Informasjonsteknologi og Kunsthistorie

Av Svein Engelstad, Universitetsbibliotekar, Univ. i Oslo
(Publisert i Konsthistorisk Tidskrift No.1-1997)

Dette artikkelen skal ta for seg ulike muligheter for anvendelse av EDB / Informasjonsteknologi i forbindelse med Kunsthistorisk forskning og biblioteksarbeid.

Jeg er derfor i denne forbindelse i liten grad interessert i datamaskinen som redskap for kunstnere. Jeg anser ikke dette for noe mere revolusjonerende enn bruken av nye mekaniske redskaper og verktøy for kunstneren. Når det gjelder såkalt elektronisk kunst er dette selvsagt et nytt område som krever oppmerksomhet på linje med installasjoner, videokunst og andre nye retninger. Jeg skal ikke gå noe særlig inn på dette feltet i mitt foredrag. Dette feltet er fremdeles i en ganske eksperimentell fase med mange nye aktører og svært vekslende kvalitet og store problemer med å finne et ståsted uavhengig av profesjonell og kommersiell bruk av EDB og bilder i underholdnings-industriens spill, CD-Rom, Virtual Reality. Det er ofte vanskelig å få tak i både kunstens og kunstnerens idé utover underholdnings aspektet. For meg blir det ofte for lite seriøst og for mye Homo Ludens, som jo også er et motto på Henie-Onstads Electra utstilling i år.

Datateknologiens store fordel er at de kan lagre og behandle store mengder informasjon raskt og effektivt. Gjenfinningsmulighetene av informasjonen er avhengig av hvordan den legges inn og hvilke programmer man benytter for å finne informasjonen.

Jeg er interessert i å fokusere nærmere på nettopp hvordan vi som kunsthistorikere kan utnytte datateknologi innen forskning i våre fagfelt. Vi kan benytte numeriske analyser, billed-behandling, kunstig intelligens og andre sider av datateknologien som er utviklet og utprøvd inne det naturvitenskapelige forskningsmiljøet. Tekniske konservatorer har selvsagt lenge benyttet seg av datateknologi i kombinasjon med ulike fotografiske teknikker og tekniske analyser. Et eksempel på aktuell informasjon innen dette feltet på Internet finnes på Conservation Online[1].

Datateknologien har vært benyttet innen kunsthistorisk forskning i omtrent 20 år, men det er først i de siste årene at dette har fått et omfang av betydning. Enkelte pionerer innen kunsthistorisk forskning har her vært enerådende i lang tid, før resten av fagmiljøet fulgte etter da IT ble innført i stor stil i forbindelse med kontor-automasjon. Ting som tekstbehandling og elektronisk post er etterhvert blitt så vanlig at jeg ikke skal kommentere det nærmer. Jeg skal derimot gå inn på følgende punkter:

1) EDB i Biblioteket
2) EDB i Museer og samlinger
3) Elektronisk kunst
4) EDB og Kunsthistorisk forskning

1) EDB i Biblioteket:
Biblioteksvesenet er en av pionerene innen humanistisk databehandling. Dette henger selvsagt sammen med de opplagte fordelene man så tidlig med elektroniske bibliotekskataloger. Tilgjengelighet har jo alltid vært et viktig prinsipp for biblioteket. Gjenfinning av litteratur via EDB ved Universitetsbiblioteket i Oslo[2] begynte så smått på 1970-tallet, da kunne man søke i utenlandske databaser. Siden den tid har EDB-bruken akselerert innen biblioteksverdenen. Internet og WWW er det siste, og til nå kanskje mest brukervennlige, hjelpemiddel for å gjøre informasjon enkelt tilgjengelig for sluttbrukeren.

