Moden for reform

Hovedproblemet med formuesskatten er favoriseringen av bolig- og eiendomsinvesteringer. Løsningen er rabatt for annen formue, økt bunnfradrag og redusert gjeldsfradrag i formuesligningen.

Steinar Holden,

Økonomisk institutt, Universitetet i Oslo

 

Dagens Næringsliv 29. august 2013.

 

Formuesskatten har fått fornyet oppmerksomhet i valgkampen. Argumentene er mange, og ikke alle er like gode.

Formuesskatten tapper bedriftene for kapital, noe som svekker bedriftene og hemmer investeringene.

En mye omtalt masteroppgave fra NHH finner støtte for at bedriftseiere tar ut utbytte fra bedriftene for å betale formuesskatt, men studien finner også at bedrifter der hovedeieren betaler formuesskatt er mer solide enn andre bedrifter. Dette er i samsvar med en studie fra SSB, som finner at bedrifter der hovedeieren betaler formuesskatt, er mindre utsatt for å være kapitalbeskranket enn andre bedrifter. De empiriske studiene tyder dermed på at dette problemet er mindre enn det gjerne fremstilles. Men det kan heller ikke avvises fullstendig – det er klart at formuesskatten innebærer at mange bedrifter har mindre kapital enn de ellers ville hatt, noe som kan ha en negativ virkning på investeringer og sysselsetting

 

Formuesskatten innebærer en skatt på sparing, som fører til for lav sparing og dermed mindre investeringer.

Tradisjonell økonomisk teori taler for at skatten på formue og kapitalinntekter bør være lik null, fordi omfordeling mellom individer kan gjøres bedre ved skatt på arbeidsinntekt.

Noen nyere økonomiske teorier sier derimot at man bør ha noe skatt på formue eller kapitalinntekter, dels fordi personer med høy inntekts- og skatteevne – som man derfor ønsker å skattlegge – også gjerne har høyere kapitalinntekter, og dels for å forhindre at arbeidstagere unngår skatt på arbeidsinntekt ved å ”omgjøre” inntekten til kapitalinntekt.

Dette gir dermed liten grunn til å fjerne formuesskatten helt, men samtidig er satsen på 1,1 prosent trolig klart for høy, når man tar hensyn til det lave realrentenivået vi har nå.

 

Formuesskatten innebærer en vridning ved at man sparer for mye i eiendom, som blir verdsatt lavt, og for lite i finansielle investeringer og annet næringsliv.

Dette er tungt argument. I dagen system kan personer med høy reell formue unngå skatt ved å ta opp lån og kjøpe eiendom, som verdsettes lavere. Trolig innebærer dette at vi investerer for mye i bolig og annen eiendom, samtidig som det kan gi for lite kapital til næringslivet.

 

Formuesskatten innebærer diskriminering av norskeide bedrifter sammenlignet med bedrifter eid av utlendinger eller det offentlige, noe som hemmer investeringene i norske bedrifter.

Denne sammenligningen er lite relevant. Hvis alle typer formue, også eiendom, ble verdsatt likt, ville formuesskatten ikke hatt noen betydning for investeringsbeslutningen, fordi personer bosatt i Norge ville betale like mye formuesskatt uansett hvordan pengene ble plassert. Problemene er derfor knyttet til argumentene nevnt ovenfor, først og fremst at investeringer i eiendom blir favorisert.

Sammenligningen med utlandet er derimot relevant på en annen måte, ved at svært rike skatteytere kan velge å flytte ut av landet for å slippe formuesskatten.

 

Formuesskatten er en treffsikker skatt på de rikeste.

Dette er i stor grad riktig. De ti prosent med høyest inntekt i Norge betaler faktisk en mindre andel av inntekten sin i inntektsskatt enn andre grupper, så her er formuesskatten avgjørende for at disse nå betaler en klart høyere skatteprosent enn andre. Ulikhetene i inntekt er på vei opp i hele verden, også i Norge, og det taler imot å fjerne en treffsikker skatt på rikeste. Men den lave verdsettingen av eiendom gjør treffsikkerheten mye svakere enn den kunne vært.

 

Hva blir så konklusjonen?

Forslaget fra Terje Hansen og Guttorm Schjelderup i Dagens Næringsliv 23. januar er et godt utgangspunkt for reform av formuesskatten. De foreslo at man:

-          Innfører en rabatt på 50 prosent ved fastsettelse av ligningsverdien for børsnoterte aksjer, obligasjoner, bankinnskudd og fordringer.

-          Reduserer gjeldsfradraget i formuesligningen til 50 prosent.

-          Øker bunnfradraget ut over dagens nivå på 870.000 kroner.

Dette forslaget ville gå langt i redusere hovedproblemet med formuesskatten, som er en sterk favorisering av investering i eiendom. Samtidig reduseres skattesatsen på andre typer formue, som trolig er for høy nå.

En slik omlegging måtte gjøres gradvis, for å dempe virkningen på bolig- og eiendomspriser.

 

Masteroppgave ved Norges Handelshøyskole:        Mari Sakkestad og Kristina Kjetland Skarsgaard (2013). Den norske formuesskatten.

Studien fra Statistisk sentralbyrå: Chris Edson (2013). The capital constraining effects of the Norwegian wealth tax. Discussion Papers 724