Steinar Holden, Kommentar i Ukeavisen ledelse og næringsliv 31.januar 2003

Hvorfor er biler så dyre i Norge? Har avgiftssystemet skylden?

Biler er dyre i Norge. Den viktigste grunnen til dette er åpenbar – det er meget høy registreringsavgift. Men de siste månedene har det også vært mye oppmerksomhet omkring det faktum at biler er dyre i Norge også før avgifter, slik at det f.eks. kan være mye penger å tjene på egenimport - kjøpe bil i Sverige og importere selv – selv om en må betale de norske avgiftene. Hva er årsakene til dette?

En viktig grunn er den sterke kronen. Det er en kjent sak fra mange land at valutakurssvingninger bare i liten grad slår direkte ut i importprisene. Når vi kjøper en bil laget i et euroland, og kronen styrkes uten at prisen i kroner endres, da stiger bilprisen målt i euro, og noen (bilselgere, importører eller produsenter) tjener flere euro enn de gjorde tidligere. Heldigvis vil samme effekt inntreffe også når kronen svekkes, da vil prisen i euro falle uten at kroneprisen stiger særlig. Men akkurat nå går det altså gal vei.

En annen viktig grunn til at biler er dyre i Norge, er selve avgiftssystemet – dvs. ikke selve nivået på avgiftene, men hvordan avgiftene bestemmes. Dagens registreringsavgift for biler avhenger av tre forhold: bilens vekt, motorvolum og effekt. Jo tyngre bil, og jo sterkere motor, desto høyere avgift. Avgiftene er høye, og biler vil være dyre i Norge uansett hvilken pris produsenter, importører og detaljister tar for bilen. Om bilimportørene økte sin pris med f.eks. 5000 kr, vil det uansett gi et relativt lite prosentvis utslag på bilprisen.

Før 1996 hadde Norge et annet avgiftssystem, der bilavgiftene var knyttet til bilens verdi (importverdi) og vekt. Verdiavgiften var om lag like stor som importprisen. Dette systemet gjorde bilprodusenter og importører svært interesserte i å holde importprisen på biler nede, fordi høy importpris ville medføre høy avgift. En økning i importprisen på 5 000 kr ville føre til ca. 5 000 kr høyere avgift, dvs 10 000 kr høyere pris (i tillegg kommer avanse og merverdiavgift, som ytterligere forsterker kroneforskjellen mellom gammelt og nytt avgiftssystem). En økning i importprisen førte dermed til en mye sterkere prisøkning enn under det nåværende avgiftssystemet, og derfor til en sterkere reduksjon i bilsalget. Siden produsenter og importører ønsker å selge flest mulig biler, ville de derfor sette lavere priser under det gamle systemet.

På den annen side medførte det forrige avgiftssystemet også at fordyrende tilleggsutstyr – f.eks. sikkerhetsutstyr – dro opp avgiften, slik at mange syntes det ble veldig dyrt å kjøpe dette. Denne virkningen illustrerer det generelle prinsippet om at det blir mindre av alt som blir avgiftsbelagt. Før fikk vi billige og lette biler, nå blir det lette biler med svak motor.

Hvor stor kan effekten på bilprisene bli? Jeg skrev om dette da avgiftssystemet ble lagt om, i Sosialøkonomen nr 4, 1996. Basert på den omlegging av avgiftssystemet som da var blitt vedtatt, tydet mine regneeksempler på at importprisene ville stige med fra 6 – 13 prosent på grunn av systemomleggingen. Det samfunnsøkonomiske tapet for Norge i form av høye importpriser anslo jeg til 420 – 910 millioner kroner.

Det er vanskelig å si nå hvor gode disse regneeksemplene var. Men ifølge de opplysninger jeg fikk fra Bilimportørenes Landsforbund I 1996, var importprisene lave i Danmark, Finland og i Norge, som alle hadde høye avgifter knyttet til bilens verdi. Danmark har ennå høy avgift knyttet til verdi, og importprisene er fortsatt lave. I Norge er som kjent importprisene nå meget høye i internasjonal sammenheng. Aftenpostens oversikt den 24. september i fjor tydet på at bilprisene, inklusiv importør- og forhandleravanser, men eksklusiv avgifter, er fra 20 – 50 prosent høyere i Norge enn i Danmark (varierende mellom ulike biltyper). Den norske kronen har styrket seg med drøyt 10 prosent mot danske kroner siden 1996, slik at dette kan bare forklare noe av prisforskjellen mellom Danmark og Norge. Den store uforklarte forskjellen i priser kan tyde på at endringen i avgiftssystemet også har hatt stor betydning.

Det norske avgiftssystemet er for tiden under vurdering, og en arbeidsgruppe nedsatt av Finansdepartementet skal ifølge Dagens Næringsliv legge fram et foreløpig utkast til nytt avgiftssystem 1. februar i år. Men denne arbeidsgruppen skal først og fremst foreslå et avgiftssystem som gir mer miljøvennlige og sikrere biler, så det spørs om vi får et bidrag til lavere importpriser på biler fra den kanten.

På lengre sikt vil trolig importprisene til ulike land jevne seg mer ut, bl.a. arbeider EU-kommisjonen med forslag til direktiv som tar sikte på dette. Men inntil videre må vi nok leve med høye importpriser, selv om forhåpentligvis egenimport og konkurranse mellom ulike bilmerker etter hvert også bidrar til lavere bilpriser her i landet.