[ Runes hjemmeside | Runes sjakkside |
Nyheter | Elo | FICS | Sjakkpekere | Stormestergalleriet | Turneringer ]

De 32. olympiske sjakkleker i Jerevan, Armenia 1996

Innholdsfortegnelse

• Hva er olympiske sjakkleker?
• Norges lag i åpen klasse
• Norges lag i kvinneklassen
• 15.9: Ankomst og åpning
• Norges resultater runde for runde:

  KLASSE	SEP 16	17	18	19	20	21	22	23	24	25	26	27	28	29	30	OKT 1
  Åpen	1	2	3	4	5	6	fri	7	8	9	10	fri	11	12	13	14
  Kvinne	1	2	3	4	5	6	fri	7	8	9	10	fri	11	12	13	14

• 2.10: Avslutningssermoni og hjemreise
• Tabeller:
  • Oversiktstabell i åpen klasse
  • FIDE Elo-beregninger i åpen klasse
  • Oversiktstabell i kvinneklassen
  • FIDE Elo-beregninger i kvinneklassen
• Oppsummering:
  • Åpen klasse
  • Kvinneklassen
• Kommenterte partier (ved Rune Djurhuus):
  • Aderito-Elsness (runde 1)
  • Djurhuus-Kotronias (runde 2)
  • Tisdall-Gulko (runde 4)
  • Djurhuus-Kaidanov (runde 4)
  • Heim-Nedev (runde 6)
  • Casagrande-Elsness (runde 7)
  • Bologan-Agdestein (runde 8)
  • Gausel-Rogozenko (runde 8)
  • Olcayoz-Djurhuus (runde 9)
  • Galego-Tisdall (runde 11)
  • Gausel-Wirthensohn (runde 14)
  • Kaenel-Djurhuus (runde 14)
• Norges 56 partier i åpen klasse i pgn-format.
• Norges 42 partier i kvinneklassen i pgn-format.

Hva er olympiske sjakkleker?

Norges lag i åpen klasse

Frode Elsness var debutant. De andre har vært med i mange sjakkolympiader (men det er 12 år siden Sverre Heim var med i OL). Norges forhåndsrangering var 26 (blant 114 land).

Norges lag i kvinneklassen

Ellen Hagesæther var debutant, mens Sylvia Johnsen er den mest erfarne OL-fareren. Norge ble forhåndsrangert som nr. 46 av 74 lag.

15.9: Ankomst og åpning

Vi våknet opp til skyfri himmel og ca. 25 grader celsius. En del av spillerne hadde snust opp temperaturutsiktene på forhånd slik at de var velutstyrt med kortbukser og kortarmede skjorter. Jeg innså at den tjukke geneseren min neppe kom til å bli brukt, og jeg var glad for at jeg iallfall hadde tatt med meg noen t-skjorter. Alle sov over den første frokosten, men vi var samlet ved lunsjen i hotellets restaurant. Maten hadde bekymret meg mest på forhånd, spesielt siden jeg er vegetarianer, men den virket ok. Jeg fikk god hjelp til å forklare mine spesielle matønsker av Dr. Sverre Heim som har en russisk kone og snakker språket flytende. Nasjonalspråket i Armenia er armensk, men det fleste kan også russisk. Matporsjonene virket litt små, men vi var stort sett fornøyde etter vårt første måltid. De fleste var nok allikevel klar over at nesten tre uker i samme spisesal kan bli litt vel ensformig, men det skulle vise seg at vi overlevde det også. Vi tipset kelnerne i håp om at servicen skulle holde seg bra hele oppholdet, men jeg har aldri blitt klok på om det har den ønskede effekt eller om det bare fører til at kelnerene blir mer kravstore. I vårt tilfelle ble iallfall den ene kelneren vår mer og mer uhøflig etter hvert som turneringen skred fram!

Resten av den første dagen gikk med til å gjøre oss kjent med byen og å få akkreditert oss, dvs. få ID-kort. Det var en selsom opplevelse. Alle laglederne sto og presset seg sammen foran en dør, i håp om å få slippe inn i "det aller helligste", der fotograferingen skulle finne sted. En sammenligning med kinokøen i Elverum på slutten av 70-tallet, i det kinodøra ble åpnet og ungene fikk slippe inn til den nyeste Olsen-banden eller Tarzan-filmen, virker ikke urimelig. Etter et par timers venting (føltes det ut som, iallfall), var det Norges tur. Fotograferingen skjedde ved hjelp av et videokamera koblet til en PC. Bildet og navn ble deretter sendt til en "lamineringsskriver". Skriveren sluttet å fungere like før Norge skulle i ilden, men også det gikk bra etter en stund. Det viktigste er ikke å la seg stresse sjøl om det går litt sakte.

