De unge er tjent med pensjonsreformen

Steinar Holden

Økonomisk institutt, UiO

Innlegg Aftenspostens økonomisider 2. desember 2010

 

Aftenposten 25. november har et to-siders oppslag med undertittel om at det ”Når den nye pensjonsreformen trer i kraft 1. januar 2011 er det særlig er de unge som er taperne.” Også i mange andre medier blir det hevdet tilsvarende synspunkter. Noen viser til at de unge demonstrerer mot pensjonsreformer i andre land som Frankrike, mens i Norge er man ”uvitende”.

 

De unge tjener på lavere pensjonsutgifter

Argumentet om at de unge taper på pensjonsreformen bygger på regnestykker som viser hvor mye lavere pensjon en ung person på f.eks. 27 år vil få med det nye pensjonssystemet, sammenlignet med hva pensjonen ville blitt med dagens system. Dette regnestykket utelater imidlertid et helt avgjørende element, som er at pensjonen også må finansieres. Dersom dagens system videreføres, vil økt antall eldre medføre en kraftig økning i utgiftene, som må dekkes med økte skatter eller kutt i andre offentlige goder. Eventuelt kan man tappe mer fra Oljefondet, men også det vil etter hvert innebære økte skatter siden renteinntektene fra Oljefondet i så fall vil bli lavere. Pensjonsreformen innebærer dermed at en 27 åring vil betalebetydelig lavere skatter og avgifter til Folketrygden enn  med dagens system. Enkelt sagt innebærer pensjonsreformen for en 27-åring lavere skatter i 40 år, og deretter lavere pensjon livet ut. Det blir meningsløst at hevde at unge taper på lavere pensjon fra de er ca 67 år, uten å ta med at de tjener på lavere skatt før det.

 

I oppslaget blir det også uttrykt kritikk over at de over 50 slipper billig unna i forhold til de unge. Det er riktig at de unge isolert sett ville vært tjent med at reduksjonen i pensjonen ble faset inn raskere, slik at det ble mindre utgifter til pensjoner de nærmeste tiårene. Den langsomme innfasingen er imidlertid begrunnet med at folk må få vite i god tid på forhånd hva de kan forvente seg i pensjon. En 60-åring ville ha hatt svært kort tid til å øke sin sparing dersom det skjedde en kraftig reduksjon i pensjonen.

 

Ville de unge vært tjent med å videreføre dagens pensjonssystem? Svaret er åpenbart nei. Et offentlig pensjonssystem innebærer tvungen sparing til alderdommen, og med økende levealder ville en videreføring av dagens system føre til at nivået på den tvungne sparingen i form av skatter og avgifter til Folketrygden blir for høyt. Pensjonsreformen innebærer at økende levealder må kompenseres med høyere pensjoneringsalder for at en skal unngå lavere pensjon. Det står imidlertid den enkelte fritt å frivillig spare mer som arbeidstaker, slik at man kan gå av som 65-åring med lavere pensjon, men kompensere for dette med oppsparte midler. De som er misfornøyde med at pensjonsreformen innebærer et lavere nivå på den tvungne sparingen til pensjon, kan dermed selv kompensere for dette ved å spare mer i løpet av yrkeslivet.

 

45-50 åringene kan tape

Dersom en skal lete etter aldersgrupper som taper på reformen, er det nok dagens 45-50-åringer som kommer nærmest. Disse aldersgruppene har lite å tjene på at det nye pensjonssystemet innebærer lavere kostnader for skattebetalerne, siden det jo tar mange år innen pensjonsreformen får full virkning på pensjonsutgiftene. Samtidig blir disse aldersgruppene i liten eller ingen grad skjermet for det nye systemet, slik at de får en betydelig reduksjon i pensjonen sammenlignet med dagens system. Derfor kunne en laget regnestykker som viser at en 50-åring ville vært tjent med at hele pensjonsreformen ble utsatt i 10 år, såfremt en også da foretok en tilsvarende skjerming av de eldste aldersgruppene. En slik utsettelse av pensjonsreformen ville vært et rent tap for dagens unge, som ville måtte betale høyere skatter for å finansiere høyere pensjon i tiårene fremover, uten at de unge selv ville fått høyere pensjon. Derfor skal de unge være fornøyd med at pensjonssystemet reformeres nå, istedenfor å  utsettes så lenge som mulig.