For første gang er det gjort en omfattende kartlegging av antioksidantinnholdet i frukt, bær, grønnsaker, røtter, korn, nøtter, bønner og erter. Vi har analysert flere hundre matplanter fra tre forskjellige kilder spredt over hele verden. Tidligere er det analysert enkelte antioksidanter i de fleste matvarer, men siden det finnes hundrevis av antioksidanter har man tidligere ikke visst hva et antioksidant-rikt kosthold er. Ut fra de resultatene som nå er publisert, er det nå mulig å beregne hvor mye antioksidanter en person spiser – så sant man har de aktuelle kostholdsopplysningene. Dermed kan man også finne ut i hvilken grad antioksidanter beskytter mot for eksempel kreft og hjerte-karsykdom. Man vet jo at frukt og grønnsaker beskytter, men det er ikke direkte bevist at det er antioksidanter som er årsaken.
 

- Last ned artikkelen publisert i Journal of Nutrition

Overaskende resultater
Våre resultater er publisert i marsutgaven av tidsskriftet Journal of Nutrition. Målingene av antioksidantinnholdet i plantematvarer gir til dels overraskende resultater. Nyper og valnøtter kommer i en klasse for seg med svært høyt antioksidantinnhold. Dessuten er nesten alle bær stappfulle av antioksidanter. I toppgruppen med mer enn 5 mmol antioksidanter per 100 gram kommer: Nyper, valnøtter, krekling, blåbær, bjørnebær, kirsebær, solsikkefrø, solbær og tyttebær. Gulrøtter som er stappfulle av betakaroten og andre karotener, har likevel ikke så høyt antioksidantinnhold totalt. Alt i alt varierer antioksidantinnholdet i planter svært mye. I de plantene som inneholder mest, er det 4000 ganger mer enn i de plantene som inneholder minst. Bare innen grønnsaksgruppen varierer mengden antioksidanter med en faktor på 100.

Bær er stappfulle av antioksidanter
Bær viser seg å være en skattkiste når det gjelder antioksidanter. Ville nyper har et svært høyt innhold, opptil 40 mmol. Krekling, blåbær, solbær, surkirsebær, ville bjørnebær, villjordbær, hagebjørnebær, tyttebær og tranebær er alle svært rike på antioksidanter med et innhold fra 5 til 9 mmol per 100 gram. Også dyrkede jordbær og amerikanske, dyrkede blåbær har et høyt innhold.

Frukt er rike på antioksidanter
Granateple inneholder enorme mengder antioksidanter: 11,33 mmol per 100 gram. Generelt har sitrusfrukter et høyt innhold med rundt 1 mmol per 100 gram. Også druer, plommer, ananas, dadler og kiwi kommer bra ut med et innehold fra 0,83 til 1,45 mmol. Pærer, kokebananer og meloner kommer nederst med 0,04 til 0,18 mmol.

Nøtter, frø og tørkede frukter
Valnøtter scorer høyt med over 20 mmol antioksidanter per 100 gram. Blant alle plantematvarene som ble analysert, rangeres de derfor som nummer to etter nyper. Solsikkefrø inneholder også store mengder med 5,39 mmol. Hasselnøtter, mandler og cashewnøtter kommer derimot ikke så høyt opp. Blant de tørkede fruktene kom aprikos og plommer best ut, innholdet ser ikke ut til å tape seg under tørkingen. Antioksidant-innholdet i rosiner var derimot betydelig lavere enn i friske druer.

Grønnsaker
Innholdet av antioksidanter i grønnsaker varierer svært mye, med en faktor på 100. Bare innenfor kålfamilien er det store variasjoner. Grønnkål er imidlertid den planten som kommer på grønnsakstoppen, men chilipepper, rødkål, paprika, persille, artisjokk, rosenkål og spinat er også rike på antioksidanter med et innhold fra 0,98 til 2,65 mmol per 100 gram. Rødkål inneholder 1,88 mmol og hvitkål 0,09 mmol per 100 gram. Nederst på stigen kommer endiver, hvitkål, squash, fennikel, agurk og zuccini med 0,02 til 0,10 mmol.

Mel og korn
Bygg, millet og havre inneholder mest antioksidanter. Sammalt mel inneholder naturlig nok mer antioksidanter enn hvitt mel, der innholdet er halvert eller redusert ned til 25 prosent i noen tilfeller. Hvis man bare tar for seg hvitt mel, inneholder maismel mest antioksidanter, fulgt av byggmel, havre- og milletmel. Hvitt hvetemel og polert ris, de to cerealiene som spises mest i verden, inneholder lite antioksidanter. De tradisjonelle kornslagene millet og sorghum har middels høyt innhold sammenlignet med frukt og grønnsakaer.

Bokhvete er egentlig ikke et kornslag, men regnes likevel ofte til cerealiene. Sammalt mel av bokhvete inneholder 1,99 mmol (millimol) antioksidanter per 100 gram, det er mer enn i noen andre mel- og kornslag. Hvitt hvetemel inneholder til sammenligning 0,13 mmol per 100 gram.

Rotgrønnsaker
Ingefær og rødbeter rangerer øverst. Blå poteter inneholder nesten ti ganger mer enn vanlige hvite poteter. Søtpoteter tilhører en annen botanisk familie enn vanlig poteter og inneholder 0,24 mmol per 100 gram mot 0,09 i vanlige poteter. Gulrøtter hadde lavest antioksidantinnhold av alle røtter og knoller som var med i analysen, resultatet viser 0,04 mmol/100 gram.

Antioksidanter i et norsk kosthold
Utfra våre resultater kan vi nå beregnet hvor mye antioksidanter den gjennomsnittlige nordmann spiser. Basert på disse beregningene får vi i gjennomsnitt i oss cirka 2,1 mmol antioksidanter fra planter hver dag. Frukt bidrar med nesten halvparten, bær med en firedel, grønnsaker, rotgrønnsaker og tørkede frukter med en tidel hver.

Ulike antioksidanter i forskjellige planter
De fleste bær, frukter og grønnsaker inneholder mange forskjellige antioksidanter. Totalt vet vi i dag at det finnes flere hundre antioksidanter. Mest kjent er betakaroten, vitamin C og E (alfatokoferol). De kjente antioksidantene utgjør under 25% av totale antioksidanter i de fleste marplanter. Et unntak er gulrøtter som hovedsakelig inneholder de fem antioksidantene alfa- og betakaroten, lutein, zeaxanthine og lycopen. Et annet unntak er kiwi der vitamin C utgjør rundt 90 prosent av antioksidantinnholdet.

Ukjent hvor mye som absorberes
Hvor mye antioksidanter som finnes i planter, er bare en side av saken. Den andre er hvor mye mennesket kan ta opp fra tarmen og nyttiggjøre seg. Dette er spørmål som det nå forskes videre på.

Ikke bare antioksdianter som er viktig
Det er lite sannsynlig at antioksdianter er den eneste faktorer som forklarer at planter som frukt og grønnsaker beskytter mot kroniske sykdommer. En annen mulig forsvarsmekanisme er den som utføres av kroppens avgiftningsenzymer. De omtales som fase 2-enzymer fordi de omdanner celleskadelige stoffer og kreftframkallende stoffer til forbindelser som lettere kan skilles ut og fjernes fra kroppen. Flere grønnsaker inneholder stoffer som stimulerer dannelse av fase 2-enzymer: Kål som brokkoli, rosenkål, hvitkål, grønnkål og blomkål, samt grønne bønner, gulrøtter, selleri, ingefær, asparges, løk, purre, salat og spinat.