De fleste dro deretter tilbake til hotellet, men Sverre, Sylvia og jeg ble igjen på åpningssermonien. Olympiaden ble spilt i det store, momumentale sports- og musikksenteret i Jerevan, og åpningen foregikk i en av de største konsterthallene. Det var den fineste åpningssermonien jeg har vært med på. Den hadde en gjennomført olympisk stil. Det var dans med levende sjakkbrikker, diverse taler, flaggprosesjon, tenning av (den elektriske) OL-ilden (ved Garri Kasparov) og sist men ikke minst en nydelig OL-sang, skrevet spesielt til denne sjakkolympiaden av den berømte armenske kompositøren Robert Amirkhanian, og sunget i duett av to talentfulle sangere som jeg dessverre ikke fikk med meg navnet på. Hele åpningssermonien tok bare en time. Garri Kasparov fikk langvarig applaus da han entret scenen. Han er halvt armener. Noen reagerte på at han konsekvent ble omtalt som verdensmester, vi skal huske på at sjakkolympiaden er et FIDE-arrangement, og FIDEs nåværende verdensmester er Anatolij Karpov, som ikke var med på det russiske laget. Legger man den gode siden til, kan man kanskje forsvare det ved å si at han ikke ble omtalt som regjerende verdensmester, men bare som verdensmester, på samme måte som Tigran Petrosian som var armener. (Navn som slutter på 'ian' (eller 'jan', avhengig av oversettelsesslystem) er armenske.)

16.9: 1. runde

Åpen klasse

I første runde ble lagene delt i to grupper etter gjennomsnitts Elo-tall, og lagene i øverste halvdel møtte lagene i nederste halvdel (øverste rangerte lag møter første lag under midten, osv). Det var med 114 lag i åpen klasse, og siden Norge var rangert som nr. 26, møtte vi et lag et godt stykke ned på andre halvdel. I "gamle dager" ville det nesten automatisk bety 4-0, men sjakkunskapene øker rundt om i verden. Angola var rangert som nr. 83, men de stilte med 4 IM-er (kontinentale juniormestere?) , og første- og fjerdebordsspilleren har gått (går?) på Karpovs sjakkskole i Sverige, og de har spilt flere turneringer på Gausdal.

Det var derfor ikke helt overraskende at Norge måtte slite for en 3-1. Faktisk kunne det godt ha gått verre, siden Tisdall kjempet til seg remis etter at en tilsynelatende god stilling resulterte i et sluttspill med bonde under, mens jeg måtte trylle i et tårnsluttspill med bonde under, før jeg endelig vant etter 6 1/2 timers spill. Heim sto tvilsomt, men holdt remis. Elsness var et lyspunkt, med en sikkert nedspilling av en samarbeidsvillig motstander (klikk for å se partiet).

Kvinneklassen

17.9: 2. runde

Åpen klasse

Hellas er en mostander Norge har dårlige minner mot fra de siste årene. I OL i Manila i 1992 tapte vi 1,5-2,5 i 2. runde, for øvrig Norges eneste tap på de 8 første rundene. I lag-EM i Haifa i 1989 ble det et surt 2,5-3,5 tap i siste runde. I år skulle vi derfor revansjere oss, men vi visste at det ville bli tøft siden Simen ikke kom før om en uke, og Tisdall sto over. (Vi hadde i år bestemt oss for at de tre stormestrene ikke skulle slite seg helt ut i første halvdel av turneringen.)

Vi var heldige som ikke tapte 4-0! Gausels motstander slo til med et posisjonelt kvalitetsoffer, men Einar holdt balansen inntil han bukket tilbake kvaliteten. Jeg spilte en av mine verste åpninger noensinne med hvit, men Kotronias lot meg første bytte vekk en ubehagelig fribonde på d3, før han i midtspillet rotet seg helt bort i en stilling hvor han kunne ha vunnet kvalitet når han ville (klikk for å se partiet). Heim ble slaktet i en Trompovski (1.d4 Sf6 2.Lg5), mens jeg må ta på meg min del av skylda for at romkamerat Elsness tapte så fort med hvit. Vi hadde forberedt en åpningsvariant som viste seg å være mindre enn ingenting for hvit etter svarts naturlige forbedring.

