Ekstra litteratur makroøkonomi

Denne listen inneholder forslag for deg som har lyst til å lese litt mer om de tema som tas opp i læreboka.

Listen er under arbeid. Send gjerne synspunkter til steinar.holden@econ.uio.no

Introduksjon/om faget:

En måte å bli kjent med faget på, er å se hvordan det anvendes i praksis. En viktig anvendelse er å analysere den økonomiske utviklingen, og diskutere økonomisk politikk.

Statistisk sentralbyrås Økonomisk analyser gir oversikter over konjunkturutviklingen i Norge og utlandet og artikler om ulike samfunnsøkonomisk spørsmål. Første nummer hvert gir en økonomisk oversikt over Norge i foregående år.

Norges Banks nettsider inneholder mye stoff om bl.a. pengepolitikk og konjunkturutviklingen, og Finansdepartementets nettsider presenterer bl.a. den økonomiske politikken.

Andre aktuelle steder er DNB Markets og Nordea Markets.

Det internasjonale pengefondet (IMF) kommer jevnlig med analyser av den økonomiske utviklingen i World Economic Outlook.

Organisasjonen for økonomisk utvikling og samarbeid, gjerne forkortet med OECD utgir jevnlig rapporter om den økonomiske utviklingen i medlemslandene. OECD Economic Survey of Norway.

Mange økonomer fra universitet og høyskoler har også synspunkter på den økonomiske utviklingen. Her vil jeg nevne noen.

Olivier Blanchard er lærebokforfatter og tidligere professor på MIT og sjeføkonom i Det internasjonale pengefondet (IMF ). Nyere arbeid av Blanchard kan du finne her, mens tidligere arbeid ligger her.  Her er hans tanker om utviklingen i økonomifaget, makroøkonomisk politikk og hvordan man skal undervise makroøkonomi etter finanskrisen (som har store likhetstrekk med hvordan denne boka er lagt opp).

Simon Wren-Lewis er professor på Oxford University. Han har en interessant blog som heter mainly macro.  Utviklingen i økonomifaget omtales her.

Nils Gottfries, lærebokforfatter og professor i Uppsala har lagt ut tips til videre lesning for sin lærebok her. Disse forslagene er i all hovedsak relevante også for min bok.

Ester Duflo, professor på MIT, om økonomer som rørleggere (The economist as a plumber).

Mange økonomer skriver om aktuelle økonomisk problemstillinger på http://voxeu.org/.

Medieklipp fra Økonomisk institutt ved Universitetet i Oslo.

Noen av mine synspunkter finner du under debatt-innleggenemin hjemmeside

Etter finanskrisen 2008-09 var det heftig diskusjon om økonomifaget hadde sviktet. Her er et av mine innspill til debatten, der du også kan finne referanser til mer av debatten.

Krise i økonomifaget?  Praktisk Økonomi & Finans 26, 3, 17-24, 2010. (En lengre versjon skrevet for finanskriseutvalget finnes her.)

Et helt annet perspektiv finner du i denne tegneserieboka, som gir en litt kritisk gjennomgang av økonomisk historie, særlig amerikansk, og utviklingen i økonomifaget:

Nasjonalregnskap

Her er noen aktuelle lenker fra Statistisk sentralbyrå:

Nøkkeltallside for nasjonalregnskap

Begreper i nasjonalregnskapet

Oversikt over nasjonalregnskapsstatistikk

Årlig nasjonalregnskap

Konsumprisindeksen – hvor stammer prisimpulsene fra?

 En grundig forklaring av nasjonalregnskapet : Understanding national accounts

Tidsskriftet The Economist har en Quality-of-life index

Mine kollegaer Kalle Moene og Jo Thori Lind har utviklet Gnierindeksen – et mål på verdens gjerrighet

Nasjonalbudsjettet 2016 tar opp justering av nasjonalregnskapstall for nasjonal sparing basert på miljøhensyn, se kapittel 3.7 

Produksjon og etterspørsel

Befolkning og arbeidsinnsats

Vedlegg om optimal prissetting ved monopolistisk konkurranse.

