Til utstillingens forside

Stener Johannes Stenersen

1789 i Jevnaker - 1835


Stener Johannes Stenersen var teologisk kandidat fra København 1811. Han virket som kateket ved Vår Frelsers kirke i Christiania og lærer ved Christiania katedralskole fra 1812. I 1814 ble han, i en alder av 25 år kalt til lektor ved Universitetet i Oslo. Fra 1818 var han professor samme sted. Han underviste i de nytestamentlige fag, i kirkehistorie og moralteologi.

Stenersen var i sine tidligste år tilhenger av en romantisk-religiøs reaksjon, i Schellings ånd, hvis "høytflyvende fantasier" etter sigende også skal ha preget hans prekener. Tidlig ble han også grepet av Grundtvigs tanker, og fra 1813 og i mange år fremover brevvekslet de to hyppig. Grundtvigs innflytelse over ham var sterk, og Stenersen fremsto derfor i mange år som en varm tilhenger og forsvarer av Grundtvig, kanskje den viktigste her til lands. Fra midten av 1820-årene kom det imidlertid til et brudd mellom de to, fordi Stenersen ikke kunne følge Grundtvig i hans nye kirkesyn. Selv utviklet han seg i retning av luthersk konfesjonalisme.

Stenersen var på mange måter "et hode kortere" enn sin venn og kollega Hersleb, og sto tilbake for hans lærdom, administrative evner og fremskutte plass både ved universitetet og i det offentlige liv. Derimot har han hatt en betydelig innflytelse på sine studenter og dermed på geistligheten i Norge gjennom en kombinasjon av fromhet, utstråling og pedagogiske evner.
{short description of image}

Og det Hersleb ikke rakk eller evnet av faglig-litterær produksjon, tok Stenersen igjen. Han hadde da også et annet "spillerom" enn Hersleb, med mer tid til rådighet for forskning og skriving. Stenersen var en produktiv forfatter, og nok den betydeligste norske teologiske forfatter inntil sin tid. Hans litterære produksjon omfatter Udsigt over den lutherske reformation i 2 bind (1818-19), biografien H.N. Hauges liv, virksomhet, lære og skrifter (1827) og bibel-kommentarer for studenter - hvorav 3 bind på latin! - samt diverse andre lærebøker. I 1829 kom hans kommentar til Romerbrevet: Epistola Pauli ad Romanos, og fem år senere, i 1834 hans Epistola ad Galates.


Disse håndskrevne forelesningsnotatene til Stenersens forelesninger til Romerbrevet, er ført i hånden av Jacob Frederik Dietrichson i 1825/26. Dietrichson, som da var student ved fakultetet, ble senere ansatt ved fakultetet, først i 1832 som lektor, og i 1838 som professor. Han arbeidet særlig med Det nye testamente.

Søk på Stenersen i BIBSYS

Ansvarlig: Svein Helge Birkeflet
Oppdatert: mai -2000