Kvinneklassen

18.9: 3. runde

Åpen klasse

Det begynte å bli klart at vi ikke var i vår beste form, og for tredje runde på rad skåret vi mindre enn forventet etter Elo-tallene. Tisdall presset forgjeves i en god stilling, men med ulikefargede løpere klarte han ikke å vinne sluttspillet med merbonde. Det skulle vise seg å være symptomatisk for Tisdalls spill at han fikk opp vinststillinger på løpende bånd, men at helpoengene uteble. Gausel spilte et utmerket parti, der det viste seg at kontrollen over d-linja var viktigere enn bondemajoritetn på damefløyen. Han vant sluttspillet uten større problemer.

Etter to kamppartier hadde jeg lyst til å stå over, og det skulle vise seg å være et godt valg, siden uvant/dårlig mat medførte at jeg natta før runden fikk feber og diare. Etter hvert havnet nesten hele laget på toalettet, og pakkene med imodium forsvant som dugg for solen. Heim spilte på tredjebord, og han sto optisk godt i midtspillet, men det resulterte bare i kvalitetsgevinst i en stilling med få bønder igjen, og sluttspillet med konge og tårn mot konge, springer og bonde lot seg bare ikke vinne. Elsness ble overrasket i Grunfeld-indieren sin, og han ga en bonde som han etterhvert ikke fikk noe kompensasjon for. Bare heroisk kjemping og noen unøyaktigheter fra motstanderen, reddet remisen.

Kvinneklassen

19.9: 4. runde

Åpen klasse

Vi pleier å møte USA i sjakkolympiadene. Det ble tap i 1988 og 1992, mens vi i 1994 klarte 2-2. Uavgjort kunne det også ha blitt i år dersom Jonathan hadde tatt seg litt bedre tid i Gulko sin tidsnød. I en omtrent lik stilling prøvde Gulko å være fiks. Resultatet ble velykket, men remiskombinasjonen var ikke korrekt. Gausel ble torturert av Yermolinsky, og han må egentlig ha følt det som en lettelse da han stoppet klokka.

Jeg spilte for en gangs skyld et godt parti, der jeg ofret dronninga for tårn og to fribønder i stedet for å ta remis ved trekkgjentagelse. Elsness fikk seg en leksjon med svart i Aljechin - den nye norske moteåpningen - mot sin høyere rangerte motstander. Han følte etter partiet at han ikke hadde vært i nærheten av brettet! Vi kan være godt fornøyd med et knepent tap mot en høyt rangert motstander som (nesten) alltid gjør det bra i olympiader og som i år tok bronsjemedaljene.

Kvinneklassen

20.9: 5. runde

Åpen klasse

Endelig en kamp som gikk Norges vei. Vietnam er ingen dårlig sjakknasjon, og de gjorde flere gode resultater senere i turneringen. Sett i forhold til Elo-tallene, skulle kampen endt 2-2. Tisdall spilte et godt parti mot sin farlige stormesterkollega, men i et komplisert sluttspill der Jonathan hadde dronning og springer mot dronnning og løper, satte han kanskje ikke hvit på de største prøvene, og partiet endte til slutt remis etter at nesten alle bøndene hadde forsvunnet.

Gausel utførte et lite mirakel da han fra en fullstendig død stilling med offiser under, sto opp og tok med seg hele poenget. Jeg vant mitt fjerde parti på rad etter at en bedre stilling i et sluttspill resulterte i en merbonde i et tårnsluttspill. Heim spilte en solid remis i overkant.

Kvinneklassen

21.9: 6. runde

Åpen klasse

Former Yugoslavian Republic of Makedonia burde være en overkommelig motstander for Norge, sjøl med en diareplaget Gausel ute av laget. Tisdall vant endelig en av sine mange gode stillinger. Han klager på dårlig teknikk, men i dag var stillingen så vunnet at ingenting kunne hindre han i å ta det hele poenget. Djurhuus tapte sitt første parti etter at steinveggen (Stonewall) ble spilt med ufin hånd, og Elsness spilte en solid remis med bonde under.