Husholdningenes inntekter og forbruk.

Offentlig forvaltning.

Arbeidsledighet og lønnsdannelse

Arbeidsledighet – hva er forskjellen på AKU og registrert ledighet (NAV)?

Lønnsdannelsen i Norge, beskrevet gjennom SSBs lønnsrelasjoner i MODAG og KVARTS.

I 2013 ledet jeg et offentlig utvalg som drøftet Lønnsdannelsen og utfordringer for norsk økonomi. I kapittel 3 finner du en beskrivelse av viktige institusjoner i lønnsdannelsen i Norge. Hovedpunktene sammenfattes i en artikkel i Samfunnsøkonomen. Cappelen- utvalget har fulgt opp to av spørsmålene.

Eurofound inneholder interessante artikler og data om internasjonalt arbeidsliv, bl.a. European Quality of Life Surveys og European Working Conditions Surveys.

I Tar ikke jobber slik du tror drøfter jeg hvordan teknologisk utvikling påvirker arbeidsledigheten. Se også Robotisering og jobber.

Makroøkonometriske modeller

Keynesmodellene i boka har betydelige likhetstrekk med Statistisk sentralbyrås modeller MODAG og KVARTS.

Norges Banks modell NEMO.

Om virkningene av finanspolitikk i ulike makroøkonometriske modeller, Effects of fiscal policy in structural models.

 

Finanspolitikk

Regjeringens forslag til statsbudsjett for kommende år legges fram for Stortinget om begynnelsen av oktober.  

Finanspolitiske utfordringer fremover ble drøftet i

Perspektivmeldingen 2017 og  NOU 2015:9 (2015). Finanspolitikk i en oljeøkonomi. Praktisering av handlingsregelen.

Hvordan virker finanspolitikken på kort sikt? (Basert på Byråets makroøkonometriske modell KVARTS)

 Do government purchases affect unemployment? (Mitt eget arbeid, sammen med Victoria Sparrman i SSB, og nå publisert i Scandinavian Journal of Economics 2016)

Jonathan Parker, professor ved Sloan School of Management skriver om virkningene av midlertidig skattelette

IMF drøftet virkningen av finanspolitikken i World Economic Outlook 2015, Can fiscal policy stabilize output?

Noen av mine avisinnlegg om finanspolitikk: Finanspolitiske huskeregler, Bør handlingsregelen revideres? og Tid for ny regel og Handlingsregelen bør endres til tre prosent.

Pengepolitikk

På Norges Banks nettsider finnes mye interessant lesestoff om pengepolitikken. De pengepolitiske vurderingene kommer fire ganger i året i Pengepolitisk rapport

Les gjerne også Norges Banks presentasjon av pengepolitikken og å hvordan renten virker på inflasjonen

Du kan også forsøke deg på Sett renta med Norges Bank

Norges Bank har sett på hvordan inflasjonsmålet virker, og mulige alternativer. Det kan du lese mer om i

Erfaringer med pengepolitikken i Norge siden 2001. Norges Bank Memo 1/2017.

Review of flexible inflation targeting (REFIT) Skriftserie nr 51.

Hvordan skapes penger? Les Money creation in the modern economy

Under og etter finanskrisen måtte sentralbanker i mange land senke rente til rundt null, for å motvirke nedgangen i økonomien. For å kunne stimulere økonomien ytterligere, har man også forsøkt på andre virkemidler enn rentekutt.

Her er en rapport fra Norges Bank om Alternative virkemidler i pengepolitikken

Sentralbanksjefen i USA, Janet Yellen, holdt i 2014 en tale om What the Federal Reserve Is Doing to Promote a Stronger Job Market

I august 2016, i Jackson Hole, snakket Yellen om The Federal Reserve's Monetary Policy Toolkit: Past, Present, and Future

Jeg har også skrevet om pengepolitikken, bl.a. i Samfunnsøkonomen i 2010, Pengepolitikken etter finanskrisen., og noen ganger i Dagens Næringsliv, Paradigmeskiftet, Negative renter er ikke nok og Når renten blir nær null.

