The Dutch link (not translated yet)

Rosemaling i Nord-Europa

Rosemaling vokste fram i store deler av Europa på 1600 og 1700 tallet. I tyskspråklige land under navnet "Bauernmalerei", i Nederland "Volksschilderkunst" og i Norge ble det til "Rosemaling". Med noen unntak kan man si at denne ornamentale kunstformen hovedsakelig ble utført av malere som ikke var profesjonelle håndverksmalere. Rosemalingen har sitt opphav i fra renessanse- og barokkmaling, mens rokokko dominerer på et senere tidspunkt. Motivene kunne inneholde både landskap, bibelske motiv, portretter, dyr, trær, frukt og blomster. I Sverige får blomstermotiver oftere en birolle som pyntekant, mens billedfremstilling er hovedmotiv. Danmark har bøndenes dekorative maling likheter med norsk rosemaling, men svinger raskere med moten, grunnet den korte avstand til byene. Peter Anker skriver at det ikke oppstår så typiske lokale stilarter. Selv om man skulle tro at Nederland og Danmark er nokså like i infrastruktur, ser man i Nederland forskjellige stilarter slik vi gjør i Norge.
I denne artikkelen ønsker jeg å fortelle litt om de nederlandske stilarter, og belyse kontakten mellom Telemark og Hindeloopen som har resultert i to nær beslektete malingsstiler.

Folkekunsten i Nederland

Nederland opplever en stor rikdom i gullalderen på 1600 tallet, men rikdommen er forbehold vestkysten. Formuen skulle vises på best mulig måte og resulterte i rikt dekorerte møbler. Det oppstår lokale stilarter som er nokså forskjellige fra sted til sted. Nederland 1559-1600
Sardammerland som nå heter Zaanstreek er et område som ligger i nordvest rundt Amsterdam. Man finner møbeldekorering så tidlig som på begynnelsen av 1600 tallet, og både i Assendelft og Jisp har man egne malerverksteder. Her lager man særegne framskap med fire felt, dekorert med bibelske motiv. Det finnes også noe som heter en Sardammer benk, noe som er en lav stige til skapseng som ble malt på sidene. Andre kjennetegn er røde taggete lister på øvre delen av framskap, forgylne utskjæringer, marmorering på lister, jaktmotiver, blomstergirlander og en spesiell Assendelfter rose. Etter 1840 dør malerkunsten bort.
Ameland, en øy i nord var interiøret fortsatt nøktern på 1800 tallet, i motsetning til Hindeloopen som hadde rik dekorerte sengekanter. Det er sannsynlig at der er kun mindre gjenstander som er laget og malt her som mangletre og mangletrau, (hjørne-) skap og skammel. På 1700 tallet var det mange øyboere som fraktet trelast eller bedrev hvalfangst for rederier med base i Sardammerland. Kontakten ble førende for malerstilen på Ameland. Hvalfangsten ble et kjært motiv ved siden av de bibelske og mytologiske. Et mangletrau fra 1686 viser primitive akantusranker, tulipaner, og et ektepar malt kun i gråtoner. Men av gjenstander malt på Ameland er det kun dette trauet jeg har sett akantusranken blitt brukt.
I fiskerbyen Marken fortelles det en historie om nordmenn som bosatte seg i skogsområdene rundt Drachten, men grunnet stadige oversvømmelser av kystområdene til Sydersjøen flyttet til øya Marken. Slikt skal bosetningen på øya har oppstått. Skriftene forteller oss at de levde av sildefiske rundt Skottland samt hvalfangst ved Grønland og Skandinavia. Fangsten ble solgt på marknaden i Amsterdam og således fantes det allerede rikfolk på Marken rundt 1600 tallet, som eide skip og var arbeidsgiver for byens egne innbyggere. Typisk for Marken var todelte skap (over- og underskap) som lett kunne deles i tilfelle bodeling. Man finner bunadsesker, tyske sponesker, og rundt 1900 finner man rosemalte tresko. Blomster og bladverk har strek konturer, lys øverst, mørkt nederst.
I Zeeland, et fylke i sørvest, finner man sponesker på stor skala, brukt som bunadsesker. De aller første nok importert fra området rundt elven Rin og Schwarzwald før de produksjonen kom i gang i eget land. Området hadde mange gjetere som oppbevarte eiendelene sine i drengekister. Malingen kunne være grønn eller gråblå kaseinbasert maling med blomsterbuketter i urner, noen ganger med eik- eller mahoniimitasjonsmaling. Det finnes ikke noen særpreg over rosemalingen, men det finnes stjerneskap fra 17e århundre med intarsia der finere tresorter og perlemor ble brukt som ilegg i form av stjerner.
I Staphorst er malingsstilen importert fra Tyskland i begynnelsen av 1800 av en tysk dekorasjonsmaler, en såkalt "bauernmaler". Stilen domineres av store forenklete roser i korger eller vaser, samt stipleteknikk, gjerne utført med en slags stempel. Stilen er meget enkel men stilrent og kan kanskje minnes litt om malingen vi finner i Vik som ble brukt til å dekorere fraktesker.
Men det var enda ett sted som hadde en egen stil som ble kjent langt utenfor fedrelandet, og så vidt meg bekjent er den eneste nederlandske rosemalingsstil som fortsatt utøves av flere malere rundt om i verden.

