Hjemmeside for Ole Anders Røberg
Denne hjemmesiden ble først laget da jeg var hovedfagsstudent i historie. Den har forandret seg mye siden det og inneholder nå stort sett min CV, noen opplysninger om det arbeidet jeg nå er engasjert i og litt om hovedfagsoppgaven: "Vitenskap i krig og fred" - Astrofysikeren Svein Rosseland i norsk forskningspolitikk 1945-1965. Dersom du ønsker å se min CV eller opplysninger om hovedoppgaven kan du trykke på en av linkene nedenfor:
For tiden arbeider jeg som vitenskapelig assistent ved Forum for Universitetshistorie ved Historisk Institutt, UiO. Fra høsten 2000 til februar 2001 arbeidet jeg med et prosjekt som hadde som mål å finne ut hvor mye arkivmateriale som er tilgjengelig ved Det matematiske fakultetets institutter for fremtidig ordning, overlevering og bruk i historiefaglig forskning. Dette arbeidet viste seg å være svært omfattende og komplekst. Arkivmateriale og arkivstykker fra de forskjellige instituttene er både mangelfulle og til dels dårlig ordnet. En spennende og nødvendig del av arkivletingsarbeidet, som jo besto av mye kontakt med støv og rot, var å samtale og samarbeide med forskjellige personer som har oversikt over eller opplysninger om arkivmateriale etter enkeltpersoner, forskningsgrupper eller institutter. Gjennom disse samtalene, som jeg skrev ned, kom det frem både stykkevise og mer helhetlige opplysninger om forskjellige aspekter ved Det matematiske fakultetets liv og historie. Arbeidet munnet ut i en rapport som nå er tilgjengelig ved Forum for Universitetshistorie.
Fra februar til oktober 2001 arbeidet jeg som vitenskapelig assistent og delforfatter på et jubileumsskrift for Institutt for eksperimentell medisinsk forskning (IEMF) ved Ullevål Sykehus i anledning dette instituttets 50 årsjubileum. Mine medarbeidere var historikerne John Peter Collett og Per Haave. Arbeidet endte i en bok med tittelen: Kunnskap i vekst - Institutt for eksperimentell medisinsk forskning gjennom 50 år, som tilslutt ble på 170 sider. Boken ble anmeldt i Tidsskrift for den norske lægeforening før jul 2001 (nr. 30/2001), og mottagelsen var bra både der og hos oppdragsgiverne ved instituttet. Dette var vi i forfattergruppen svært glad for, fordi det å sette seg inn i og skrive om fagfeltet medisinsk forskning var både krevende og til tider frustrerende i forhold til en fagterminologi og saksfelter som historikere ikke uten videre ikke har lett tilgang til. Når det er sagt skal det sies at arbeidet viste seg å bli temmelig interessant i skjæringspunktet mellom den historien som kunne bygges ved hjelp av kildemateriale fra forskjellige arkiver og det som kunne hentes ut fra en lang rekke samtaler med forskjellige personer tilknyttet IEMF, samtaler som jeg gjennomførte på våren og forsommeren 2001. Etter godt og vel et halvt år med til tider nokså intensivt arbeid klarte vi i forfattergruppen å møte fristen, jubileet ble markert 17. oktober 2001, og levere produktet med et resultat som vi kunne stå inne for kvalitetsmessig. Prosjektet hadde små rammer både tidsmessig og økonomisk, og vi var svært fornøyde med å klare å etablere en nokså sammenhengende historie om virket ved IEMF gjennom et halvt århundre, og om instituttets stilling innen og i forhold til medisinsk forskning i Norge i denne tidsperioden, selv om arbeidet åpnet for stadig nye og interessante perspektiver på norsk medisinsk vitenskap som det kunne vært interessant å forfølge. Boken er tilgjengelig for salg ved Institutt for eksperimentell forskning og noen eksemplarer er trolig lagt ut for salg på Akademika.
Etter arbeidet med IEMF-historien fikk jeg mulighet til å omarbeide hovedoppgaven "Vitenskap i krig og fred" før den ble trykket i Forum for Universitetshistories hovedoppgaveserie i desember 2001. Dette var en kjærkommen anledning til å gjøre hovedoppgaven mer utfyllende, lesbar og ikke minst riktigere på enkelte punkter. Hovedoppgaveutformingen var et tungt arbeide på mange måter, og resultatet er etter min mening svært interessant. Det er interessant ikke bare når det gjelder forholdene innen forskningspolitisk virke i Norge etter andre verdenskrig, men også i forhold til større samfunnsperspektiver om hva som ble oppfattet som grunnleggende drivkrefter innen økonomisk utvikling av viktige aktører på utredningsplan og i visjoneringer av et moderne Norge. Men resultatet ble alt i alt noe mindre tilfredsstillende enn jeg hadde håpet, og det nye trykket av oppgaven er en forbedring av mange elementer selv om det ikke er snakk om noen større forandringer av hovedtrekkene. Det nye opptrykket, som selvfølgelig anbefales for de som ønsker å lese om Svein Rosseland som forskningspolitiker, er tilgjengelig ved Forum for Universitetshistorie og noen eksemplarer kan kanskje oppdrives ved Akademika.