UBO:Bok ble online tilgjengelig fra 1981. Alle nyervervelser ved norske fag- og folke-bibliotek legges inne her, og er på den måten søkbare for alle bibliotekskategorier. UBO gikk med i BIBSYS-samarbeidet [3]i 1986 er et felles katalog- og utlåns-systemet for de fleste norske Universitets -og Høyskole-bibliotek. Dette er et fullt utviklet bibliotekssystem som tar seg av all bokbehandling for sin sektor i Norge. Innen 1998 er det et mål å få konvertert hele samlingen til Universitetsbiblioteket i Oslo. Den sentrale kunsthistorie samlingen er bl.a. allerede konvertert. I 1998 splittes dagens Universitetsbibliotek i Oslo, i et Nasjonalbibliotek og et Universitetsbibliotek og Unviversitets-biblioteket skal da flytte til nybygde lokaler på universitetsområdet på Blindern.

ARLIS-Norge[4] har i flere år arbeidet med en nasjonal kunstbibliografi, ARLIS-Basen. Den er gjort tilgjengelig på WWW[5]. Den er et supplement til de eksisterende kataloger i og med at den analyserer andre tidsskrifter enn f.eks. Nota, i tillegg registreres en del småtrykk / utstillingskataloger som ellers ikke blir registrert. I fremtiden vil vi prøve å legge inn alle akademiske avhandlinger i basen.

Bruk av Internet for Kunsthistorikere og studenter
Utviklingen av Internet i løpet av 1990-årene har revolusjonert mulighetene for søk i eksterne databaser, både nasjonalt og internasjonalt. Tidligere var slike eksterne søk oftest forbundet med store kostnader til databasevertene i tillegg til telekommuniskasjonskostnadene. Med utviklingen av WWW-tjenester de siste 2-3 årene betaler men ikke mere enn lokale telefon-takster til sin lokale Internet leverandør samt en moderat fast-avgift til denne.

Denne utviklingen er i all hovedsak positiv, men ulempen er at man har store problemer med å holde seg à jour over hva som til enhver tid er tilgjengelig av muligheter over WWW. WWW er et fritt og anarkistisk medium uten noen form for styring og kontroll utover deltakernes egne etiske og moralske normer. Alle kan legge inn hva de ønsker av informasjon på sitt område på serveren og gjøre dette tilgjengelig for allmennheten. På denne måten skapes det mye "støy" når man prøver å søke etter eksakt informasjon. Informasjon som ligger på WWW kan til enhver tid endres eller fjernes, slik at man kan ikke sidestille publisering via Internet med tradisjonell publisering. Man bør derfor fortsatt søke etter litteratur i de store biblioteks-databasene. Stadig flere av de stor fag- og forskningsbibliotekene legger nå sin publikumskatalog gratis tilgjengelig via Internet. Libweb [6] er et velegnet sted å starte for søke internasjonalt.

Det reises berettigede spørsmål ved Internets seriøsitet og hvilke muligheter som virkelig er tilstede. Trish Cashen[7] har gjort et forsøk på å analysere de ulike fordeler og ulemper med surfing på Internet og har forsøkt å evaluere de ulike mulighetene. Dette nyttig, men slike artikler må stadig å oppdateres, siden forholdene endrer seg så hurtig. En generell innføring i bruk av Internet i Kunsthistorisk sammenheng[8] finnes bl.a. i min artikkel i Arlis Norden Info. Jeg har også vært inne på samme tema i flere andre artikler. I et forsøk på sortere og gjøre tilgjengelig all den informasjonen som finnes om kunst på Internet har jeg laget en egen hjemmeside for Kunsthistorisk Bibliotek [9] denne finnes også i en engelsk-språklig versjon[10]. Den siste laget jeg for å tilfredsstille et internasjonalt ønske om informasjon rundt norsk og skandinavisk kunst og kunsthistorisk forskning. Disse sidene er blitt svært populære blant våre studenter som benytter dem som utgangspunkt for videre surfing på nettet.

