Finanspolitisk stimulans med Trump

Av

Steinar Holden

Dagens Næringsliv 17. november 2016

Økte offentlige investeringer vil styrke amerikansk økonomi, mens store skatteletter, særlig til de rikeste, vil svekke offentlig finanser

Donald Trumps planer tar gradvis mer form, selv om mye er fortsett åpent. Et viktig punkt er store investeringer i offentlig infrastruktur. I sin såkalte «kontrakt med den amerikanske velger» sier Trump at satsingen vil være på tusen milliarder over ti år, tilsvarende omtrent 0,6 prosent av BNP på årlig basis. Gjort på riktig måte vil dette være gunstig for amerikansk økonomi. Offentlige investeringer har stagnert de siste årene, og det er nå store mangler. Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling, OECD, peker på at dette blant annet fører til køproblemer og svært lang reisetid til jobb. Økte investeringer vil kunne gjøre økonomien mer effektiv og bidra til økt produktivitetsvekst.

Vil det gjøres på en god måte? Trump legger stor vekt på offentlig-privat samarbeid, med betydelig privat finansiering. Slikt samarbeid kan være gunstig for fremdriften i prosjektene, og i noen grad også for valg av prosjekter. For store og risikofylte prosjekter, som en mulig tunnel under Hudson-elva mellom New York og New Jersey, virker dette som en god ide. Men vedlikehold og mer ordinære prosjekter bør i større grad finansieres på offentlige budsjetter. Kritikere argumenterer for at mange prosjekter med stor samfunnsøkonomisk gevinst ikke vil bli gjennomført fordi det vil være vanskelig å oppnå kommersiell lønnsomhet. Det er også behov for økte investeringer i utdanning og helse, og det er neppe med i Trumps satsing.

Trump har også annonsert meget store skatteletter. Noen elementer kan begrunnes godt, som redusert sats i selskapsskatten kombinert med omfattende sanering av ulike typer fradrag. Men Trump har tenkt å gå veldig langt, med dobbelt så store skattekutt som republikanerne har ønsket i Kongressen. Selskapsskatten skal ned til 15 prosent, og dette skal også gjelde næringsinntekt for privatpersoner. I følge en rapport fra Tax Policy Center er resultatet at nesten halvparten av en samlet skattelette på 6,2 tusen mrd over 10 år, tilsvarende 3-4 prosent av BNP på årlig basis, vil gå til de rikeste en prosent av amerikanerne.  Den store forskjellen mellom skattesatsen på 15 prosent for næringsinntekt og 33 prosent for høye lønnsinntekter vil også gi sterke insentiver til skattetilpasning.

Den samlede virkningen av disse forslagene vil være en betydelig stimulans til økonomien. Når Trump i tillegg lover omfattende dereguleringer innen viktige bransjer, blir dette tolket som positivt i markedet. Investorer forventer høyere vekst, og det har ført til en markert økning i lange renter.

Noen kommentatorer, som Martin Wolf i Financial Times, skriver at økte investeringer er ønskelig, men at timingen kunne vært bedre. Behovet for stimulans av økonomien var åpenbart større under og etter finanskrisen, men da ble Obamas forslag om dette motarbeidet av republikanerne. Nå er arbeidsledigheten nede på nivået før finanskrisen, på om lag 5 prosent. Sysselsettingsraten har derimot falt nesten tre prosentpoeng, til 69 prosent i aldersgruppen 15-64 (2015-tall). Selv om USA dermed ligger et par prosent over gjennomsnittet i OECD, er de langt bak Norge og Sverige, der sysselsettingsraten i samme aldersgruppe er 75 prosent.

I Norge er økonomer og kommentatorer bekymret for om svake økonomiske insentiver for noen grupper kan begrense sysselsettingen. I USA er velferdstilbudet mye svakere, både trygder og helsetilbud, og for de fleste er det ingen mangel på økonomiske insentiver til å komme i jobb. Sammenlignet med de nordiske land er sysselsettingen i USA egentlig overraskende lav, også dersom man tar hensyn til at Norge og Sverige har velferdstilbud som gjør det mer lønnsomt å jobbe, som sterkt subsidierte barnehager. Det taler for at USA kan oppnå betydelig høyere sysselsetting, gjennom en kombinasjon av finanspolitisk stimulans og tiltak som kan øke arbeidstilbudet, som bedre kollektivtransport og velfungerende arbeidsmarkedstiltak.  

Min bekymring for Trumps finanspolitiske pakke er derfor ikke stimulansen, men innretningen, med sterk vekt på store skattekutt. Dette vil svekke offentlige finanser i lang tid fremover, og gjøre det vanskeligere å finansiere offentlig velferdstilbud og viktige infrastrukturinvesteringer. OECD fremhever at veksten i USA må gjøres mer inkluderende og bærekraftig, og de foreslår en rekke tiltak i den retning. Slikt vil bli vanskeligere å finansiere med store skattekutt. Samtidig vil store skatteletter til de aller rikeste forsterke utviklingen i retning av stadig økende inntektsforskjeller i USA.