DETTE SKAL VI GREIE!
Et hefte med tips og løsninger som kan gi eldre glede av
Informasjonsteknologien
Eldres IT-forum 1999
Dette er en samling tips og løsninger om hvordan en kan få eldre mennesker til å ha glede av moderne informasjonsteknologi (IT), og da særlig Internett. Den er satt sammen av en arbeidsgruppe i "Eldres IT-forum", som en oppfølging av arbeidet med forumets sluttrapport "De eldre i informasjonssamfunnet", med undertittel "81 år - men bruk for datamaskin". Sluttrapporten gir en oversikt over mange av de forhold som er viktige for eldres bruk av IT, og anbefales varmt som bakgrunn for det mere praktiske arbeid med å få eldre med som aktive deltakere i informasjonssamfunnet. Denne samlingen retter seg mot ildsjelene, og de mange organisasjoner og grupper som føler ansvar for å gjøre dagliglivet bedre for de eldre, også ved å gi opplæring og å vekke interesse for å bruk av datamaskiner.
Som motto i sluttrapporten skrev vi om bruk av data: Det gir meg
- lette i hverdagen
- god kontakt
- masse informasjon
- mye moro
Dette gjelder i høyeste grad også når
vi nå gir mere praktiske råd om hvordan dette kan gå
til. (Se også rådene i sluttrapporten).
Arbeidsgruppen "Eldres IT-Forum".
At folk tror datamaskiner er vanskelige å bruke, sliter med gamle forestillinger fra mange ti-år tilbake. Etter at den moderne PC-en ble alminnelig, har hvert år sett nye forenklinger i bruken. Økt maskinkraft hvor programvaren etterhvert kan ta hånd om mere og mere av de minst brukervennlige funksjonene, gir dagens maskiner nye, lettbrukte og spennede tilbud både til profesjonelle brukere og til egen, privat bruk. At bruken må være enkel er lett å forstå når man ser en PC på nær sagt enhver arbeidsplass i moderne bedrifter, og det svære marked for maskiner og tjenester, ikke minst på Internett, som daglig presenteres i media.
Og ingen skal la seg skremme av fag-utrykk. Tenk
hvor lett det egentlig er å kjøre bil, selv om vi også
der bruker et utall fagutrykk oftest av utenlandsk opprinnelse, clutch,
gear osv. Dessuten er uvettig bilbruk farlig, mens å bruke en datamaskin
feil har få konsekvenser. Kanskje man kan miste litt data, men går
maskinen i stå, lærer en fort å få den igang igjen.
Og selve maskinen, med det meste av det utstyret og den programvaren man
trenger, koster jo ikke mere enn en (riktignok dyr) TV eller et større
stereoanlegg. Med andre ord, sett igang.
Eldre opplever i dag tekniske utfordringer som var ukjente for bare 10 år siden. Utviklingen fortsetter i stadig raskere tempo. Enten det er fysisk skrøpelighet, eller det er elektronisk motvilje som utlukker enkelte eldre, kommer på ett ut. Teknikken i seg selv utgjør ingen fare. Med opplæring, tilgjengelighet vil også eldre komme over den terskelen som fordommer og uvilje representerer.
I forretningene finner du ikke lenger prislapper på varene, men strekkoder som leses av et elektronisk øye i kassen. Overføring til bankkonti, betaling av regninger kan du ikke lenger gjøre i skranken. Du må bruke telefon. Har du da et telefonapparat uten * og ? taster er du hjelpeløs. Bankene legger ned filialer, det samme skjer med postkontorene. Det blir stadig mindre mulighet til å bruke kontante penger. Du tvinges over til minibanker og kø-systemer. Du henvises til bankkort, telefonkort, bensinkort og parkeringsautomater, adgangskort for hus og biler. Den nye teknikken skaper ikke bare muligheter den skaper også utrygghet. Vaskemaskiner og mikrobølge-ovner inneholder små datamaskiner som må programmeres av brukeren. At det ikke er enkelt, vet alle som har prøvd å programmere en videospiller. Mobiltelefoner er blitt alle manns eie.
Det går en datavind over landet - et utall
av datakurs holdes. Vi tror at innen utgangen av året vil 100.000
eldre gå, eller ha gått på kurs. Det som i første
omgang er aktuelt for eldre å lære er å bli fortrolig
med Internett, fordi dette er interessant og lett å lære. Eleven
kan straks glede seg over konkrete resultater.
Informasjonsteknologien opphever alle geografiske avstander. Den er uavhengig av tid og sted. Informasjonsteknologien er internasjonal. Den kjenner ingen landegrenser, eller politiske systemer.
Alle har adgang til å få sin egen e-postadresse. Ut fra denne adressen kan du både sende og motta brev fra hele verden.
Internett har et system WWW (verdensveven) som gjør
at du hjemmefra kan hente inn informasjon fra hele verden. Det blir sagt
om Internett at det flommer over av pornografi, at det er bare for eksperter
og at Internett er et upersonlig medium. Dette er bare halve sannheter.