Kampen sto lenge og vippet på 1,5-1,5. Heim fikk et vanskelig sluttspill med hvit mot kongeindisk, men han kjempet godt, og etter andre tidskontroll snudde partiet helt rundt. Dessverre tråkket Heim feil i det avgjørende øyeblikket. Det var skikkelig irriterende, ikke først og fremst på grunn av at 2,5-1,5 ble snudd til 1,5-2,5, men fordi Heim hadde sjansen til å spille seg i form. En seier i et kampparti kan ofte være det som skal til for å rette opp en famlende start. Det begynte å bli klart at de to reservene ikke hadde toppformen inne.

Kvinneklassen

22.9: Fridag

23.9: 7. runde

Åpen klasse

Simen var kommet til Jerevan natta før sammen med faren sin (Reidar Agdestein), visepresidenten i FIDE Morten Sand og Tom J. Johanssen (Rules Commision), men han følte seg ikke klar til å spille første dagen. Østerrike er en motstander Norge skal slå, og det ble da også til slutt en knepen seier. Tisdall spilte en kort remis med feber i kroppen. Gausel vant et fint posisjonsparti mot en rocka Østerriker som så ut som en trailersjåfør, og som var ubeseiret på de 6 første rundene. Jeg vant lett etter at motstanderen min hadde spilt en av de dårligste variantene i Skandinavisk (1.e4 d5 2.exd5 Dxd5 3.Sc3 Da5 4.d4 e5?!).

Elsness fikk prøve seg med svart mot en antatt overkommelig motstander, men hvit spilt åpningen originalt, og i midtspillet fikk han bygge opp et dødelig angrep helt i fred. Det kunne ikke gå bra. Dermed var situasjonen den at både Heim og Elsness virket rimelig møre. Vi var glade for at Simen var kommet.

Kvinneklassen

24.9: 8. runde

Åpen klasse

Moldova skulle revansjere et ydmykende 0,5-3,5 tap fra Manila-OL i 1992, og det klarte de til slutt. Vi ser ut til å være vaksinert mot å vinne to kamper på rad! Jonathan var sjuk og sto over. Simen ble mer eller mindre nedspilt av angrepsspilleren Bologan, og da han ga opp, var han matt i ett trekk. Det er ikke lett å komme inn midt i olympiaden mot en motstander som har hatt en uke på å spille seg varm. Einar spilte sitt hittil beste parti, og rev i stykker motstanderens kongeindier .

Jeg ofret kvalitet for bonde og fikk en lovende trykkstilling, men en unøyaktighet fulgt av en liten bukk, resulterte i at hvit fikk springer mot to bønder. Jeg forsvarte meg energisk og med litt hjelp fra motstanderen klarte jeg remis. En hest er ikke alltid så sterk i kamp mot bønder, kortbeint som den er. På fjerde bord spilte Itkis kongeindieren svært energisk mot Sverre sitt g3-system, og svart fikk tidlig godt spill. Etter et uheldig avbytte av svartfeltsløpere, satt nordmannen tilbake i sluttspillet med en dårlig hvitfeltsløper mot en god hest. Det kunne ikke gå bra. Det skulle vise seg å bli det siste partiet Heim spilte i denne olympiaden. Når man er reserve, må man spille seg inn på laget. Det klarte Sverre aldri. Men det er ikke enestående i norsk OL-historie at spillere er ute av form. Sjøl husker jeg med gru tilbake til Novi Sad i 1990 der jeg fikk en fattig remis på de seks partiene jeg spilte.

Kvinneklassen

25.9: 9. runde

Åpen klasse

En historisk dag for Norge. For første gang stilte vi med fire stormestere i en OL-kamp. Det resulterte i en klar seier, men vi hadde håpet på mer. Da Simen så Elo-tallet til motstanderen sin, trodde han at det var en trykkfeil, men vi fant senere ut at Yilmaz mer eller mindre har bodd i det tidligere Sovjetunionen et par år og spilte turneringer på løpende bånd. Det kan være tøft for noen og enhver, og Elo-tallet til tyrkeren sank med 200 poeng. Nå er han visstnok på vei oppover - noe må han jo ha lært av all julingen - og Simen skal faktisk være glad for at han fikk remis etter litt vel originalt åpningsspill.

Tisdall fikk igjen et akutt tilfelle av dårlig teknikk, og sjøl ikke to bønder mer i sluttspillet var nok til å vinne. Gausel fikk nok en gang gleden av å spille mot kongeindisk. Kongeindisk kan være et dødelig våpen i de riktige hender, men mindre sterke spillere har en tendens til å skade seg sjøl mer enn motstanderen. Einar fikk sin fjerde strake seier. Jeg fikk et helt poeng etter at mostanderen feilaktig ofret en offiser da han endelig var i ferd med å utligne med hvit.