Referanse-arbeid i biblioteket
Etterhvert som vi tar i bruk stadig flere online-databaser, CD-Rom indekser, Internet og annet får vi enorme mengder med informasjon etter hver eneste forespørsel. Dette blir det en stor utfordring å mestre i fremtiden. Vi vil måtte veilede studenter og andre brukere på en mer faglig avansert måte enn tidligere. Vi må være i stand til å meste alle de ulike søkespråk eller grensesnitt som ulike baseleverandører benytter. Selv på UB's egne baser er det ikke konsistens i valg av trunkeringstegn eller boolske operatorer. Vi må derfor kunne forklare brukerne alle de utallige muligheter for trunkering (# ? $ * & ...) ved søk, ulike standarder for emneord, klassifisering ( Dewey, UDK, +++) og annet når de er på jakt etter litteratur.

Når jeg har studenter på kurs pleier jeg å si at hvis de ikke finner en bok om et emne så betyr det ikke at vi ikke har den, bare at studentene ikke har greid i finne den på egen hånd. Dessverre er dette stort sett sant.

2) EDB i Museer og samlinger:
I Norge begynte man forsøksprosjekt med bruk av EDB for å katalogisere museums-samlinger rundt 1980. Arbeidet startet på Norsk Folkemuseum i regi av NKKM (Norges Kunst- og Kulturhistoriske Museers forening). Dette har ført til at alle de større kunst- og kulturhistoriske museene i dag har sine samlinger registrert på EDB-kataloger. Pr. dags dato er ingen av museenes kataloger tilgjengelig for omverdenen, hverken via Internet eller andre oppkoblingsmåter. Men flere har planer om dette og flere museer har i dag etablert seg med hjemmesider på Internet hvor enkel informasjon om museene er tilgjengelig.

De fleste norske og nordiske museer, med WWW-adresser er tilgjengelig via:
Nordic Museum Links http://www.umu.se/nordic.museology/NM/Nordmuseer.html
Andre viktige internasjonale museums-linker er:
WWW-Museums http://www.comlab.ox.ac.uk/archive/other/museums.html &
Museum Online Res. Rev. http://www.okc.com/morr/

2.1) Bruk av EDB ved et utvalg av norske Kunst- og kultur-muséer.
I norsk museumsvesen har det gjennom mange tiår vært et nært samarbeid mellom de ulike institusjonene. Dette samarbeidet har foregått gjennom organisasjonen NKKM (Norges Kunst- og Kulturhistoriske Museer). Allerede i slutten av 1970-årene utviklet NKKM de første standardiserte registrerings-skjemaet for sine museer. Deretter ble det rundt 1980 laget de første EDB-systemene som tok dette skjemaet i bruk. Norsk Folkemuseum var den store tunge institusjonene i dette arbeidet helt fra starten. Ingen av kunstmuseene var aktivt med fra den tidligste begynnelse, så etterhvert som standard-skjemaet ble utformet viste det seg at det var en del viktige behov som ikke ble ivaretatt for kunstmuseene på NKKMs skjema. Man så derfor behov for å utvikle en variant som var spesialtilpasset for kunstmuseene. Dette ble gjort av kunstsekjonen i NKKM i 1984/85[11]. I de senere årene har mange av NKKMs museer tatt i bruk ulike EDB-systemer, basert på NKKM-standarden. Gjennom den erfaringen man har vunnet i dette arbeidet skal man nå legge frem en felles felt-katalog for alle NKKMs museer til høsten. Dette vil sette de norske kunst- og kulturhistoriske museer i en helt unik situasjon når det gjelder samarbeid og fremtidig mulighet for utveksling av data.

Det er etablert et samarbeid på IT-siden innen NKKM som har ført til at Norsk Folkemuseum har ansvaret for å koordinere og videreføre IT-satsingen innen de kulturhistoriske museene, mens Nasjonalgalleriet har et tilsvarende ansvar blant de kunsthistoriske museene.

