Til utstillingens forside

Fredrik Petersen

1839 i Stavanger - 1903


Fredrik Petersen var cand. theol. i 1862. I tiåret deretter virket han som lærer ved Aars og Voss' skoler, inntil i 1873 ble tilsatt som residerende kapelan i Skien. To år senere, i 1875, ble han professor i systematisk teologi, i den ledige stillingen etter Gisle Johnson. Fredrik Petersen ble i sitt professorat inntil sin død.

Petersen hadde i utgangspunktet mange ben å stå på: Ett i vekkelsen og den ortodokse teologi, ett i en sterk almendannelse, med vekt på litterære og estetiske verdier, og ikke minst, ett i Søren Kierkegaards tenkning. Han hadde kort sagt andre forutsetninger og en annen åpenhet for tidens strømninger enn tilfellet var med hans forgjenger. Overgangen fra Johnson til Petersen var derfor mer enn et personskifte ved fakultetet; det var også et systemskifte.

Om Petersen ikke selv ble en liberal teolog, ble han på sitt vis en banebryter for den liberale teologi i Norge. Som teologisk apologet og systematisk teolog fanget han opp, og ga helt andre svar enn sine forgjengere på utfordringene fra verden "utenfor"; realismen, positivismen, evolusjonismen og darwinismen.

Petersen er med rette karaterisert som den moderne teologis gjennombrudd i Norge. Hans teologiske program var forholdet mellom teologi og andre vitenskaper, spesielt i forholdet til det naturvitenskapelige verdensbilde.

{short description of image}

Det avspeiler seg tydelig i hans forfatterskap i 1880- og 90-årene. Allerede under sin opposisjon ved Bangs disputs i 1878 hadde han påpekt den johnsonske ortodoksis forfeilede forhold til samtidens utfordringer. Dette ble fulgt opp to år senere, i hans berømte foredrag: Hvorledes bør kirken møte nutidens vantro? Der gikk Petersen inn i en kritisk-apologetisk dialog med samtidens utfordringer. Kristendommen, hevder han, må ta opp i seg og bearbeide forskningens resultater og utfordringer. Foredraget gikk selvsagt ikke upåaktet hen, og året etter måtte han trykke en Redgjørelse for sitt syn.

I 1886 kom så hans hovedverk Forskningen og den christelige tro, hvor han bl.a. tar opp problemstillingen skapelsesfortellingen contra naturvitenskap. I sitt lille skrift fra 1887 Om Inspirationen, tar han til orde for en åpning mot den historisk-kritiske bibelforskningen, og markerer dermed den første dreiningen mot den forskningsretning som har vært rådende ved vårt fakultet hele dette århundre. På 90-tallet følger så flere titler innen samme problemkrets, bl.a. Fritænkerne og kristentroens moralske værd (1891) og Religion og videnskab (1893).

Søk på Petersen i BIBSYS

Ansvarlig: Svein Helge Birkeflet
Oppdatert: mai -2000