Kvinneklassen

26.9: 10. runde

Åpen klasse

Spillerne som sov med vindu mot gata, ble vekket midt på natta av skyting og tanks som kjørte gjennom gatene. Vi fikk vite at det hadde vært demonstrasjoner fordi opposisjonen hadde gode grunner for å mene at den sittende presidenten hadde jukset med valgresultatet, slik at han ble gjenvalgt Det virket som om sivilbefolkningen tok det hele med ro. Etter hvert normaliserte også situasjonen seg.

Det var neppe fordi vi var redd for konsekvensene, at vi bare spilte 2-2 mot Armenia sitt andrelag. Simen spilte et bra parti og hadde tilsynelatende ingen problemer med å vinne sluttspillet med bonde over. Jonathan var fornøyd med sitt eget spill etter at motstanderen i mer eller mindre desperasjon hadde ofret offiser i en kongeindier der dronningene var byttet vekk. Jonathan og Einar begynner å bli gode til å vinne mot kongeindisk.

Ara Minasian spilte samme variant mot Einars Aljechin som jeg prøvde i NM. Jeg tapte i stor stil, men armeneren spilte bedre, og det ble et spennende sluttspill hvor Einar hadde springer mot tre bønder. Dessverre tapte Einar enda en bonde, og da forsvant alle mulighetene til motspill. Etter hvert lot ikke hvits bondehær seg stoppe. På fjerdebord gikk jeg tidlig inn i et sluttspill som lenge så remis ut. Etter første tidskontroll ofret min unge motstander en bonde for å deplassere tårnet mitt. Jeg var redd for spøkelser og ga derfor tilbake bonden, med den konsekvensen at jeg satt igjen med et ubrukelig tårn samtidig som motstanderen hadde en farlig fribonde som etter hvert avgjorde partiet. Et surt parti å tape, særlig fordi det føltes som om jeg gjorde motstanderen enda bedre enn han var. Karen Asrian hadde bare 2380 i Elo-tall, men han tok en suveren gullmedalje på 5. bord med 10 av 12 og en Elo-prestasjon på over 2650! Oddsene er ikke særlig høye på at vi får høre mer om han senere.

Kvinneklassen

27.9: Fridag

28.9: 11. runde

Åpen klasse

Med fire runder tilbake, var det på tide å starte sluttspillet, og vi toppet derfor laget for tredje runde på rad. Portugal er tradisjonelt en vanskelig motstander for Norge, men vi sikret oss til slutt en knepen, men klar seier. Norge lå etter denne runden på +4 (fire flere seiere enn tap), og vi nærmet oss rangeringsplassen vår (26).

Simen spilte et godt parti mot sine solide motstander, men han kunne nok satt svart på enda større prøver like før første tidskontroll. Måten Jonathan tapte på var meget alarmerende for Norge. Hvit fikk en hest inn på f7, støttet opp av en bonde på e6. Jonathan så ingen annen mulighet enn å gi tårnet på hesten, men hvit fortsatte sitt energiske spill og ga aldri Jonathan sjansen til å komme tilbake i partiet.

Motstanderen til Einar virket som om han var innstilt på å tape før partiet, iallfall spilte han neppe kortene på beste måte i en uklar stilling. Einar fikk dermed sin 6 seier på 9 partier. Det er uvant kost for han å være ikke å spille en eneste remis. På sistebord spilte min lavere rangerte motstander avbyttevarianten i Fransk, men i en forholdsvis jevn stilling svekket han først bøndene sine på kongefløyen, for deretter å bytte dronning og tårn. Sluttspillet med springer og løper mot to springere, var behagelig for meg, og jeg vant uten større problemer. Dermed hadde jeg 7,5 av 10, og var fortsatt med i kampen om bordmedalje. (De tre på hvert bord med høyest prosentskår og minst 8 partier, får medalje.)

Kvinneklassen

29.9: 12. runde

Åpen Klasse

En trist dag for Norge, og et mareritt for de norske stormestrene. Hverken Jonathan, Einar eller Rune følte seg pigg på forhånd, men siden Heim hadde fått høy feber og diare (matforgiftning?), kunne bare en av oss hvile. Einar ble den heldige. På fjerdebord fikk Frode endelig prøve seg med hvit. På forhånd var vi kanskje mest bekymret for det partiet, men Frode spilte sikkert, og hadde full kontroll i et kort, men hektisk parti som endte med at han tok ut remissjakker i en stilling hvor svart hadde kvalitet over.

