av lagmannsrettens domsgrunner.

       Tiltalte har påanket dommen til Høyesterett. Anken gjelder lovanvendelsen og straffutmålingen.

       Hva lovanvendelsen angår, refererer anken seg til anvendelsen av straffelovens §98. Tiltalte anfører herom i ankeerklæringen: « Jeg mener det er gal lovanvendelse når lagmannsretten går ut fra at det « Kulturtinget » den fant det bevist at jeg var med på « var et ledd i det riksting som Quisling flere ganger omtalte og som fullstendig ville endre gjeldende statsforfatning ». En naturlig oppfatning av det som ble referert i Quislings tale 25 september 1942 var etter min mening at « Kulturtinget » nettopp ikke var noe ledd i Quislings politiske planer. Det kan derfor ikke være riktig å henføre mitt fremmøte som en forbrytelse mot straffelovens §98. At min deltagelse som musikkyndig medlem av Statens kulturråd er en forbrytelse mot straffelovens §98 mener jeg også er uriktig. »

       For så vidt tiltaltes deltagelse i Kulturtinget angår, antar jeg at anken må forkastes. Etter Nasjonal Samlings program, Quislings og partimedlemmers artikler og taler gjengitt i dagspressen er det en notorisk kjensgjerning at partiet hadde til formål å endre den gjeldende statsforfatning, dels ved å innføre det såkalte førerprinsipp og dels ved å erstatte Stortinget med det såkalte Riksting, hvis sammensetning og myndighetsområde var bestemt av helt andre prinsipper enn de som vår gjeldende statsforfatning hviler på. Etableringen av Kulturtinget var et ledd i dette arbeid. Jeg henviser her til N.S.'s program hvor det heter: « Nasjonens kultur- og
Side 819
næringsliv organiseres i selvstyrende legalisert yrkeslag (laug) som danner bindeledd mellom den enkelte og staten, under statens kontroll », og til Quislings i ankeerklæringen nevnte tale på det såkalte førerting den 25 september 1942. I denne siste anføres det blant annet: « Vi styrte derfor like løs mot målet. Vi krevde en handlekraftig nasjonal riksregjering uavhengig av partipolitikk, og at Stortinget ble erstattet av et riksting sammensatt av faglige delegerte for det arbeidende folk og ikke av partipolitikere. - - - Gjennomføringen av nyordningen er no så langt framskreden at vi kan organisere et kulturting av representanter for kulturlivets forskjellige områder og organisasjoner, og delegere til behandlingen av visse faglige kulturpolitiske oppgaver. » Så langt som til å etablere og organisere et riksting kom partiet ikke, men av N.S. program og hva der ellers er dokumentert av artikler og taler var det på den tid kulturtinget ble etablert meningen at kulturtinget skulle utgjøre en egen avdeling av rikstinget. I en utredning av mars 1944 av kulturtingets såkalte organisasjonsutvalg anføres der således:

       « Av forarbeider av verdi for utvalget foreligger der lite. Utvalget er kjent med de drøftelser som fant sted i og gjennom Innenriksdepartementet høsten 1942, da man undersøkte muligheten for å sammenkalle et riksting. Forutsetningene for arbeidet den gangen har imidlertid etter Førerens tale 25 september 1942 endret seg så vesentlig at de resultater man da kom til, ikke lenger kan brukes annet enn som et utgangspunkt. Man finner dog, på grunn av sakens forfatningsrettslige side å burde referere et dengang*) utarbeidet utkast til « kunngjøring fra Ministerpresidenten om Rikstinget.

       * » Uthevet her.

       §1. Nasjonens kultur- og næringsliv samordnes i selvstyrende yrkes- og næringsforbund, som danner bindeleddet mellom den enkelte og staten, under statens kontroll.

       §2. Folket utøver sin innflytelse på rikets styre gjennom Rikstinget.

       §3. Rikstinget består av to avdelinger, et Næringsting og et Kulturting.

       §4. Næringstinget og Kulturtinget utgår fra legaliserte arbeids-, nærings- og kulturorganisasjoner.

       §5. Antall representanter skal være 120 i Næringstinget og 80 i Kulturtinget.