I løpet av inneværende år er det planer om å etablere en felles Web-server for de norske museene, hvor man i første omgang skal legge ut Museums-guiden, som inneholder opplysninger om utstillinger, aktiviteter og åpningstider. Det vil fremdeles gå noen år inn i fremtiden før vi kan finne samlingene til alle de norske museene tilgjengelig over Internet.

Norsk Folkemuseum [12] har vært foregangsinstitusjonen i samarbeid med NKKM når det gjelder å ta i bruk EDB til samlingsregistereingen. Planer om å legge hele katalogen, med fotografier av alle gjenstander og bygninger. Samarbeider i dag med Nasjonalbiblioteket - Galleri NOR om å gjøre fotosamlingene av Wilse og Lindahl bildene tilgjengelig over Internet

Nasjonalgalleriet har pr. dags dato største deler av sin samling registret på EDB, men har ikke koblet den opp mot en billed-database og har heller ikke gjort den tilgjengelig for publikum ennå. Man har konkrete planer om dette innen overskuelig tid, da innen NKKM-samarbeidet. Man driver i dag en del med billedbehandling og billed-databaser i forbindelse med bl.a. kataloger. Nasjonalgalleriets Dokumentasjonsarkiv inneholder all informasjon som ligger i Norsk Kunstnerleksikon [13], samt enorme mengder annen informasjon og kildemateriale som aldri er publisert. Teksten til Norsk Kunstnerleksikon er nå sgml-kodet med tanke på en fremtidig elektronisk publisering. Det er ikke ennå avklart hvordan og når dette vil skje, det gjenstår en del utredningsarbeid før endelig avgjørelse fattes.

Munch-muséet har lagt sin katalog på EDB, kun til internt bruk. De har begrenset økonomi, og har derfor ikke vært i stand til å koble den opp mot en digitalisert billed-database. Museet ser klart at dette kunne være av interesse og nytte, men dette har en forholdsvis lav prioritet.

KIK Kunstnernes Informasjonskontor har gjennom ca 10 år bygget opp et lysbilde-arkiv over norsk samtidskunst. Arkivet inneholder opplysninger om kunsthåndverkere og billedkunstnere. Hele arkivet baserer seg på frivillig innlevering av lysbilder og oppdatering av egen utstillingsinformasjon. Hensikten med KIK er å drive informasjonsarbeid til massemedia og personer, samt gi grunnlag for arbeid med utstillinger av samtidskunst. KIK utgir også Norsk Kunstårbok[14]. I løpet av de siste 2-3 har de på bakgrunn av sitt fysiske arkiv og lysbildearkiv bygget opp en database over norsk samtidskunst. Pr. dags dato er ikke denne databasen offentlig tilgjengelig, men det planlegges en snarlig offentlig tilgjengelig versjon. Hittil er det produsert 2 versjoner på CD-Rom som er distribuert til de lokale kunstnersentrene i Norge. Databasen inneholder opplysninger om ca. 2000 kunstnere, hvorav 1000 er representert med bilder, hittil er det ca. 2000 bilder i basen, det er begrensning på max 4 bilder pr. kunstner.

Galleri NOR [15] er en nettbasert, ikke-kommersiell databasetjeneste som presenterer fotografier av nasjonal kulturhistorisk verdi. Nasjonalbiblioteket i Rana (NBR) legger til rette for almen tilgang til den norske fotoarven via Galleri NOR, i samarbeid med de aktuelle eierne av fotografiene. NBRs ønske er at Galleri NOR skal være en møteplass for fotografi og fotografi-interesserte. Her har du mulighet for å søke etter digitale fotografier og informasjon ut fra ulike innfallsvinkler.
I dag er Lindahl fotografiene og deler av Norsk Folkemuseums Wilse-samling tilgjengelig i Galleri NOR. Etter hvert vil hele Norsk Folkemuseums Wilse-samling være tilgjengelig. Vi samarbeider også med andre institusjoner som forvalter viktige samlinger/arkiv, og målet er at tilbudet i Galleri NOR vil øke betraktelig i løpet av 1996.