Det ville gitt høye odds på forhånd hvis noen hadde tippet at Frode skulle bli den eneste som tok poeng, men det var faktisk det som skjedde. Jeg fikk en ubalansert, men sannsynligvis jevn stilling på tredjebord, men jeg tapte to viktige tempi fordi jeg ikke gjennomskuet motstanderens farlige, men naturlige plan. Da stillingen var i ferd med å rakne, valgte jeg å ofre kjerringa for løper og hest, men hvit forsvarte seg nøyaktig, og motangrepet mitt ble slått tilbake. Jeg holdt på å tape på tid, og det hadde kanskje vært like greit, for jeg måtte allikevel gi opp trekket etter at tidskontrollen var passert. Dermed forsvant mulighetene for bordmedalje.

Jonathan fikk ingenting til med hvit, og sluttspillet med kvalitet under (løper mot tårn) lot seg ikke redde. Jonathan pleier alltid å avslutte sterkt i olympiadene, så han var nærmest i sjokktilstand etter sitt andre tap på rad. Simen spilte Stonewall med svart, og etter hvert ble det en stilling hvor Simen hadde dronning og hest mot dronning og løper. I første tidsnød utspilte han motstanderen, og alle trodde at han hadde klar fordel etter 40 trekk. Dessverre hadde ikke Simen energi nok til å gjennomføre partiet, og i de to neste timene overtok hvit gradvis kommandoen. I dronningsluttspillet hadde hvit en farlig fribonde som ikke lot seg stoppe. Det er klart at Simen er langt unna gammel, god form. Med sin krevende spillestil er han tydelig hemmet av sin gamle kneskade (fra fotballen) som gjør at han ikke får trent så mye kondisjon som han pleide. I hurtigsjakk (f.eks. 45 minutter per spiller) er en fortsatt fryktinngytende, men han har problemer med å fullføre et turneringsparti som kan ta opptil 7 timer.

Kvinneklassen

30.9: 13. runde

Åpen klasse

Vi valgte å toppe laget på tross av fadesen i forrige runde ut fra resonnementet at det bare var to runder igjen, slik at vi desperat trengte en storseier. India uten Anand burde være en overkommelig motstander for Norge, og da de samtidig valgte å "bånne" laget, øynet vi mulighetene. Det begynte bra i det Simen vant tilsynelatende lett på førstebord etter at motstanderen prøvde seg på et mer eller mindre tvilsomt kvalitetsoffer i siste trekk før tidskontrollen.

Jeg fulgte opp ved å vinne på fjerdebord etter at motstanderen min i en litt bedre stilling umotivert ofret en bonde som jeg gladelig tok. Jeg vant senere dronning for to tårn, men da fikk samtidig hvit litt motspill, så i trekk 40 ofret jeg klokelig springeren min slik at jeg fikk to tårn, løper og en haug med bønder mot dronning, løper og en deplassert springer. Hvit gikk rett ned da jeg begynte å presse mot kongen hans.

Så var det slutt på moroa. Jonathan sto bra i midtspillet med svart etter et tematisk kvalitetsoffer på c3 i dragevarianten i Siciliansk. Han vant senere kvaliteten tilbake, men det viste seg overraskende vanskelig å bryte gjennom hvits stilling i tårn og springersluttspillet som oppsto, på tross av at svart hadde best bondestruktur og mer aktiv konge. Til slutt fikk Jonathan tårn, springer og konge mot tårn og konge. Det er forholdsvis enkel remis, og hvit hadde ingen problemer med å vise det.

Riktig ille gikk det på tredjebord der Einar hadde hvit. Han kom bra ut av åpningen, men spilte litt planløst i midtspillet og lot svart komme på offensiven. Han tapte en bonde før tidskontrollen, og det skulle vise seg avgjørende i tårn og springersluttspillet som oppsto. Vi håpet på at det reduserte antall bønder (3 mot 2 og senere 2 mot 1) skulle føre til samme sluttspill som i Jonathan sitt parti, og dermed remis, men svart spilte nøyaktig og tvang hvit til å ofre tårnet på fribonden sin, samtidig som Einar sin fribonde lot seg stoppe. I stedet for å vinne ved å ta bonden, satte svart overraskende opp en pen trekktvangstilling hvor Einar ville gå matt i neste trekk fordi han måtte flytte hesten som dekket mattfeltet.

