Steinar Holden
Økonomisk institutt, UiO
Innlegg Aftenspostens økonomisider 2. desember 2010
Aftenposten 25. november har
et to-siders oppslag med undertittel om at det ”Når
den nye pensjonsreformen trer i kraft 1. januar 2011 er det særlig er de unge
som er taperne.” Også i mange andre medier blir det hevdet tilsvarende
synspunkter. Noen viser til at de unge demonstrerer mot pensjonsreformer i
andre land som Frankrike, mens i Norge er man ”uvitende”.
De unge tjener på lavere pensjonsutgifter
Argumentet om at de unge taper
på pensjonsreformen bygger på regnestykker som viser hvor mye lavere pensjon en
ung person på f.eks. 27 år vil få med det nye pensjonssystemet, sammenlignet
med hva pensjonen ville blitt med dagens system. Dette regnestykket utelater
imidlertid et helt avgjørende element, som er at pensjonen også må finansieres.
Dersom dagens system videreføres, vil økt antall eldre medføre en kraftig
økning i utgiftene, som må dekkes med økte skatter eller kutt i andre
offentlige goder. Eventuelt kan man tappe mer fra Oljefondet, men også det vil
etter hvert innebære økte skatter siden renteinntektene fra Oljefondet i så
fall vil bli lavere. Pensjonsreformen innebærer dermed at en 27 åring vil betalebetydelig
lavere skatter og avgifter til Folketrygden enn med dagens system. Enkelt sagt innebærer
pensjonsreformen for en 27-åring lavere skatter i 40 år, og deretter lavere
pensjon livet ut. Det blir meningsløst at hevde at unge taper på lavere pensjon
fra de er ca 67 år, uten å ta med at de tjener på lavere skatt før det.
I oppslaget blir det også
uttrykt kritikk over at de over 50 slipper billig unna i forhold til de unge.
Det er riktig at de unge isolert sett ville vært tjent med at reduksjonen i
pensjonen ble faset inn raskere, slik at det ble mindre utgifter til pensjoner de
nærmeste tiårene. Den langsomme innfasingen er imidlertid begrunnet med at folk
må få vite i god tid på forhånd hva de kan forvente seg i pensjon. En 60-åring
ville ha hatt svært kort tid til å øke sin sparing dersom det skjedde en
kraftig reduksjon i pensjonen.
Ville de unge vært tjent med
å videreføre dagens pensjonssystem? Svaret er åpenbart nei. Et offentlig
pensjonssystem innebærer tvungen sparing til alderdommen, og med økende
levealder ville en videreføring av dagens system føre til at nivået på den
tvungne sparingen i form av skatter og avgifter til Folketrygden blir for høyt.
Pensjonsreformen innebærer at økende levealder må kompenseres med høyere
pensjoneringsalder for at en skal unngå lavere pensjon. Det står imidlertid den
enkelte fritt å frivillig spare mer som arbeidstaker, slik at man kan gå av som
65-åring med lavere pensjon, men kompensere for dette med oppsparte midler. De
som er misfornøyde med at pensjonsreformen innebærer et lavere nivå på den
tvungne sparingen til pensjon, kan dermed selv kompensere for dette ved å spare
mer i løpet av yrkeslivet.
45-50 åringene kan tape
Dersom en skal lete etter
aldersgrupper som taper på reformen, er det nok dagens 45-50-åringer som kommer
nærmest. Disse aldersgruppene har lite å tjene på at det nye pensjonssystemet
innebærer lavere kostnader for skattebetalerne, siden det jo tar mange år innen
pensjonsreformen får full virkning på pensjonsutgiftene. Samtidig blir disse
aldersgruppene i liten eller ingen grad skjermet for det nye systemet, slik at
de får en betydelig reduksjon i pensjonen sammenlignet med dagens system.
Derfor kunne en laget regnestykker som viser at en 50-åring ville vært tjent
med at hele pensjonsreformen ble utsatt i 10 år, såfremt en også da foretok en
tilsvarende skjerming av de eldste aldersgruppene. En slik utsettelse av
pensjonsreformen ville vært et rent tap for dagens unge, som ville måtte betale
høyere skatter for å finansiere høyere pensjon i tiårene fremover, uten at de
unge selv ville fått høyere pensjon. Derfor skal de unge være fornøyd med at
pensjonssystemet reformeres nå, istedenfor å utsettes så lenge som mulig.