Dagsavisen og ”rentehaukene”

av

Steinar Holden

Økonomisk institutt, UiO

Innlegg i Dagsavisen 5. mai 2007

 

Dagsavisen tar på lederplass 26. april et oppgjør med de såkalte ”rentehaukene”, som vil heve renten raskere enn det Norges Bank legger opp til. Avisen fastslår at ”dagens økonomer er i hovedsak markedsliberalister og politiske høyrevridde”, som ”mener at sysselsettingen stiger for sterkt, og at arbeidsledigheten er blitt for lav. De er redd for lønnsøkninger og inflasjon.”

 

Dette er en fullstendig misvisende fremstilling. Som en av økonomene som har uttalt et ønske om raskere renteheving, la meg kort begrunne hvorfor. (Se http://folk.uio.no/sholden/Debattinnlegg/Ok-forum-renteokning-2006.htm for en utdyping.) Problemet er ikke at arbeidsledigheten er for lav nå. Det er heller ikke et problem at reallønnsveksten er høy i en økonomi med god produktivitetsvekst og høy lønnsomhet i næringslivet. Problemet ligger i hvordan økonomien kan utvikle seg fremover. Hvis presset i økonomien tiltar, og lønnsveksten forsetter å stige, kan dette føre til at inflasjonen etter hvert blir betydelig høyere enn målet på 2,5 prosent. I så fall vil Norges Bank trolig heve renten mye mer enn planlagt. Som visesentralbanksjefen selv skrev for noe tid siden, er det en ”ikke ubetydelig sannsynlighet for at renten kan bli så høy som 7-8 prosent”.

 

En slik høy rente vil ha en kraftig innstrammende virkning på norsk økonomi. Arbeidsledigheten vil øke, og kronekursen vil sannsynligvis bli betydelig sterkere. I en slik situasjon vil nok mange beklage at renten ikke ble hevet på et tidligere tidspunkt. Raskere rentehevning ville ført til at lønnsveksten ikke ble så høy, og folk ikke tok så store lån, og dermed til mindre behov for høy rente i etterkant.

 

Nå tror jeg likevel ikke at det går så galt. Arbeidsinnvandring, konkurranse fra utlandet, og ansvarlige parter i arbeidsmarkedet vil trolig forhindre at lønnsveksten ”tar av”. God produktivitetsvekst i norsk økonomi og billig import holder også inflasjonen nede. Men usikkerheten er der. Og når vi kjører bil i høy fart på glatt føre, er det en god regel å dempe farten før svingen. For vi har ikke kjørt denne veien før, og vi vet ikke hvor skarp svingen er. Dette taler for å heve renten i forkant. Hvis veksten i økonomien avtar, kan vi så senke renten igjen. Men hvis presset vedvarer og inflasjonen stiger raskere, vil høyere rente nå minske behovet for svært høy rente i årene fremover.

 

Det er også verdt å minne om at forrige gang arbeidsledigheten var så lav som den er nå, dvs. for 20 år siden, endte den kraftige høykonjunkturen i en gjelds- og bankkrise. Resultatet var flere år med historisk høy arbeidsledighet. Den gangen kunne en strammere politikk på et tidligere tidspunkt ført til mindre gjeldsproblemer og betydelig lavere arbeidsledighet i etterkant. Selv om norsk økonomi på viktige områder er bedre rustet enn for 20 år siden, bør vi likevel dra lærdom av den berg-og-dal-bane turen norsk økonomi gjennomførte da.