Er de store industrilandene
blitt mer stabile?
av
Steinar Holden
Kommentar i Ukeavisen ledelse 3. oktober 2003
Avisene bringer stadig artikler om høy ledighet og lav vekst i Tyskland, fortsatte problemer i Japan, og økende ustabilitet i USA, så en skulle tro at svaret på spørsmålet i overskriften var NEI. Men slik er det ikke. De store industrilandene i verden, G7- landene (USA, Japan, Tyskland, Frankrike, Storbritannia, Italia og Canada) er økonomisk sett betydelig mer stabile enn de var 30 år tilbake. En ny undersøkelse av de amerikanske forskerne James Stock og Mark Watson viser at variasjonen i disse økonomien, målt ved variansen i årlig vekstrate i BNP i faste priser, har falt kraftig fra perioden 1960-83 til perioden 1984-2002 – med 10 prosent i Canada, og med mellom 50 og 80 prosent i de andre seks landene.[1]
Hvorfor er økonomiene blitt mer stabile? Mange økonomer ville nok pekt på forbedret pengepolitikk som en viktig årsak. På 1970-tallet lot de fleste sentralbanker inflasjonen øke kraftig, for deretter å gjennomføre harde innstramningsperioder. De siste tjue årene har i sentralbankene ikke latt inflasjonen få vokse like mye, og det har dermed heller ikke vært behov for tilsvarende perioder med særlig stram pengepolitikk. Stock og Watson finner imidlertid liten støtte for dette synet. Riktignok finner de støtte for at pengepolitikken reagerte sterkere på inflasjonen de siste 20 årene enn på 1960- og 1970-tallet. Men når Stock og Watson i modellberegninger sammenligner hvordan amerikansk økonomi, og euro-sonen, ville fungert i perioden 1984-2002 dersom en i denne perioden hadde brukt 1960- og 70-talls pengepolitikk, med hva som faktisk skjedde, finner de begrenset forskjell. I følge deres beregninger ville variansen på BNP i USA vært 7 prosent høyere i perioden 1984-2002 dersom en hadde ført samme type pengepolitikk som på 1960- og 70-tallet, mens variansen på BNP i euro-sonen ville vært 26 prosent høyere. Disse beregningene tyder altså på at pengepolitikken har forbedret seg mest i Europa – kanskje litt overraskende for økonomer som liker å klage på europeiske pengepolitikk, mens den amerikanske sentralbanken blir holdt som et forbilde. Men her skal en huske på at europeisk pengepolitikk var omdiskutert tidligere også, i tillegg til at analysen for eurosonen må betraktes som mer usikker enn analysen for USA, i og med at disse landene først fikk felles pengepolitikk midt på 1990-tallet.
Stock og Watsons forklaring på mer stabile økonomier er at økonomiene er blitt utsatt for mindre kraftige sjokk enn tidligere. Det store spørsmålet er da om reduksjonen er permanent – har det skjedd varige endringer som gjør økonomiene mer stabile enn de var tidligere? En mulig slik endring kunne være overgangen fra et industrisamfunn til en tjenesteytings-samfunn – det er lett å tenke seg at industriproduksjon er mer ustabil enn tjenesteproduksjon, fordi vareproduksjon ikke behøver å være koblet tidsmessig med varekonsum (vi kan sitte i en sofa som ble produsert i fjor), mens produksjon og konsum er tidsmessig knyttet sammen for tjenesteproduksjon (skal jeg klippe håret i dag, må frisøren faktisk gjøre det i dag). Stock og Watson finner imidlertid at slike sektormessige endringer forklarer mindre enn 10 prosent av reduksjonen i variansen i BNP for USA. En annen hypotese er at bedre lagerstyring gjør økonomien mer stabile, ved at en slipper at produksjonsøkningen ved økt etterspørsel blir forsterket ved at lagerholdet også skal økes. Men heller ikke denne forklaringen ser ut til å stemme – Stock og Watson finner støtte for at bedre lagerstyring gir mer stabil produksjon på ukes- og månedsbasis, men at denne virkningen ikke slår igjennom på årstall. En tredje mulig forklaring er finansiell deregulering. Det er blitt lettere å låne penger i USA, samtidig som det er blitt utviklet mer avanserte finansielle instrumenter som gjør det mulig å redusere risiko. Bedre lånemuligheter gjør mulig for husholdningene å oppnå et mer stabilt konsum, ved at en kan låne i perioder med lav inntekt. Finansielle instrumenter for å redusere risiko gjør det også mulig å oppnå mer stabilitet. Stock og Watson argumenterer imidlertid for at finansiell deregulering som forklaring på økt stabilitetet blir sterkt svekket av studier som tyder på at individuelt konsum er blitt mer ustabilt over tid. Mange norske lesere deler nok denne skepsisen til finansielle deregulering som stabiliserende element – dereguleringen av det norske kredittmarkedet på første del av 1980-tallet la jo kimen til den såkalte ”jappe-tiden” i Norge da privat konsum, private investeringer og boligprisene vokste til stadig høyere nivåer, for deretter å falle kraftig med bankkrise og høy arbeidsledighet som konsekvens.
Hvilke sjokk er det da som har betydning, og som har gjort økonomiene mer stabile? Stock og Watson peker først og fremst på oljepris-sjokk og redusert produktivitetsvekst. Økonomisk sett var oljeprisøkningene på 1970- og tidlig 1980-tallet mye viktigere for amerikansk økonomi (og trolig de fleste andre oljeimporterende land) enn oljeprisøkninger senere. Reduksjonen i produktivitetsveksten på 1970-tallet førte også til ubalanser ved at arbeidstakere over tid måtte avfinne seg med en lavere reallønnsvekst enn tidligere – og i USA ble det faktisk ingen reallønnsvekst for den gjennomsnittlige lønnsmottakeren fra midt på 1970-tallet til midt på 1990-tallet.
De store industrilandene er åpenbart blitt mer stabile de siste tredve årene, og det er utvilsomt bra. Men det er likevel på sin plass å helle litt malurt i begeret. Stabilitet er bra, men vekst er viktigere – og i Japan og Tyskland har veksten falt kraftig, selv om det ikke er grunnlag for å si at den lavere veksten skyldes økt stabilitet. Og som påpekt av Bradford deLong i hans kommentar til Stock og Watson: Dersom vi tar et litt bredere perspektiv – til utviklingsland og nyindustrialiserte land – er bildet mer blandet, og det er ikke vanskelig å finne mange land som har opplevd stor ustabilitet også de siste tjue årene.
[1] Has the business cycle changed? Evidence and explanations. Foredrag på Federal Reserve Bank of Kansas City symposium i Jackson Hole, august 2003, se http://www.kc.frb.org/PUBLICAT/SYMPOS/2003/sym03prg.htm.