Vinteren 2017 argumenterte jeg for et Revidert mandat for pengepolitikken i Samfunnsøkonomen og i Dagens Næringsliv: Erfaringene med inflasjonsstyring.

Finansmarkedet

Norges Bank utga i 2016 en samlet oversikt over Det norske finansielle systemet

Finanstilsynets årlige vurdering av situasjonen på finansmarkedet finnes i Finansielt utsyn

Finanskrisen har vært gjenstand for mange analyser, bl.a. i det før omtalte finanskriseutvalget. 

Et av mine bidrag er Finanskrisen – årsaker og mekanismer i Samfunnsøkonomen 2009.

Finanskrisen ledet til eurokrisen, som jeg bl.a. har omtalt i Gjeldskrisen i Europa - Bakgrunn og lærdommer i Folketrygdfondets årsrapport 2011.

 

Valuta og valutamarkedet

En kort beskrivelse av valutamarkedet i Norge gis i kapittel 2.3 i Det norske finansielle systemet

Statistisk sentralbyrås samleside for Kjøpekraftspariteter.

Sammenligning av prisnivå mellom land blir gjort i International Comparison Program.

Internasjonal mobilitet og arbeidsinnvandring

Statistisk sentralbyrås oversikt over Utenriksøkonomi og fordringer og gjeld overfor utlandet.

Ayhan Kose og Ezgi Ozturk ved Verdensbanken og IMF har skrevet om A World of Change

Global financial stability report fra IMF

Statistisk sentralbyrå har mye interessant statistikk og analyser av arbeidsinnvandringer. Start gjerne med Innvandring og innvandrere og nøkkeltallsiden.

Erling Holmøy og Birger Strøm har skrevet om Innvandring og offentlige finanser i Samfunnsspeilet 5: 69–75.:

Det offentlige utvalget jeg ledet i 2013 drøftet hvordan arbeidsinnvandringen fungerer i kapittel 6.

Min kollega Karen Helene Ulltveit Moe skriver ofte om internasjonal handel i sin spalte i Dagens Næringsliv.

Petroleumsvirksomhet og næringsstruktur

Alt du trenger å vite om norsk petroleums­virksomhet skal du visstnok kunne finne på http://www.norskpetroleum.no/.

Du kan også lese Statistisk sentralbyrås rapport skrevet før oljeprisfallet i 2014:  

Petroleumsvirksomhetens virkning på norsk økonomi og lønnsdannelse, framtidig nedbygging og følsomhet for oljeprissjokk.

Jeg har skrevet om hvordan Norge har håndtert våre oljeressurser i  Avoiding the resource curse. The case Norway i Energy Policy.

 

Økonomisk vekst

Statistisk sentralbyrås beskrivelse av Økonomisk vekst i Norge de siste 40 år. Statistisk sentralbyrå har interessante artikler om forskjell i velstand mellom land her.

To gode bøker om økonomisk vekst er Acemoglu, D. og Robinson, J.A. (2012). Why nations fail. The origins of power, prosperity, and poverty og

David Weil (2013) Economic Growth. Prentice Hall. Weils bok har flotte nettressurser, og se gjerne også på David Weils forskning.

Er patenter gunstig eller uheldig for økonomien? Les gjerne i Michele Boldrin and David Levin i The case against patents og  Against Intellectual Monopoly,

NOU 2013:2 Hindre for digital verdiskaping (Digitutvalget), se kapittel 4 om Immatrielle rettigheter.

En solid engelsk utredning fra 2011 av Professor Ian Hargreaves Digital opportunity. A review of intellectual property and growth.

The Economist A question of utility

Jeg har også skrevet om patenter i Dagens Næringsliv Problematisk patentsystem og Fortsatt problemer med patenter.

OECD har samlet mange relevante lenker om development.

Verdensbankens indikatorer er nyttige, du finner dem på World Development Indicators.

Min kollega Kalle Moene skriver ofte om utfordringer i fattige land i sin spalte i Dagens Næringsliv.