Hindeloopen

Nord i Nederland ligger fylket Friesland ("Fryslân") med et eget språk, frysk, som høres ut som en blanding av nederlandsk, norsk og engelsk. På dens vestkyst ut mot innsjøen IJselmeer, forhen Sydersjøen, ligger Hindeloopen ("Hynljippen" på frysk eller "Hylpen" på Hindelooper dialekt), en av de 11 byer i det gamle nederlandske skøyteløpet. Friesland. Stedet som eksistert allerede på 700 tallet fikk i 1368 lov av svenske kongen til å seile med varer på Østersjøen. Mange påstår at Hindeloopen ble Hansaby på dette tidspunkt, men Kruissink nevner en undersøkelse gjord av dr. Otto Hollweg som aldri har funnet noe bevis. Muligens at byen hadde nære forbindelser med det som ble de senere tyske Hansa, men heller ikke jeg har funnet byen i listene over Hansabyer og dens kontorer.
På 1500 og 1600 tallet utviklet Hindeloopen seg til et viktig handelssted, og både Tønnesen og Vesaas nevner stor tømmerhandel med Grenlandsdistriktet i Norge. Hindeloopen stod for 40 % av alt tømmertransport mellom Østersjøen og Sardammerland. De over 80 frakteskip i gullalderen (1600-1700) skapte stor rikdom hos innbyggerne, og fruene gjorde sine innkjøp i det rike Amsterdam. Blant disse kan nevnes kinesisk og japansk porselen, indiske pels og fargerike stoffer dekorert med batikk. Mange skip seilte nå også under flagget av det forente østindiske kompani (VOC) på Asia. Byen vokste til 1900 innbyggere midt på 1700 tallet, men knapt 50 år etter forliste de fleste skip i den fjerde sjøslag mot England, VOC gikk konkurs og Hindeloopen forfalt fra en rik handelsby og forstad til Amsterdam, til et fattig fiskevær. Da Sydersjøen ble avstengt med dike i 1932, ble det også definitivt slutt på fiskeriet.

