Aktivt dilemma

Av

Steinar Holden

Dagens Næringsliv 9. juni 2011

 

Få ting er så omdiskutert som innvandring. Og det er ikke så rart, fordi få forhold er så mangfoldige som innvandring. Innvandrerne bringer med seg mye positivt til norsk økonomi og samfunnet ellers. Mange innvandrere er svært dyktige og arbeidsomme. Imidlertid er det også sider som ikke fungerer, og Brochmann-utvalget leverer gode analyser og forslag om en del av de disse. Det har ført til kritikk fra grupper som legger vekt på innvandringens positive sider. Men det er viktig å dokumentere og diskutere også de vanskelige sidene, slik at politikken kan justeres i riktig retning. Og kanskje er Brochmann-utvalget snarere for optimistisk enn for pessimistisk i sine analyser.

Innvandring fra EØS-området

Den kanskje vanskeligste utfordringen fremover er knyttet til innvandringen fra EØS-området. Det bor rundt en halv milliard innbyggere i EØS-området, og mange av dem har svært mye lavere materiell levestandard enn de kan få i Norge. På grunn av EØS-avtalen har innbyggere fra andre EØS-land formelt rett til å komme til Norge og arbeide og bo her uten særlige restriksjoner. Det er viktige forhold som gjør oss mindre attraktive, som språk, klima, kultur og avstand. Likevel er det klart at sammenlignet med størrelsen på den norske befolkningen på i underkant av 5 millioner, må vi regne med at det er svært mange som gjerne vil komme til Norge. Og siden inntektsforskjellene gjerne er større i andre land enn de er i Norge, vil ikke minst den fattigste delen kunne tjene mye på å komme hit, til dels også selv om en ikke lykkes i arbeidsmarkedet her. Utfordringen for Norge blir derfor å sørge for at de som kommer bidrar positivt til samfunnet.

Aktiviseringsalternativet

Brochmann-utvalgets løsning er knyttet til det utvalget kaller Aktiviseringsalternativet. Dette alternativet innebærer at en skal redusere bruken av kontantoverføringer i trygdesystemet, og i større grad satse på at trygdemottakere kommer i jobb. Dette skal også gjelde for personer med helseproblemer, der graderte ytelser, lønnstilskudd og tilrettelagte arbeidsplasser er viktige stikkord. I teorien vil strategien gi flere fordeler. De som kommer i jobb, vil kunne bidra til samfunnet, samtidig som det blir mindre attraktivt å komme for dem som ikke får jobb. Mindre kontantoverføringer vil også redusere mulighetene for eksport av trygdeytelser.

Det er vanskelig å se noen bedre løsninger enn Aktiviseringsalternativet. Innvandrerne kommer, og Norge har behov for arbeidskraft, så vi må selvfølgelig satse på at innvandrerne lykkes. Utvalget drøfter et annet alternativ, Innstramningsalternativet, men anbefaler ikke dette. Dersom en bare skulle satse på innstramninger, ville det bli nødvendig å gjøre trygdesystemet mye strengere for hele befolkningen, i motsetning til hva politikere og befolkningen ser ut til å ønske. Men samtidig er det klart at aktiviseringsalternativet er meget krevende. Ikke minst gjelder det følgende tankekors – jo bedre en lykkes i å få innvandrere i arbeid, desto mer attraktivt blir det å komme hit, og jo flere vil komme. Økt innvandring vil igjen øke behovet for å følge opp innvandrerne slik at de kommer med i arbeidslivet. Med andre ord – jo bedre systemet lykkes, desto større blir belastningen på systemet. Dette gjelder selvfølgelig i minst like stor grad innvandring fra land utenom EØS. Utvalget skriver at ”Velferdsordningene … må også ta høyde for at fortsatt høy innvandring kan gi et jevnt tilsig av personer som mangler kompetanse..”. En har imidlertid lite drøfting av hva en kan gjøre dersom det skulle vise seg at tilsiget ikke blir jevnt, men stiger kraftig.

Innstramninger er nødvendig

Derfor kan en neppe unngå innstramninger på en del områder som helt nødvendige deler av aktiviseringsalternativet, og utvalget har en rekke forslag i den retning. Kontantstøtten bør fases ut, og ektefelletilleggene i uførepensjonen bør avvikles. En bør vurdere å innføre et tak på hvor mye sosialhjelp den enkelte kan få. Nå ligger ballen hos politikerne, som må følge opp de forslag som Brochmann-utvalget har lagt frem.