Få renten ned – nå!

Av

Steinar Holden

Dagens Næringsliv 25. november 2008

 

Det blir stadig mer sannsynlig at finanskrisen vil lede verdensøkonomien inn i en kraftig nedgangskonjunktur. Norge vil ikke være skjermet fra dette. Vi blir rammet av nedgangen ute gjennom sviktende etterspørsel etter våre produkter, og direkte ved problemene i finansmarkedene her i Norge.


Som vanlig er det viktigst å rette virkemidlene direkte mot der problemene ligger. Hovedproblemet nå er i finansmarkedene – høy rente og manglende tilgang på kapital skaper alvorlige problemer for finansinstitusjoner, andre bedrifter, kommuner og husholdninger. Problemene er akutte, og de forsterkes og sprer seg raskt gjennom økonomien. Da er det viktig at Norges Bank er rask med få renten kraftig ned. Samtidig bør tiltakene mot kapitaltørken forsterkes. Det er nå at virkningen av lavere rente og bedre tilgang på kapital vil være sterkest. Når ordrene er kansellert og ansatte er sagt opp, har lavere rente mindre betydning. Bedrifter som nå går konkurs på grunn av akutte finansieringsproblemer, vil ha liten glede av mye lavere rente neste sommer.

 

Nedgangen i økonomien forsterkes ved at bedrifter og husholdninger utsetter investeringer og forbruk. Dersom dette blir utbredt og omfattende, kan det skape alvorlige vansker. Lavere rente og bedre kapitaltilgang griper direkte fatt i problemet. Lavere rente gjør det mindre lønnsomt å utsette investeringer og kjøp, både for dem som har kapital, og for dem som må låne.

 

Det er vanskelig å vite nå hvor langt ned renten skal, og hvor sterke tiltak som er nødvendig for å få kapitalmarkedene til å fungere bedre. Det er imidlertid sjelden det er så liten tvil som nå om at det er behov for raske og effektive tiltak. Derfor må ikke myndighetene kaste bort verdifull tid ved å se an utviklingen.  Slik det nå ser ut, bør styringsrenten et par prosentpoeng ned i løpet av de neste to månedene. Vel så viktig er det å gjennomføre de tiltak som måtte være nødvendig i finansmarkedene, slik at det skjer en tilsvarende reduksjon i de renter som bedrifter og husholdninger står overfor. Videre må en sørge for tiltak mer direkte mot kapitaltørken, slik at solide låntakere faktisk får låne penger dersom de ønsker dette. De tiltak myndighetene har gjort er bra, men trolig må det betydelig mer til. Det sentrale er at myndighetene ikke gir seg før de faktisk lykkes i å gjøre det mulig for solide bedrifter og husholdninger å låne penger, og til betydelig lavere rente enn nå.

 

Sentralbanker liker å senke renten gradvis, slik at ikke overraskende renteendringer lager problemer for aktørene i økonomien. Men nå er det den økonomiske situasjonen som har svekket seg raskt og kraftig. En rask rentereduksjon vil dempe svekkelsen i det økonomiske bildet for bedriftene, og dermed dempe sjokket for bedriftene. Derfor bør Norges Bank avvike fra sin gradvise tilnærming denne gangen.

 

En annen mulig innvending mot store rentekutt er at det kan tolkes som panikk. Dette er imidlertid et spørsmål om kommunikasjon og forklaring. Økonomien er blitt fullstendig forandret i løpet av kort tid. Det rentenivået som var omtrent riktig, er nå helt feil. Da bør også renten kunne endres raskt og mye.

 

En tredje innvending er at inflasjonen er betydelig over målet, og trolig vil fortsette å være det en del tid fremover. Men den akutte økonomiske krisen må få prioritet over kortsiktige inflasjonsutsikter. Etter hvert vil nedgangen i økonomien få ned lønns- og prisveksten, og lav rente nå gir ingen grunn til bekymring for troverdigheten til inflasjonsmålsettingen på lengre sikt. Hvis økonomien utvikler seg bedre enn ventet, og lønnsveksten faller mindre, får en heller sette renten opp igjen.

 

En fjerde innvending er at lavere rente kan føre til at kronen svekker seg ytterligere. Dette behøver imidlertid ikke være så galt, fordi det vil bedre konkurransekraften overfor utlandet, og dermed dempe nedgangen for næringslivet. Det virker lite trolig at kronen skulle falle mye, siden andre sentralbanker også senker rentene sine.

 

Trolig har lav rente og sterk vekst i økonomien og i finansielle markeder ført til betydelig høyere gjeldsnivå, og betydelig høyere aktivapriser, enn det som er bærekraftig på lengre sikt. En viss korreksjon var derfor nødvendig og riktig, selv om det er kostbart for de som blir rammet. Krisen nå kan imidlertid dra med seg mye mer i fallet, og dermed påføre samfunnet store, ekstra kostnader, som kunne vært unngått. Det er for å forhindre dette at myndighetene må få markedsrentene raskt ned, samtidig som en sørger for at bedrifter og husholdninger faktisk kan låne til det lavere rentenivået.