På slutten av 1600 tallet hadde Europa en stor oppblomstring av rosemaling. Rosemalte gjenstander var tegn på velstand og rikdom, så det var ikke så rart at til og med vinduskarmer i Hindeloopens ble dekorerte. Påfallende nok ble aldri taket dekorert. Sommerstid, da mennene var ut og seilte, var hovedhuset med finstuen på baksiden stengt, og kvinnene hold seg til de enklere sommerhus bak hovedhuset, mens de stelte husdyrene sine. På denne måten ble de staslige stuer hold rene og fritt for unødvendig slitasje. Ellers innehold hovedhuset skattol, flere typer skap hvorav noen var plassert på bukker, bunadsesker, vugger, sengestiger, veggfaste klaffebord, sjømannskister som alle var dekorerte med blomster, bibelske eller sjømotiv. Til og med inventar i dyrestallen kunne være rosemalt. Lys og skygge skulle imitere Hindeloopens tradisjon med treskjæring i eik, og arbeidet ble gjerne lyssatt slik at skyggene falt nedover til venstre. Som ellers i Europa ble eggtempera og kaseinmaling brukt i den tidligere perioden. Farger som ble bukt var Engelsk rødt, dodenkopp og indigo. På gjenstandene kunne man gjerne finne en kombinasjon av flere motiv og teknikker, som sjølandskap, blomster, dyr, kineseri og marmorering.
Fargevalget sort, rødt og gull samt bruk av lykke- eller paradisfugler har nok sin forklaring i kontakten med asiatisk varer. Dette kan ha skjedd gjennom varehandel i Amsterdam der asiatiske varer ble solgt, men like godt gjennom Hindeloopens frakt for VOC.
Bland gamle gjenstander finner man både skrinn og slede fra slutten på 1700 tallet, utført i porselensteknikk: på lys kremgul bakgrunn finner vi blomster og ranker malt monokrom med mørke konturer. Som dekorasjon i Hindelooper hus skjedde avblomstringen på slutten av 1800 tallet, som på norsk rosemaling. Men samtidig begynner de første turister å oppdage rosemalingen i Hindeloopen, som resulterer i en industriell produksjon som fikk en midlertidig nedgang under første verdenskrig.
Dersom man analyserer Hindeloopen, finner man følgende elementer: Akantusranker, enkeltblad, tulipanknapper, valmueknapper, 2 typer roser og flere typer fugl (paradis- eller lykkefugl). Bunnfargene som brukes er rødt, kremgult, blått og grønt. Bortsett fra valmueknapper og fugler, er dette ikke ulik Telemarksmalingen. Det samme gjelder for C- og S motivene, "smøygingen" (fletting) og rytmen av akantusrankene som Vesaas kaller det. At ingen annen nederlandsk malerform bruker akantusranker gjennomgående kan være tegn på at disse steder har hatt innflytelse på hverandres malerstil. Spørsmålet er bare i hvilken vei? En av de tidligste navngitte hollendere som har farta rundt i Norge er Hieronymus Bosch (1460-1516), som ifølge Vesaas malte bibelske motiv. Under innflytelse av renessansen på 1600 tallet, blir kirken utstyrt med dekorativ maling av vegger, tak og inventar. Tyskere, dansker, hollendere og skotter flytter til de norske byene, ibland mange kunstnere. Rosemalingen blir utført av både norske og utenlandske malere, først og fremst er det kirkebygg som blir pynta, men etter hvert smitter det over og man ser endringer på byggefronten. Nybygg får vinduer, skorstein og etterligninger av hollandske skap. Det foregår import av hollandske møbler som nederlandske frakteskuter bytter for trelast, samt kister med "trætøy" fra Holland eller Tyskland. Man kan tenke seg at trevarene fra Tyskland kan ha vært de samme sveipete sponesker som også rosemalere i Zeeland importerte. Finere boller var rødmalte, og noen gang er inskripsjonen preget av en ortografisk blanding av dansk, hollandsk og plattysk, noe som gjenspeilte også språkblandingen blant håndverkere i byene den gangen. Fortsatt blir malingen hovedsakelig utført av håndverkere eller laugsfolk. Mange av disse brukte kobberstikk, datidens kunstreproduksjon, etter Hollandske mestere som forbilde til å dekorere altertavler og prekestoler. Ved siden av billedmotiv brukes ranker, frukt, dyr og fugler. Først senere, fra 1730 og utover kjenner vi at rosemalingen blir utført av bygdemalere, helt frem til nedgangstiden rundt 1880.
Zuidema påstår at gjenstander fra andre Hansabyer ble fraktet til Hindeloopen for å bli rosemalt der, eller at maledyktig sjøfolk malte på stedet i ventet på ny last. Mange bevis skulle finnes på museene i de gamle byene, men til nå har jeg kun sett en kiste på Nordiska museet i Stockholm, der jeg har mistanke om at maleren kan ha vært fra Hindeloopen. Roosje Hindeloopen påstår at Hindeloopen har blitt preget av norsk rosemaling, og det samme indikerer Pietersen-Nauta et al., som forteller at sjøfolket så rik dekorerte møbler i Norge og de baltiske land, og at de malte og bearbeidet synsinntrykkene sine i vinterperioden. Boken sår selv tvil på sannheten, og ifølge Vesaas var dekorasjonene i Norge på dette tidspunkt nesten utelukkende i kirkebygg.
Flere kilder går ut fra at Hindelooper sjøfolk brukte vinteren med å lage og dekorere møbler, siden deler av Sydersjøen frøs igjen vinterstid, og de større frakteskuter ble liggende i havnen til Amsterdam. Harmen Willem Glashouwer avviser påstanden og påpeker at mange av de gamle gjenstander har en kvalitet som bare profesjonelle håndverksmalere var i stand til å utføre. Han regner med at rosemalingen kom til Hindeloopen gjennom relasjonen med Amsterdam der den borgerlige kulturen var sterk preget av sørlige forbilder.
Den tistellignende planten akantus som blir brukt i rosemaling og treskjæring er Acanthus spinosus som vokser rundt middelhavet og blir opptil 150cm høyt og vel 90cm bredt. Anker påpeker at der er først i andre halvdel av 1600 tallet, planten blir brukt som motiv i Europa, og at den kom til Norge like før 1700. Et velkjent verk fra den tid som bruker akantusranker er prekestolen i Oslo Domkirke, som skal ha vært utført av en hollender.
Det er tydelig at hollendere har streifet til Norge i mange århundre, og det ser ut til at særlig kontakten med Hindeloopen har satt preg på rosemalingen i Telemark.

