Kaffedrikker ^[13,14,15]

Kaffe med melk

Cappucino

Cappucino er italienenes morgenkaffe, som nytes sammen til frokost eller sammen med cornetto, som er en italiensk utgave av croissant. Cappucino serveres i kaffekopper av porselen som holder godt på varmen. Cappuccino består av 1/3 espresso, 1/3 varm helmelk og 1/3 melkeskum. Denne harmoniske drikken føles behagelig og myk. Noen baristaer velger å strø kakaopulver og kanel på toppen av skummet. Denne drikken skal nytes.

Cafe Mocha

Café Mocha er oppkalt etter handelsbyen Mocha i Yemen. Den arabiske byen handlet mye med kaffebønner som hadde en sjokoladeaktig smak. Opprinnelig lagdes denne drikken derfor uten smakstilsetning. I dag er den amerikanske varianten ganske utbredt og regnes som en god nybegynnerdrikk for kommende kaffedrikkere. Café Mocha serveres i høye glass og består av 1/3 espresso og 2/3 varm (lett skummet) melk. I bunnen eller nederst i glasset tilsettes 1-2 spiseskjeer sjokoladesirup. Café Mocha finnes etterhvert med mange forskjellige siruptilsetninger, blant annet med hvit sjokoladesirup (til hvit Café Mocha).

Cafe Latte

Cafè latte (latte betyr melk på italiensk), er også kallet Espresso Latte. Denne kaffedrikken er en av de mest populære i Norge. Cafè Latte består av 1/3 espresso og 2/3 varm, skummet helmelk (ca. 65-70 °C) og serveres gjerne i høye glass eller boller (se utstyr). Cafè Latte er ikke å forveksle med den franske café au lait, der det brukes vanlig sterk kaffe i stedet for espresso.

Kaffe uten melk

Americano

Americano, også kallet café américano, er espresso som tilsettes varmt vann. Forholdet mellom espresso og varmt vann er 1:1. Legg merke til at det tilsettes varmt vann, ikke sendes dobbel mengde vann igjennom kaffen (som ville vært espresso lungo). For å beholde cremaen på espressoen er det lurt å ha i vannet i koppen før espressoen tilsettes. Navnet americano er opprindelig ment som en fornermelse til amerikanere som kom til Italia og bestilte kaffe med ekstra vann, fordi de syntes espresso var for sterk. Navnet på drikken er derfor ikke, som mange tror, en amerikansk oppfinnelse. Americano har blitt en populær drikk også blant ikke-amerikanere i ettertid, fordi tilsatt vann tar litt av bitterheten til vanlig espresso. Den nytes stortsett uten tilsatt sukker.

Ristretto

Ristretto er favoritten hos mange kaffeelskere. Ristretto er i prinsippet en espresso som lages med mindre vann enn en vanlig espresso. Derfor er en ristretto vanligvis 30-45 ml, hvorimot en (dobbel) espresso vil være 47-62,5 ml. Kaffen man bruker til ristretto må kvernes finere enn til vanlig espresso. Ved finere kvernet kaffe tar det lengere tid for vannet å presses igjennom kaffen, derfor skal det ta like lang tid å lage en ristretto som en espressso (25-30 sek). Kverningen til ristrettokaffe er mer tidskrevende, men det anbefales absolutt å prøve denne varianten. Velg finere kverningsgrad når du bestiller kaffe hos oss. Ristretto er kjent for en kraftig aroma og nydelig karakter. En ristretto som inneholder halvparten så mye vann som en vanlig espresso ved samme mengde kaffe, er dog ikke dobbel så "sterk". Dette skyldes at ikke alle stoffene i kaffen blir tilført ristrettoen når vannet presses gjennom kaffen.

Koffeininnhold

Hvor mye koffein er det i en kopp kaffe? Dette kommer jo selvfølgelig an på hvilken type kaffe som benyttes, hvordan den tilberedes - og hvor stor koppen er.

Teblader innholder faktisk mer koffein enn kaffebønner. Normalt brukes det imidlertid mindre mengde te per kopp enn kaffe per kopp, derfor vil den inntatte mengden koffein normalt være mindre i te.

Oversikten under viser gjennomsnittlig mengde koffein i en standardkopp med forskjellige drikker [16]:

Fordeler ^[17]

Beskytter hjerte og hjerne

Ifølge en studie fra 2008, fant man at kvinner som drakk mellom to og fem kopper kaffe per dag hadde 30 prosent lavere risiko for å dø som følge av kardiovaskulære sykdommer, sammenliknet med de som drakk mindre enn en kopp kaffe per måned. Dette ifølge ConsumerReports. Flere enn fem kopper om dagen bidrar ikke til økt beskyttelse, men det skader heller ikke ... Forskere er ikke sikker på hvorfor kaffen har denne virkningen på kardiovaskulær helse, men antyder at det kan ha sammenheng med antioksidantet phenol som finnes i kaffebønner. Det forskerne imidlertid med sikkerhet kan si ikke er årsak til helsegevinsten, er koffeinet. Koffeinfri kaffe har nemlig samme kardiovaskulære gevinst som koffeinholdig kaffe. Ut i fra dette kan du altså drikke kaffen din med god samvittighet, men det kan være en idé å ligge unna presskannekaffe. Forskning antyder at ufiltrert kaffe inneholder et cafestol, som kan øke nivåene av kolesterol i blodet.

Blodsukkerkontroll

Antioksidantet phenol kan også være bra for blodsukkeret; ifølge noen studier kan det hjelpe med å regulere blodsukkernivået. Dette igjen kan forklare hvorfor inntak av kaffe har blitt forbundet med en lavere risiko for å utvikle diabetes type 2. En studie fra Harvard viste at seks kopper eller mer per dag kutter menns risiko for å få diabetes med 54 prosent, og kvinners risiko med 30 prosent.

Galleblære

Koffein hjelper med å stimulere galleblærefunksjonen og kan forebygge gallesteiner. Parkinsons: Studier antyder at koffein kan beskytte mot Parkinsons ved å øke tilførselen av neurotransmitteren dopamin til hjernen. Ifølge WebMD antyder minst seks studier at regelmessig kaffedrikking minker sjansene for å bli rammet av Parkinsons med opptil 80 prosent.

Røyk og alkohol

Studier viser at kaffedrikking kan minke risokoen for hjertesykdommer og leverskader blant de som røyker og drikker mye alkohol.

Treningstølhet

En studie publisert i 2008, fra University of Georgia, viser at en kopp kaffe eller to kan redusere smerter etter trening med opptil 50 prosent. Kaffe mot støle muskler: Ifølge WebMD finnes det også studier som viser at kaffedrikking kan hjelpe med å kontrollere astma og astmaanfall dersom medisinering er utilgjengelig; kaffen skal kunne stoppe hodepine, hjelpe på humøret og endog forebygge hull i tennene.

Kaffens ulemper ^[17]

Svekker beinbygningen

Store mengder koffein øker utskillingen av kalsium i urinen, noe som kan svekke beinbygningen og øke risikoen for nyrestein.

Halsbrann og magesmerter

Syren i vanlig koffeinholdig og koffeinfri kaffe kan føre til halsbrann og mageproblemer i form av smerter i øvre del av magen, oppstøt, oppblåsthet og kvalme.

Graviditetsproblemer

Høye koffeindoser kan føre til lavere fødselsvekt, og inntak av mer enn fem kopper kaffe om dagen kan doble risikoen for spontanabort.

Bieffekter av medikamenter:

Koffein kan øke risikoen for bieffekter av forskjelle medikamenter, som visse antidepressiva og antipsykotikum.