Aldri før har vi sett et nytt medium som har hatt et så bredspektret
sosialt tilbud uansett om du vil drive slektsforskning eller frimerkesaling,
eller bare vil snakke med noen.
Internett er et verdensomspennende datanettverk som gjør det mulig å kommunisere med andre, ta imot og selv legge inn informasjon. Det hele startet som militær forskning i USA. Deretter kom universitetene og utdanningssektorene for fullt, og nå er resten av verden kommet med: bedrifter, organisasjoner, myndigheter og privatpersoner. Internett forbinder mennesker og maskiner over hele verden for utveksling av informasjon på en rask og rimelig måte. Ingen eier Internett. Nettet består av millioner av uavhengige nettverk som drives uten styring av noen overordnet instans. Alle nettene er bundet sammen med telefoner og satellittforbindelser. For brukerne, er dette ett nett.
Ingen vet hvor stort nettet er. I 1999 var det ca. 30 millioner maskiner og et sted mellom 200 og 400 millioner mennesker som brukte nettet. Veksten av antallet brukere er ca. 10 prosent hver måned på verdensbasis. Informasjonsmengden som ligger inne på nettet, øker med 400 prosent hvert år. I Norge er det 1.34 millioner brukere inne på nettet hver uke. Nettavisen "Treffpunkt" som sprang ut av Eldres IT-forum, nådde 500.000 "treff" - en måned etter åpningen.
Hva kan du bruke Internett til?
Internett er en port inn til en verden som interesserer eldre. Det gir nye venner, nye kunnskaper, nye interesser, berikende hobbyer. Begrepet "livslang læring" skal oppfattes bokstavelig. Du kan kjøpe varer, bestille bøker, lese aviser, planlegge reiser og tegne forsikringer fra PC-en hjemme. Alt det du finner i bokhandlene, arkiver, kunstgallerier, radio, TV, kiosker, butikker, konsertsaler og mange andre steder, vil du også kunne finne på Internett, likedan informasjon om rettigheter og regelverk. Du kan slå opp i Norges Lover og ta utskrift av tekstene. Du kan kontakte diskusjonsgrupper om alle tenkelige tema. Det var over 5000 diskusjonsgrupper med over 18 millioner innlegg så tidlig som i 1994.
Hver 4. norske kommune var i 1999 tilknyttet Internett. Det gjelder åpningstider for kommunale kontorer, besøkstider på institusjoner, informasjon om vegtrafikk og rutetider for offentlig kommunikasjon. Og ikke minst interessant er den politiske informasjonen fra egen kommune der formannskap, kommunestyret og de politiske partiene legger ut planer og dokumenter med sikte på å komme i kontakt med befolkningen. Høsten 1999 kunne du delta i valgdiskusjoner på NRKs sider i verdensveven.
Nytt er det kanskje at "Treffpunkt" skal fungere
som et bindeledd for arbeidsmarkedet for eldre.
1.juni 1997 oppnevnte statsråd Bendik Rugaas en arbeidsgruppe "Eldres It-Forum". Gruppen avga sin innstilling i juni 1998 "De eldre i informasjonssamfunnet". Denne innstillingen bør alle skaffe seg når de planlegger å starte dataopplæring. Innstillingen kan rekvireres fra: Statens trykksakekspedisjon ved å oppgi tittel og koden P-0872. Innstillingen kan også hentes ned fra Internett gjennom ved å åpne en av lenkene ovenfor.
Funksjonstiden for Eldres IT-Forum er forlenget ut
året i år, med nytt mandat. I tillegg til etablering av Eldreavisen
skal forumets medlemmer holde foredrag og ha kontakt med lokalmiljøer
som trenger råd og vegledning. Vi skal jobbe aktivt mot næringslivet
for å øke forståelsen av eldres ressurser i arbeidslivet,
informere om eldres personlige behov for informasjonsteknologien i ulike
sammenhenger, og være pådriver overfor myndighetene. De som
ønsker besøk må gjerne ta kontakt. Dessverre har vi
ingen økonomi så arrangørene må dekke reise og
opphold og et symbolsk honorar.
Den 27. januar i år trykket statsminister Kjell Magne Bondevik på knappen og fikk eldreavisen "Treffpunkt" ut på Internett. Du kan finne den under adressen: www.treffpunkt.no.
Treffpunkt bringer oppdaterte og ajourførte informasjoner fra dag til dag. Avisen er en realisert kongstanke av formannen i de Eldres IT-forum, Per Øyvind Heradstveit, med ham som redaktør. De som besøker Eldreavisen, skal vite at de hver dag får vesentlig stoff som har direkte betydning for deres dagligliv. I prinsippet fungerer Treffpunkt som en vanlig avis med informasjoner over et bredt spektrum med mennesker over 55 år som særlig målgruppe.
Avisen er redigert slik at når du er inne og
ser forsiden på skjermen, er du kommet inn gjennom porten og Nettet
er ditt. Ut fra lenker på venstre side på skjermbildet kan
du navigere deg frem til dit du vil.