Kvinneklassen

1.10: 14. runde

Åpen klasse

Vi trengte en storseier i siste runde, helst 4-0, for å komme i nærheten av forhåndsrangeringen (26. plass). Vi toppet laget også i siste runde - det hadde ligget i kortene fra vi kom at Frode og Sverre ikke kom til å få spille så mye på slutten. Vi møtte igjen et lag hvor vi var Elo-favoritter på alle bord. Statistikken ga litt motstridende spådommer om utfallet av kampen. På den ene siden hadde vi ennå ikke vunnet to kamper på rad, mens vi på den andre siden var ubeseiret med fire stormestere på laget. Kanskje skulle det dermed ligge an til 2-2, men heldigvis var stormesterstatistikken den sterkeste :-) Det begynte bra ved at jeg tidlig fikk en god stilling på fjerdebord, for deretter å avgjøre partiet med en vakker kombinasjon. Deretter fikk vi et par baksmeller i det Jonathan måtte nøye seg med remis i sin andre drage på rad, mens Simen bukket bonde på førstebord, og dermed var glad for at løpersluttspillet var remis. Einar reddet en 3-1 seier etter et pent sluttspill med tårn og ulikefargede løpere som han førte til seier ved å bytte tårn!

Kvinneklassen

2.10: Avslutningssermoni og hjemreise

Hjemreisa begynte kl. 22 med buss til flyplassen. Flyet til Amsterdam gikk halv ett om natta og var framme klokka tre om natta lokal tid! Grunnen til det er kanskje at Schiphol er en av verdens mest trafikkerte flyplasser, og at det ikke var ledige landingstidspunkt om dagen da Armenian Airlines ble opprettet etter Sovjetunionens oppløsning. Det kan sjølsagt også være et økonomisk spørsmål. Iallfall gikk flyet til Oslo først klokka 14, så vi måtte vente hele 10 timer på flyplassen. Noen dro inn til byen, mens andre ventet i adgangshallen. Jeg syns det er en dårlig avslutning på en sjakkturnering å måtte tilbringe et halvt døgn ekstra på en flyplass.

Sylvia mistet som vanlig flyblilletten (ja, hun har gjort det før), og det var som vanlig bare så vidt at lagkapteinen rakk å få utstedt en duplikatbillett. Da vi først kom oss ombord i KLM-flyet, ble vi møtt av en veldig hyggelig og profesjonell betjening - uendelig forskjellig fra kelnerne på hotellet vårt. Vi var tilbake i gamlelandet like før klokka 4 torsdag den 3. oktober.

Tabeller

Oversiktstabell i åpen klasse

FIDE Elo-beregninger i åpen klasse

Simen spilte mot en som hadde mer enn 350 poeng mindre enn seg. Jeg har tatt hensyn til 350-grensen i gjennomsnitts Elo-tallet og i forventet skår, men ikke i Elo-prestasjonen. Einar slo en spiller uten Elo-tall i 3. runde. Jeg har ikke tatt med det resultatet. Frode har 15 i koeffisient (vekt) siden han har mindre enn 2400. De andre har 10.

Oversiktstabell i kvinneklassen

FIDE Elo-beregninger i kvinneklassen

Jeg antar at alle jentene har spilt mer enn 30 FIDE Elo-beregnede partier, slik at koeffisienten er 15, og ikke 25. Sylvias Elo-prestasjon bør tas med en klype salt da den er basert på bare to partier.

Oppsummering

Åpen klasse

Vi kom foran Finland (46. plass, 29,5 poeng) og Færøyene (81. plass, 26 poeng), men vi kom etter Danmark (38. plass, 30,5 poeng) og langt etter Sverige (11. plass, 33 poeng) og Island (12. plass, 33 poeng).

Hovedproblemet vårt var at bare en spiller (Rune Djurhuus) var i form, og at tre spillere (Simen Agdestein, Jonathan Tisdall og Sverre Heim) helt tydelig var milevis fra toppformen. I tillegg ble laget svekket av mye sjukdom, særlig diare og forkjølelse, men vi var neppe det eneste laget som hadde de problemene.

