Inntektsulikhet gir lavkonjunktur

Av

Steinar Holden

Dagens Næringsliv 12. mars 2014

I DN 11. mars etterlyser Kyrre Knudsen mer av mine egne synspunkter på bl.a. Larry Summers’ argumentasjon om at økt inntektsulikhet og overskuddsland vil gi lav etterspørsel og lav sysselsetting i rike land i årene fremover. La meg benytte muligheten til å si mer i klartekst at jeg mener denne argumentasjonen er riktig. I industrilandene blir samlet produksjon holdt nede av lav samlet etterspørsel. Økt inntektsulikhet er en viktig årsak til dette, fordi de aller rikeste bruker en betydelig mindre andel av sin inntekt. Også i Kina skyldes den høye sparingen i noen grad at de aller rikeste mottar en stor del av samlet inntekt.

I de senere år har det skjedd en endring ved at stadig flere ser økende inntektsulikhet som et problem, også i miljøer som OECD og the Economist. Derimot er det lite som tyder på at utviklingen vil bli reversert. Tvert om er formuesskatt fjernet i mange land, og selskapsskatten er på vei ned. Politikere og aksjonærer er bekymret over høye lønninger i finansbransjen og for toppledere, men det er vanskelig å finne og gjennomføre effektive tiltak. På noen områder kunne økt konkurranse gitt mindre inntekter til de superrike, men heller ikke her er det grunn til å regne med store endringer.

For Norge er lavere samlet etterspørsel mindre problematisk, fordi etterspørselen holdes oppe av oljeaktivitet og oljepengebruk. Men vi blir åpenbart rammet indirekte, ved lavere etterspørsel rettet mot norske eksportbedrifter og lavere oljepris enn det ellers ville blitt.

Den lave etterspørselen behøver likevel ikke innebære at global vekst vil bli lav fremover. I mange land er sysselsettingen så lav at den trolig vil øke noe, selv om den neppe vil nå opp til tidligere nivåer. Global vekst blir også trukket opp av at fremvoksende økonomier utgjør en stadig større del av verdensøkonomien, og at veksten der er høyere enn i de rike landene.