Er husholdningene fremadskuende?

 

av

Steinar Holden

Finansavisen 11. september 2006

 

Skal Norges Bank heve renten raskt eller langsomt? Og bør rentetoppen være høy? Det avhenger i stor grad av om bedriftene ser bakover eller fremover når de setter sine priser, og av om husholdningene klarer å vurdere hvor høyt rente og inflasjon kommer i årene foran oss. Hvordan dette henger sammen, er tema for denne artikkelen.

 

Norges Bank har holdt renten lavt de siste årene, for å få inflasjonen opp. Banken har imidlertid varslet at den vil øke renten med et par prosentpoeng i årene fremover, for å forhindre at dagens høykonjunktur fører til for høy inflasjon. Hvordan virker egentlig pengepolitikken i denne situasjonen? Er det dagens rentenivå, eller rentenivået om 1-3 år som har betydning? Husholdninger og bedrifter som låner penger nå, vil i liten grad ha betalt tilbake om 2-3 år. De må derfor regne med å betale den høyere renten da. Dersom husholdningene og bedriftene er fremadskuende, vil de ta hensyn til at renten kommer til å stige, og dermed låne mindre. I så fall gir pengepolitikken betydelig mindre stimulans til norsk økonomi enn en skulle tro ut fra det lave rentenivået hittil i år.

 

Det er vanskelig å vite hvor fremadskuende husholdningene og bedriftene er. Den meget høye låneveksten, tross prognoser om økende rente, taler for at husholdningene og bedrifter ikke legger stor vekt på den varslede renteøkningen. Undersøkelser der mange husholdninger sier at de vil få betalingsproblemer dersom renten stiger, tyder også på det samme. I så fall bør Norges Bank heve renten nå, dersom banken vil stramme inn, det er ikke nok å varsle høyere rente i årene fremover.

 

I Norge har de fleste flytende rente på boliglånet sitt. Dermed vil husholdningene først få smake den høyere renten når Norges Bank hever styringsrenten, slik at det kortsiktige rentenivået stiger. Til gjengjeld blir virkningen stor når dette skjer. I mange andre land, bl.a. USA, er det mye vanligere med fast rente på boliglånet. Dette betyr at varsler om fremtidig økning i styringsrenten vil føre til dyrere lån allerede nå, fordi nye lån med fast rente avspeiler markedets forventninger om fremtidig rentenivå. Dermed kommer effekten av varslede renteøkninger tidligere, selv om husholdningene ikke er fremadskuende. På den andre siden vil virkningen av renteøkningen bli svakere når den kommer, fordi mange husholdninger vil være skjermet ved at renten på deres lån ligger fast. Denne forskjellen taler for at Norges Bank bør være tidligere ute med å heve renten i oppgangskonjunkturer enn f.eks. Fed må være. Samtidig bør Norges Bank være mer forsiktig med å heve renten til svært høye nivåer, fordi dette rammer alle låntakerne som er på flytende rente.

 

Hva som er riktig pengepolitikk avhenger også av hvor fremadskuende prissetterne er, dvs. hvordan bedriftene tenker når de setter prisene. Et nytt arbeid av Kai Leitemo, ”Inflation targeting rules: History-dependent or forward-looking?”, viser at nyere pengepolitisk litteratur innebærer en enkel tommelfinger-regel. Dersom prissetterne er bakoverskuende, dvs. at bedriftene sammenligner med prisveksten i fortiden når de skal sette sine priser, så bør pengepolitikken være fremadskuende. Intuisjonen bak dette er enkel. Med bakoverskuende prissetting vil en høykonjunktur som driver opp inflasjonen, også bidra til høyere inflasjon i årene fremover, fordi inflasjonsforventningene blir drevet opp av høy inflasjon under høykonjunkturen. I så fall kan sentralbanken i ettertid bli nødt til å stramme kraftig inn for å få ned inflasjonen. Da er det bedre å være i forkant med rentesettingen, ved å heve renten tidlig, slik at inflasjonen ikke bygger seg opp.

 

Tilsvarende sier litteraturen at dersom prissetterne er fremadskuende, bør pengepolitikken være bakoverskuende. Her er intuisjonen litt tyngre, men forhåpentligvis likevel forståelig. Når fremadskuende bedrifter setter prisene, tar de hensyn til hva de tror om konkurrentenes prisheving i fremtiden. Jo høyere prisvekst bedriftene forventer i fremtiden, desto høyere prisvekst velger de nå. Dette kan sentralbanken utnytte ved å være bakoverskuende og treg i sin rentesetting. Istedenfor å sette veldig høy rente i en høykonjunktur, kan sentralbanken heve renten mindre, men over en lengre periode. Når sentralbanken er treg i sin rentesetting, vil prissetterne vite at rentehevingen vil være langvarig. Langvarig renteheving vil dempe fremtidig prisvekst, noe som igjen vil dempe prisveksten nå. Dermed vil rentehevingen virke kraftigere, og det vil være behov for mindre av den.

 

Hva betyr alt dette for rentesettingen? Dersom husholdninger og bedrifter er fremadskuende, vil Norges Banks varslede rentehevninger ha en betydelig innstrammende effekt allerede nå. Dette vil dempe farten i norsk økonomi, og bekymringen for banken vil først og fremst være om inflasjonen kommer opp. Men dersom husholdninger og bedrifter er bakoverskuende, gir dagens lave rentenivå vedvarende stimulans til en raskt voksende økonomi. Da er risikoen snarere at presset i økonomien blir for stort, at høye låneopptak gir ubalanser i økonomien, og at lønnsveksten etter hvert blir for høy. I så fall bør banken heve renten raskere enn den nå planlegger. For meg virker det siste alternativet mest sannsynlig.