       §6. Det tilkommer Rikstinget å pålegge skatter, avgifter, toll og andre offentlige byrder. Ministerpresidenten kan i påtrengende tilfeller gi midlertidige bestemmelser.

       §7. Andre saker av særlig viktighet kan forelegges Rikstinget eller en av dets avdelinger til uttalelse før de avgjøres.

       §8. Hvis lovforslag forelegges Rikstinget eller en av dets avdelinger, blir forslaget enten å bifalle eller å fraråde.

       §9. Partiets riksledere, ministre og andre som Ministerpresidenten bestemmer kan møte i Rikstinget og dets avdelinger. Andre kan av presidenten for Rikstinget eller en av dets avdelinger innkalles for å utrede særlige spørsmål.
Side 820

       §10. Rikstinget innkalles av Ministerpresidenten og blir samlet så lenge han finner det nødvendig.

       §11. Regelene om Rikstingets nærmere sammensetning og virkemåte fastsettes ved lov og iøvrig i tingets forretningsorden. »

       Etter det således foreliggende kan det ikke stille seg tvilsomt at etableringen av kulturtinget var et ledd i N.S.'s forsøk på ved ulovlige midler å endre rikets statsforfatning, og da lagmannsretten også har funnet det bevist at tiltalte har forstått dette, er tiltaltes deltagelse i kulturtinget med rette ansett som medvirken til overtredelse av straffelovens §98. Jeg henviser til lagmannsrettens anførsel: « Heller ikke kan retten være i tvil om at tiltalte har forstått at Kulturtinget var et ledd i det Riksting som Quisling flere ganger omtalte og som fullstendig ville endre den gjeldende statsforfatning. »

       Spørsmålet om domfeltes medlemskap i det såkalte kulturråd i relasjon til straffelovens §98 står etter min mening i en annen stilling. Allerede loven om åndsverker av 6 juli 1930 foreskriver opprettelse av et sakkyndig råd til å bistå Kirkedepartementet med de gjøremål som etter loven tillå departementet. Tiltalte var medlem av dette råd da krigen inntrådte. Da Kulturdepartementet senere opprettet det såkalte konsultative råd, som igjen ble erstattet av Statens Kulturråd, ligger det nær å betrakte disse som avløsere av det i åndsverkloven omhandlede råd. Av hva der er opplyst om Kulturrådets myndighetsområde kan jeg heller ikke se at rådet var tillagt funksjoner som med rette kan karakteriseres som tilsiktende angrep på statsforfatningen. Jeg finner derfor at dommen bør oppheves for så vidt tiltaltes medlemskap av Kulturrådet er ansett som overtredelse av straffelovens §98.

       Jeg går deretter over til anken over straffutmålingen. Tiltaltes innmeldelse i N.S. og Norges SS, hans artikkel: « Hvorfor jeg er medlem av N.S. », artikkelen « Min mening om Den norske legion » og deltagelse i kulturtinget krever streng reaksjon og særlig forherligelsen av frontkjemperbevegelsen tyder ikke på at tiltaltes opptreden som han sier kun har vært bestemt av faglige interesser. Jeg finner likevel lagmannsrettens straffutmåling for streng. Jeg anser en frihetsstraff på 4 års tvangsarbeid for passende. I betraktning av den forholdsvis lange frihetsstraff og hensett til tiltaltes formuesforhold og fremtidsutsikter, samt den inndragning han er ilagt, antar jeg videre at boten bør sløyfes. Til å endre rettighetstapets omfang finner jeg ikke føye.

       Det er opplyst at tiltalte ble løslatt fra varetektsfengslet den 30 mars 1946. I frihetsstraffen vil derfor ytterligere fragå 143 dager.

       Jeg stemmer for sådan

domsslutning:

       Lagmannsrettens dom oppheves for så vidt domfelte er dømt etter straffelovens §98 for å ha vært medlem av Statens kulturråd. For øvrig endres dommen slik at frihetsstraffen fastsettes til tvangsarbeid i 4 - fire - år med fradrag av ytterligere 143 - et hundre og tre og firti - dager for varetektsfengsel og at boten bort faller.
Side 821

       Dommer Berger: Jeg er i det vesentlige og resultatet enig med førstvoterende.

