Se opp for likviditetsfellen!

 

Steinar Holden og Espen R Moen

 

Kronikk i Dagens Næringsliv 7. januar 2009

 

Året 2008 har vært preget av finanskrisen. Faren er at 2009 vil preges av krise i realøkonomien, og at vi havner i den såkalte likviditetsfellen med deflasjon og høy ledighet.

 

I økonomien spiller renten en viktig rolle for å sikre at samlet etterspørsel er lik samlet tilbud ved full ressursutnyttelse. Er etterspørselen for høy, vil det føre til inflasjon. Sentralbanken griper da inn ved å sette opp renten, slik etterspørselen faller. Hvis derimot etterspørselen er for lav, kan myndighetene senke renten, og etterspørselen stimuleres.

 

Problemet er at renten ikke kan settes lavere enn null. Hvis samlet etterspørsel i økonomien faller kraftig, og en rente på null ikke er nok til å få opp etterspørselen, da er man i likviditetsfellen. Sentralbanken kan da ikke lenger stimulere økonomien gjennom ytterligere rentekutt. Lav etterspørsel kan raskt vise seg i fallende priser (deflasjon). Forventningene om fallende priser vil redusere etterspørselen ytterligere, siden husholdninger og bedrifter vil tjene på å utsette forbruk og investeringer. Dermed kan økonomien komme i en negativ spiral, der redusert etterspørsel gir forventninger om prisfall, som i sin tur ytterligere reduserer etterspørselen. Fallende priser fører til at realrenten, dvs. nominell rente minus inflasjonen, stiger, mens økonomien behøver en realrente som er under null.

 

Dette er ikke bare skrivebordsteori. Etter børskrakket i 1929 begynte prisene å falle. Fra 1930-1932 falt konsumprisene i USA med 10 prosent i året. Dette bidro til at industriproduksjonen i landet falt med 50 prosent, og BNP med nesten 30 prosent.. Etter 1990 har også Japan vært i likviditetsfellen. Fra 1995 til 2003 falt prisene i Japan med 1-2 prosent i året.

 

Er det fare for at verden og Norge vil skli inn i likviditetsfellen i løpet av 2009? Samlet etterspørsel har falt kraftig i USA og mange andre land. Boligmarkedet har vært overopphetet, gasset opp av billig kreditt, men nå har luften gått ut og boligprisene faller.  Aksjemarkedene har stupt verden over. Fallet i bolig- og aksjemarkedene fører til at husholdningene må redusere sin gjeld, og dermed må de spare mer og etterspørre mindre. Bankene må kutte sine utlån, og det går ut over bedriftenes investeringer. Nominell rente i USA og Japan er allerede nede i null, og renten er på vei nedover også i Europa.

 

Også hos oss har aksje- og boligprisene falt, og eksportsektoren vil raskt merke en kraftig internasjonal nedgangskonjunktur. Hvis oljeprisene fortsetter å holde seg lave, vil trolig oljerelaterte investeringer falle. Dette gjør oss sårbare, selv om en høy andel sysselsatte i offentlig sektor og gode velferdsordninger virker stabiliserende.

 

I likviditetsfellen svikter markedets evne til å stabilisere økonomien. Som sagt er problemet i likviditetsfellen at samlet etterspørsel er for lav, noe som gir høy arbeidsledighet. Markedsmekanismen drar da i retning av at lønningene faller. Fallende lønninger kan i seg selv forsterke reduksjonen i samlet etterspørsel. I tillegg vil reduserte lønninger medføre reduserte priser, og dermed ytterligere forsterke deflasjonen og sette oss enda hardere fast i likviditetsfellen.

 

Er det ingenting en kan gjøre for å komme ut av likviditetsfellen? Jo, det er det. Flere land har varslet betydelige finanspolitiske pakker for å stimulere etterspørselen, med vekt på offentlige investeringer og skattelette. Når problemet er lav samlet etterspørsel, er økte offentlige utgifter generelt mer effektivt enn skattelette, som har en tendens til å bli spart. Det er imidlertid klart begrenset hvor raskt og mye en kan øke offentlige utgifter på en god måte. I en større pakke er det derfor naturlig også å bruke skattelette. En skattelette kan innrettes med sikte på økt etterspørsel nå, f.eks. ved midlertidig momsreduksjon eller midlertidige gunstigere behandling av investeringer.

 

Sentralbanken er heller ikke helt maktesløs. Ved aktivt å selge landets valuta kan sentralbanken bevisst oppnå depresiering av valutaen og høyere inflasjon ved at importprisene stiger. (Imidlertid nytter det lite hvis alle land prøver seg på denne strategien). Sentralbanken kan også love å holde renten lav lenge, for å skape forventninger om fremtidig inflasjon. Det er betryggende at ledende forskere omkring likviditetsfellen sitter ved roret i viktige land. USAs sentralbanksjef Ben Bernanke, og lederen for presidentens ”Council of Economic Advisors”, Larry Summers, har begge levert banebrytende arbeider om likviditetsfellen. Det har også Lars Svensson, som er tilknyttet den svenske sentralbanken.

 

Vi vet langt mer om økonomisk krisehåndtering i dag enn i 30-årene, og de politiske grepene som er gjort til nå virker fornuftige. Det er liten grunn til å tro at vi vil oppleve en tilsvarende katastrofe som den gang. Havner vi i likviditetsfellen kan resesjonen like vel bli tøff nok.