Til utstillingens forside

Johannes Ording

1869 i Drammen - 1929


Johannes Ording ble cand. theol. 1893. I tiden 1894-1900 virket han som kappelan ved Johanneskirken i Oslo. Fra 1903 var han universitetsstipendiat, og fra 1906 professor i systematisk teologi.

Ordings navn huskes fremfor alt for de kirkelige stridigheter ved innledningen til dette århundre. I sin avhandling fra 1903, Den religiøse erkjendelse, dens art og vished forfekter Ording en liberal teologi, i tradisjon med den fremtredende tyske liberaleren Albrecht Ritschl. Samme år ble det ledig et professoratet i systematisk teologi etter Fredrik Petersen, og dette søkte han. Dermed ble han midtpunktet i vårt århundres heftigste kirkestrid, den såkalte professorstriden.

I en konkurranseforelesning for stillingen, la Ording frem en sakramentsoppfatning som etter sensurkomitéens opfatning avvek så mye fra en luthersk oppfatning at komitéen fant ikke å kunne innstille ham, tross hans vitenskapelige kvalifikasjoner. Motstanden mot ham var kraftig, og den kom fra flere hold. Det teologiske fakultet var kraftig delt i sitt syn på Ording. Hans viktigste motstander i fakultet var den konservative professor i Det nye testamente Sigurd Odland, som truet med katastrofale følger for kirken dersom Ording ble ansatt i stillingen. Det strømmet på med henvendelser til Kirkedepartementet fra landets biskoper, Presteforeningen i Kristiania og Indremisjonen. Og det hele resulterte i at et flertall i statsråd besluttet ikke å tilsette Ording, bl.a. fordi hans syn på sakramentene befant seg utenfor "den konfesjonelle grundtype" som måtte være til stede ved undervisningen på Det teologiske fakultet.
{short description of image}
Året etter ble imidlertid stillingen utlyst på nytt, og denne gangen ble Ording innstilt av fakultetet, under Odlands protester. Kirkeminister Chr. Knudsen søkte i det lengste å unngå Ording, men til sist ble han tilsatt i av Michelsens regjering, i statsråd den 27. januar 1906.

Utnevnelsen fikk vidtrekkende konsekvenser. Kirkeminister Chr. Knudsen gikk av i det samme statsråd hvor Ording ble tilsatt. Odland fratrådte sin stilling ved fakultetet i protest. Arbeidet for etablering av et frittstående Menighetsfakultet kom igang. To år senere - i 1908 - så det dagens lys.

Men Ording hadde også sine støttespillere, både innenfor og utenfor kirken. En av dem var Lyder Brun. De var studiekamerater fra 1880- og 90-årene, nære venner, og de hadde brevvekslet gjennom flere år. Her er en faksimile av et brev fra Ording til Brun, skrevet i kampens hete. En annen støttespiller var selveste Bjørnstjerne Bjørnson, som i to brev gir sin klare støtte til Ordings kamp.

Ordings ikke alt for omfattende litterære produksjon befinner seg inenfor de dogmatiske disiplinene. Den omfatter bl.a. Den kirkelige bekjendelse (1904), Gammel og moderne kristendomsopfatning (1906), Den kristelige tro (1915), Teologien (1920), Kristelig etik (1927).

Søk på Ording i BIBSYS

Ansvarlig: Svein Helge Birkeflet
Oppdatert: mai -2000