       Dommerne Soelseth og Larssen og justitiarius Stang: Likeså.

       Av lagmannsrettens dom:

       Tiltalte nr. 2, A er født *.*. 1888. Han er komponist og musikkanmelder. Han har et barn å forsørge, 17 år gammel, bor Bærum, eier 5000 kroner i bankinnskudd og en eiendom i Bærum taksert til 30 000 kroner og belånt med 15 000 kroner. Tiltalte er ustraffet. - - -

       For tiltalte nr. 2 A:

       1. Tiltalte meldte seg inn i Nasjonal Samling i oktober 1941 og har stått som medlem inntil frigjøringen.

       2. Han meldte seg i mars måned 1942 inn i Norges SS og betalte kontingent for noen måneder.

       3. Han var fra oktober 1940 til februar/mars 1941 medlem av Kulturdepartementets konsultative råd i musikkspørsmål.

       4. Han var september 1942 til frigjøringen medlem av « Kulturtinget » og Statens « kulturråd ».

       5. Han skrev 6 januar 1942 en artikkel i « Fritt Folk » « Min mening om Den norske legion » som inneholdt en forherligelse av den som gjorde krigstjeneste på tysk side.

       6. Han skrev i februar-mars 1944 en artikkel « Hvorfor jeg er medlem av N.S. » som gjennom Norsk Artikkeltjeneste ble sendt rundt til pressen til offentliggjørelse 4 mars 1944 og som inneholdt en forherligelse av « den nasjonale sosialisme ». - - -

       Statsadvokaten har i saken mot tiltalte nr. 2 frafalt tiltalebeslutningens nr. 3.

       Retten finner det godtgjort at tiltalte har forholdt seg som beskrevet i tiltalebeslutningen. For øvrig bemerker retten:

       Tiltalte er en av landets fremste musikkpersonligheter med et kjent navn både innenlands og utenlands. Han har innehatt flere tillitsposter innen musikkorganisasjonene.

       Retten anser det bevist at tiltalte i oktober 1940 på anmodning av Kulturdepartementet gikk inn som medlem av det konsultative råd som departementet hadde opprettet. Tiltalte var imidlertid misnøyd med arbeidsordningen og andre forhold innen rådet så han trådte ut i februar-mars 1941. Tiltalte var sterkt opptatt av spørsmålet om kunstens og spesielt musikkens stilling under okkupasjonen og rådførte seg med forskjellige personer, særlig med komponisten Chr. Sinding som var medlem av N.S. Tiltalte var redd for at mindreverdige musikere ville nytte anledningen til å trenge seg frem til ledende stillinger og mente også at det var fare for at tysk innflytelse ville gjøre seg for sterkt gjeldende. Dette ville etter hans oppfatning bli en nasjonal ulykke som han måtte avverge ved ethvert middel. Han kom da til det resultat, sterkt tilskyndet av Chr. Sinding, at han burde melde seg inn i N.S. for på den måte å kunne øve innflytelse på utviklingen og selv innta en ledende stilling hvor han kunne avverge den fare som han mente truet musikklivet.

