Til utstillingens forside

Carl Paul Caspari

1814 i Dessau, Tyskland - 1892


Carl Paul Caspari er en sjelden "fugl" ved et fakultet, som gjennom hele sin historie er dominert av norske teologer. Han ble født av jødiske foreldre, og vokste opp med hebraisk språk og rabbinsk teologi. Som student kom han til Leipzig, hvor han studerte orientalistikk. Der gikk han, etter påvirkning fra kristne studiekamerater, bl.a. gammeltestamentleren Franz Julius Delitzsch over til kristendommen og lot seg døpe i 1838. Han fortsatte med gammeltestamentlige studier, og under innflytelse av sin lærer i Berlin, Ernst Wilhelm Hengstenberg, inntok han et konservativt luthersk standpunkt.

Det er Gisle Johnsons fortjeneste at Caspari kom til Det teologiske fakultet. De to kjente hverandre fra Johnsons studiereise til Tyskland i 1846. Johnson oppfordret ham til å søke et ledig lektorat i teologi ved Universtetet i Oslo. Caspari ble konstituert i 1847 og fast ansatt året etter. 10 år senere ble han utnevnt til professor. Hans tilknytning til landet og fakultetet ble så sterk at han avslo flere kallelser til tyske universiteter og forble ved fakultetet hele sin virketid.
{short description of image}

Caspari var en stor språklig begavelse, noe hans forskning og publisering vitner om. Som en illustrasjon fortelles det om ham at han allerede i januar 1848, noen få måneder etter at han kom til Norge, holdt sine forelesninger på norsk. Han skal også ha vært en stor foreleser, som med humor, vidd og fromhet foreleste over Det gamle testamente. Ifølge en skildring vil "... ingen av hans tilhørere ... nogensinde kunne glemme Caspari, som han ofte stod der paa kateteret foredragende en hebraisk salme eller et profetstykke, idet han med lukkede øine og knapt hørbar stemme liksom i ekstase aandet de hellige ord henover deres hoder".

I 1844 utga Caspari første del av sin arabiske grammatikk - Grammatica Arabica. Del to kom i 1848. Dette arbeidet ble utgitt en rekke ganger; 5. utg. kom i 1887, og det ble oversatt fra latin til fransk, tysk og engelsk. Det ble utgitt på nytt så sent som i 1974, i Beirut. Dette tyske eksemplaret er Casparis eget korrektureksemplar, og et nydelig eksempel på sirlig korrekturarbeid.

Caspari var sammen med Gisle Johnson en bærebjelke i den konfesjonelle lutherdommen som preget teologi og kirke fra midten av forrige århundre. Hans legning var åpenbart en annen enn Johnsons. Han virket ikke som forkynner eller kirkepolitiker. Derimot brukte hans sine egenskaper som skarpsindig teologisk forsker i kampen for den konfesjonelle linjen, med front mot grundtvigianismen. Det var især den grundtvigske påstand om at trosbekjennelsen var eldre enn Det nye testamente, og derfor en sikrere autoritet han gikk til kamp mot. Mot dette hevdet Caspari det lutherske skriftprinsippet. Han viet en hel mannsalders forskning omkring dette emnet, fra tidlig på 1850-tallet, og inntil det kuliminerte i omfattende publikasjoner i Theologisk Tidsskrift i 1881.

Caspari var ikke bare det forrige århundres betydeligste norske teolog, men også en av sin samtids store forskere. Hans ry i samtid og ettertid er fremfor alt knyttet til hans forskningsinnsats innen orientalistikk, Det gamle testamente og de kristne symboler.

I den første fasen av sitt forfatterskap publiserte han en serie bibelteologiske arbeider. Allerede i 1842 hadde han utgitt en kommentar til profeten Obadja. Og etter ankomsten til Norge, kom det gammeltestamentlige arbeider på rekke og rad: Beiträge zur Einleitung in das Buch Jesaia und zur Geschichte der jesianischen Zeit (1848), Über die syrisch-ephraemitischen Krieg unter Jotham und Ahas (1849), Forhærdelsens bog eller spaadomscyklen i Jes. 1-6 (1849), Über Micha den Morasthiten und seine prophetische Schrift (1851-52). I tillegg kommer en ufullendt kommentar til Jesaja-boken.

Han utga også en rekke populære arbeider, bl.a. Abrahams kaldelse (1872), Abrahams prøvelse (1871), Populære foredrag over bogen Daniel (1877). I 1881 kom hans forelesninger ut under tittelen Den gammeltestamentlige skrifts historie.

Sammen med Gisle Johnson og Tønder Nissen grunnla han Theologisk tidsskrift for den evangelisk lutherske kirke i Norge i 1858. Disse utga også Konkordieboken (1966) og Den norske lutherske kirkes bekjendelsesskrifter (1872).

Fra første stund i Norge og helt til sin død deltok han i oversettelsen av Det gamle testamente, og øvet ved sine språklige kunnskaper avgjørende innflytelse på den norske oversettelsen.

Casparis forskning omkring dåpsbekjennelsen må betegnes som epokegjørende. Han publiserte omfattende om dette emnet gjennom flere tiår; fra det første arbeidet i 1857 under tittelen Zur Geschichte des Taufenbekenntnisses, videre ved en hel serie omfangsrike arbeider på norsk i Theologisk Tidsskrift (som visstnok skal ha blitt grunnlagt først og fremst for dette formål), og til sist i flere tyske publikasjoner. 3-bindsverket Quellen zur Geschichte des Taufsymbols und der Glaubensregel (1866-75) regnes som hans hovedverk.

Søk på Caspari i BIBSYS

Ansvarlig: Svein Helge Birkeflet
Oppdatert: mai -2000