Steinar Holden og
Espen R Moen
Kronikk i Dagens
Næringsliv 7. januar 2009
Året 2008 har vært preget av finanskrisen. Faren
er at 2009 vil preges av krise i realøkonomien, og at vi havner i den såkalte
likviditetsfellen med deflasjon og høy ledighet.
I økonomien spiller
renten en viktig rolle for å sikre at samlet etterspørsel er lik samlet tilbud
ved full ressursutnyttelse. Er etterspørselen for høy, vil det føre til
inflasjon. Sentralbanken griper da inn ved å sette opp renten, slik etterspørselen
faller. Hvis derimot etterspørselen er for lav, kan myndighetene senke renten,
og etterspørselen stimuleres.
Problemet er at renten
ikke kan settes lavere enn null. Hvis samlet etterspørsel i økonomien faller
kraftig, og en rente på null ikke er nok til å få opp etterspørselen, da er man
i likviditetsfellen. Sentralbanken kan da ikke lenger stimulere økonomien
gjennom ytterligere rentekutt. Lav etterspørsel kan raskt vise seg i fallende
priser (deflasjon). Forventningene om fallende priser vil redusere etterspørselen
ytterligere, siden husholdninger og bedrifter vil tjene på å utsette forbruk og
investeringer. Dermed kan økonomien komme i en negativ spiral, der redusert
etterspørsel gir forventninger om prisfall, som i sin tur ytterligere reduserer
etterspørselen. Fallende priser fører til at realrenten, dvs. nominell rente
minus inflasjonen, stiger, mens økonomien behøver en realrente som er under
null.
Dette er ikke bare
skrivebordsteori. Etter børskrakket i 1929 begynte prisene å falle. Fra
1930-1932 falt konsumprisene i USA med 10 prosent i året. Dette bidro til at
industriproduksjonen i landet falt med 50 prosent, og
Er det fare for at
verden og Norge vil skli inn i likviditetsfellen i løpet av 2009? Samlet
etterspørsel har falt kraftig i USA og mange andre land. Boligmarkedet har vært
overopphetet, gasset opp av billig kreditt, men nå har luften gått ut og
boligprisene faller. Aksjemarkedene har
stupt verden over. Fallet i bolig- og aksjemarkedene fører til at husholdningene
må redusere sin gjeld, og dermed må de spare mer og etterspørre mindre. Bankene
må kutte sine utlån, og det går ut over bedriftenes investeringer. Nominell
rente i USA og Japan er allerede nede i null, og renten er på vei nedover også i
Europa.
Også hos oss har
aksje- og boligprisene falt, og eksportsektoren vil raskt merke en kraftig
internasjonal nedgangskonjunktur. Hvis oljeprisene fortsetter å holde seg lave,
vil trolig oljerelaterte investeringer falle. Dette gjør oss sårbare, selv om
en høy andel sysselsatte i offentlig sektor og gode velferdsordninger virker
stabiliserende.
I likviditetsfellen
svikter markedets evne til å stabilisere økonomien. Som sagt er problemet i
likviditetsfellen at samlet etterspørsel er for lav, noe som gir høy
arbeidsledighet. Markedsmekanismen drar da i retning av at lønningene faller.
Fallende lønninger kan i seg selv forsterke reduksjonen i samlet etterspørsel.
I tillegg vil reduserte lønninger medføre reduserte priser, og dermed
ytterligere forsterke deflasjonen og sette oss enda hardere fast i
likviditetsfellen.
Er det ingenting en
kan gjøre for å komme ut av likviditetsfellen? Jo, det er det. Flere land har varslet
betydelige finanspolitiske pakker for å stimulere etterspørselen, med vekt på offentlige
investeringer og skattelette. Når problemet er lav samlet etterspørsel, er økte
offentlige utgifter generelt mer effektivt enn skattelette, som har en tendens
til å bli spart. Det er imidlertid klart begrenset hvor raskt og mye en kan øke
offentlige utgifter på en god måte. I en større pakke er det derfor naturlig
også å bruke skattelette. En skattelette kan innrettes med sikte på økt
etterspørsel nå, f.eks. ved midlertidig momsreduksjon eller midlertidige
gunstigere behandling av investeringer.
Sentralbanken er
heller ikke helt maktesløs. Ved aktivt å selge landets valuta kan sentralbanken
bevisst oppnå depresiering av valutaen og høyere inflasjon ved at importprisene
stiger. (Imidlertid nytter det lite hvis alle land prøver seg på denne
strategien). Sentralbanken kan også love å holde renten lav lenge, for å skape
forventninger om fremtidig inflasjon. Det er betryggende at ledende forskere
omkring likviditetsfellen sitter ved roret i viktige land. USAs sentralbanksjef
Ben Bernanke, og lederen for presidentens ”Council of Economic
Advisors”, Larry Summers, har begge levert
banebrytende arbeider om likviditetsfellen. Det har også Lars Svensson, som er tilknyttet den svenske sentralbanken.
Vi vet langt mer om
økonomisk krisehåndtering i dag enn i 30-årene, og de politiske grepene som er
gjort til nå virker fornuftige. Det er liten grunn til å tro at vi vil oppleve
en tilsvarende katastrofe som den gang. Havner vi i likviditetsfellen kan resesjonen
like vel bli tøff nok.