       Retten anser det godtgjort at tiltalte som selv har uttalt at han misbilliget Quislings opptreden 9 april 1940 har vært seg bevisst at N.S.
Side 822
støttet fienden i den pågående kamp mellom Norge og Tyskland. Han ble også fra mange holdt advart mot å melde seg inn i N.S. Når han allikevel gjorde det var det fordi han mente at Tyskland etter all sannsynlighet ville vinne krigen og at det derfor gjaldt å avfinne seg på beste måte med fienden, særlig fordi han på den måten kunne gagne musikken som for ham var av avgjørende viktighet. Etter anmodning av Gudbrand Lunde trådte han i 1942 inn som medlem i Statens kulturråd der de andre medlemmer var fremtredende og kjente nazister og han var med på Kulturrådets beslutning om å utdele kulturpris til Halvdan Strøm og Herman Harris Aall. Retten anser det også bevist at han var med på Kulturtinget i september 1942. Heller ikke kan retten være i tvil om at tiltalte har forstått at Kulturtinget var et ledd i det Riksting som Quisling flere ganger omtalte og som fullstendig ville endre den gjeldende statsforfatning. Det er videre på det rene at tiltalte den 6 januar 1942 skrev en artikkel i « Fritt Folk » med overskrift: « Min mening om Den norske legion » sålydende: « Den norske legion er vår stolhet i dag og vårt håp i framtiden, ved sitt mot og sin tro på framtiden men framfor alt ved sin offervilje står de norske legionærer som et lysende eksempel for oss alle. » Artiklen var underskrevet med fullt navn og forsynt med tiltaltes billede. Retten anser det bevist at tiltalte da han skrev artikkelen visste at Den norske legion ble satt inn i kampen mot Russland som dengang var Norges allierte. 4 mars 1944 skrev tiltalte en artikkel med titel: « Hvorfor jeg er medlem av N.S. » Artikkelen ble gjennom Norsk Artikkeltjeneste sendt rundt til pressen forsynt med tiltaltes underskrift. Den inneholder en forherligelse av « den nasjonale sosialisme » som det eneste som kan redde vårt land og vårt folk. Tiltalte har gjort gjeldende at han med den nasjonale sosialisme ikke har ment nasjonalsosialismen, men retten kan ikke feste tiltro til denne forklaring og i alle fall måtte enhver leser oppfatte det som en forherligelse av nasjonalsosialismen.

       Retten anser det bevist at tiltalte da han skrev den første artikkel var klar over at han derved støttet frontkjemperbevegelsen og ved den annen artikkel støttet N.S.

       Etter det retten har ansett bevist vil hele tiltaltes forhold rammes av straffelovens §86 da han ved sine handlinger forsettlig har ytet fienden bistand i råd og dåd under den pågående krig mellom Norge og Tyskland. Retten finner også at hans medlemskap i Nasjonal Samling, hans deltagelse i Kulturtinget og Kulturrådet og hans artikkel av 4 mars 1944 rammes av straffelovens §98 da han ved disse handlinger forsettlig har medvirket til at rikets statsforfatning blir endret.

       Ved fastsettelsen av straffen tar retten hensyn til at tiltalte ved å melde seg inn i N.S. og ved å forherlige frontkjemperbevegelsen og N.S. har ytet partiet stor tjeneste da han måtte vite at hans medlemskap og hans handlinger var en god propaganda fordi han hadde en så fremtredende plass i kunstnerlivet. I formildende retning er det tatt hensyn til at tiltalte under sin virksomhet i Kulturrådet bare har tatt saklige hensyn og utvilsomt har hindret tiltak som ville virket skadelig på musikklivet. Han fikk således hindret at Sülow Kreutz ble utnevnt som æresprofessor i musikk. Han fikk også hindret forsøk på å komme til livs det musikkliv som ble drevet under okkupasjonen.

       Tiltalte har gjort gjeldende at hans handlinger har vært diktert av
Side 823
interesse for musikken, men etter rettens mening kan dette ikke unnskylde det forræderi overfor fedrelandet som han har gjort seg skyldig i.

       Tiltalte vil derfor bli dømt etter straffelovens §§86 og 98 sammenholdt med §62. Straffen fastsettes som tvangsarbeid med fradrag for varetektsfengsel siden 9 mai 1945. Det er også nedlagt påstand om bøtestraff. Denne påstand blir tatt til følge.

       Under hensyn til tiltaltes formuesforhold hvoretter han antagelig har en netto formue av vel 20 000 kroner settes bøtestraffen til 5 000 kroner. Han har fra høsten 1942 hatt en inntekt av kr. 300 pr. måned som medlem av Kulturrådet. Denne inntekt vil etter straffelovens §36 og landssvikanordningens §15 bli inndratt med et beløp av kr. 5 280, det skatten er trukket fra.

       Tiltalte vil dessuten bli fradømt de i landssvikanordningens §11 nr. 1-5, 7 og 8 nevnte rettigheter i ti år, jfr. anordningens §51. - - -



Sist oppdatert 19. mai 2005