Nederlandsk rosemaling i dag

Dagens rosemaling har dårligere kår i Nederland enn i Norge. Det er et labert kurstilbud, få aktive malere og de 2-3 bøker som finnes kan kun skaffes gjennom et antikvariat. Heldigvis er det en del museer som viser denne folkekunsten, men ofte er det en begrenset utstilling. Ønsker man å kjøpe gode rosemalte varer, må man enten bestille over internett eller reise til Hindeloopen som for øvrig er et besøk verd. Her finnes en håndfull butikker og verksteder med alt fra små artikler til større møbler. Sjeldent har jeg sett rosemalte varer til salgs andre steder i landet.
Da jeg for en god del år tilbake trålet internett på jakt etter Hindeloopen og norsk rosemaling, var det i Japan jeg fant nettsidene for Hindeloopen, og i USA for norsk rosemaling. Siden har det kommet noen sider om Hindeloopen på nederlandske nettsider, og rikelig med norske nettsider.

Referanser

  1. Pietersen-Nauta, W., L Venekamp-Looms: Het Hindelooper schildersboek. De Tille bv, Leeuwarden. 4. utgave,1983.
  2. Zuidema, J.: Nederlandse volksschilderkunst. Cantecleer bv, de Bilt. 1. utgave, 1977.
  3. Vesaas, Ø.: Rosemaling i Telemark. Bind I. Mittet & Co A/S, Oslo 1954.
  4. Anker, P.: Folkekunst i Norge. Cappelen, Oslo 1998
  5. Kruissink, G.R.: Bloei en verval in Hindeloopen. Del av et hefte til spesialutstilling "Glorie van Hindeloopen". Zuiderzeemuseum, Enkhuizen. 1958.
  6. Tønnesen, J.N.: [III]. Næringslivet i Bratsberg frem til 1660: http://www.porsgrunn.folkebibl.no/bok/porsgrunn-1957/b1/ph-03a.html)
  7. Hidde Nijland museum, Hindeloopen: http://www.museumhindeloopen.nl
  8. Frysk museum, Leeuwarden: http://www.friesmuseum.nl/
  9. Zuiderzee museum, Enkhuizen: http://www.zuiderzeemuseum.nl
  10. Friluftsmuseum, Arnhem: http://www.openluchtmuseum.nl/english
  11. Harmen Willem Glashouwer, Hindeloopen: http://www.hindeloopen.com
  12. Gauke Bootsma, Hindeloopen: http://www.schaatsmuseum.nl
  13. Meine Visser, Hindeloopen: http://www.meinevisser.nl
  14. Roosje Hindeloopen, Hindeloopen: http://www.roosjehindeloopen.com


Home | History | The Dutch Link | Literature | Acanthus | Material | Rosepainters | Woodcraft | Links | Contact
Copyright © 1999-2017 Olav Schreurs. All rights reserved.