• Simen Agdestein er neppe fornøyd med en Elo-prestasjon på 2449. Som diskutert tidligere, virker det for tiden som om Simen bare har krefter til, og er motivert for, hurtigsjakk. To dårlige turneringer på rad etter triumfen på Island i mars, gjør sjakkåret til en blandet opplevelse for vår "førstefødte" stormester som har rukket å bli far i år, og veldig snart skal gifte seg.
• Jonathan Tisdall hadde mye mer inne i de åtte første partiene sine. De ble 6 remiser og 2 seiere, men han hadde veldig gode stillinger i mange av remispartiene. Da han plutselig kom på defensiven i sitt 9. parti, klarte han ikke omstillingen, og gikk ned. Sitt dårligste parti kom runden etterpå da han spilte helt uten inspirasjon med hvit. Den runden burde han kanskje ha stått over, men det var kø av spillere som ville stå over akkurat da. Avslutningen med to solide remiser var grei, men totalt sett vet jeg at perfeksjonisten Jonathan er veldig misfornøyd.
• Einar Gausel spilte en eksepsjonell turnering til han å være. Jeg ville aldri i livet ha satset pengene mine på forhånd på at Einar skulle bli den eneste spilleren som ikke spilte noen remis! Einar er vanligvis solid som fjell, så fire tap er mye til han å være. På den annen side vant han 7 partier, og han forsvarte Elo-tallet sitt, så det var ingen katastrofeturnering for ham, særlig ikke sett på bakgrunn av at han var en av spillerne med flest dobesøk under mesterskapet.
• Rune Djurhuus, dvs. jeg, var ikke særlig motivert på forhånd da jeg prøver å avslutte hovedfaget mitt i informatikk ved UiO, men da jeg først satte meg ved sjakkbrettet, våknet vinnerinstinktet, og jeg vant de fire første partiene, de to første riktignok noe heldig... Jeg fortsatte å skåre bra, og 6,5 av 8 etter 9 runder hadde holdt til gullmedalje på 4. bord hvis jeg ikke hadde spilt flere partier. Det gjorde jeg, og annenhver tap og seier var ikke helt etter mine høye forventinger, men to seiere på slutten ga iallfall en fin ettersmak fra turneringen. Jeg var eneste nordmann på laget i åpen klasse som skåret mer enn forventet (+1,4 poeng).
• Sverre Heim startet med en remis mot en lavt rangert motstander i 1. runde, og han kom aldri inn i turneringen. Etter det ergerlige tapet i 6. runde, der han hadde snudd en tapstilling til en vinststilling for så å bukke vekk alt sammen, virket han noe knekt, og han fikk bare spilt et parti til. På slutten var Sverre kraftig plaget av matforgiftning, noe som utelukket innhopp da stormestrene begynte å merke kjøret. Sverre kan mye bedre enn dette, og han kommer helt sikkert sterkere tilbake ved neste korsvei.
• Frode Elsness kom inn som reserve for Espen Agdestein (Simens eldre bror) i siste liten, men han startet friskt med en fin seier i første runde. Det buttet litt i mot i fortsettelsen, delvis som følge av gode motstandere, men også pga. et par uheldige åpninger. Etter det ydmykende tapet i 7. runde mot en antatt overkommelig motstander, måtte også Frode erklæres kald. En overbevisende remis i katastrofekampen i 12. runde reddet nesten turneringen for ham. Frode har trent sjakk jevnlig den siste tiden, og det er bare et tidsspørsmål før han tar sine to siste IM-napp.

Kvinneklassen

Ellen var den som imponerte mest, og hun viste at det ikke var noen tilfeldighet at hun slo sin høyt rangerte bulgarske motstander i første runde. 7 av 11 er absolutt godkjent. Sylvia plukket også jevnt med poeng, og tatt i betrakning at hun kom med i siste liten for Gro Ferkingstad, er hun sikkert ikke helt misfornøyd.

På plussiden for Norge kommer 1,5-1,5 kampen mot Bulgaria i første runde, og 2-1 seieren over Finland i runde 12. Dessuten unngikk Norge i år å tape 0-3, sjøl om det var nære på et par ganger. Bortsett fra tredjerundekampen mot Syria møtte kvinnene jevnt over habil motstand.

Norge kjempet lenge om å bli beste nordiske nasjon, men til slutt kom de et halvt poeng etter Sverige og Danmark. Danmark fikk første premie i rangeringsgruppen fra 46-60, mens Norge ble nr. 3. Finland havnet et halvt poeng bak Norge.