3) Elektronisk kunst:
Elektronisk kunst er ennå i sin spede barndom i Norge. En god del kunstnere eksperimenterer innen dette feltet. Marianne Heske regnes som en av pionerene når det gjelder å ta i bruk nye virkemidler og redskaper, hun har i mange år benyttet manipulerte videobilder og benytter i stadig større grad computere i sitt arbeid. Atelier Nord [16], har eksistert i snart to år som er elektronisk virtuelt galleri på WWW. Dette er den første og mest seriøse satsingen i Norge.
For første gang kunne man i fjor besøke Høstutstillingen
[17] uten å gå ut av sin egen dør. Alle bildene til utstillingen sammen med katalogteksten ble lagt ut på WWW.
Ellers var årets store norske begivenhet når det gjelder elektronisk kunst og multimedia utstillingen eller prosjektet "Electra'96"
[18] på Henie-Onstad Kunstsenter. Dette var en kombinasjon av utstilling, performance, happening og lekestue for publikum og kunstnere.
Nyskapningen innen den norsk kunst-tidskrift flora er Hyperfoto
[19], et elektronisk tidsskrift og billed-database for fotografi. Tidsskriftet gis også ut som en tradisjonell trykket utgave.

4) EDB og Kunsthistorisk Forskning:
Jeg skal nå kortfattet presentere noen aktuelle prosjekter hvor man i mange år har benyttet datateknologi i en kunsthistorisk sammenheng, med vellykket resultat. Oversikten er på ingen måte uttømmende, men gir en litt tilfeldig oversikt over status quo innen dette området for tiden. Dette er kun ment for å gi en antydning avhvordan dette arbeidet kanskje kan utvikle seg i fremtiden.

CHArt (Computers and the History of Art) [20] er en London-basert organisasjon, stiftet i 1985 som samler kunsthistoriker som arbeider med spørsmål knyttet til anvendelse av IT innen sitt fag. De utgir newsletters og tidsskrifter og holder jevnlige konferanser. Dett er det viktigste internasjonale forum for tverrfaglig diskusjon om kunsthistorie og informatikk.

The Getty Art History Information Program[21] er den største amerikanske sponsoren innen humanistisk og kunsthistorisk forskning. Nesten alle større prosjekter som gjennomføres i USA er sponset av Getty. Getty har vært engasjert lenge, helt siden "First International Conference on Automatic Processing of Art History Data and Documents" i Pisa 1978.

Getty AHIP er engasjert i arbeidet med Kataloger, Thessauri, Billedbehandling, Bibliografier etc. Et av de siste prosjektene Getty har vært engasjert i er Art Information Task Force (AITF), i samarbeid med College Art Associaton[22] har de utarbeidet: Categories for the Description of Works of Art.[23] Disse publiseres både trykket og i html-format. Dette er et hjelpemiddel, en slags krav-spesifikasjon, for utarbeidelse av kunst-databaser, samt regler for bruk av feltene og beskrivelse av kunstverkene. Et av de viktigste formålene er å legge grunnlaget for felles data-kataloger innen kunstmuseene internasjonalt. Så gjenstår det bare å se hvilken utbredelse den får.

KATALOGER

Vi ser nå en begynnelse til at muséer, samlinger og andre institusjoner gjør sine kataloger tilgjengelige på EDB for publikum. I første omgang velges ut et representativt utvalg av institusjonens kunstverk. Det er i denne forbindelsen to forskjellige metoder som velges, enten publisering via CD-Rom eller over Internet. Begge metodene har sine fordeler og ulemper. Ved Internet publisering har man mulighet for rask oppdatering av katalogen, på den annen side er man avhengig av begrensninger på telekommunikasjonssiden når det gjelder overføring av tekst og bilder. Ved CD-Rom publisering blir man helt uavhengig av telekommunikasjonen, men det er et større apparat å distribuere nye CD-Rom ved hver oppgradering. Men det bir stadig rimeligere og enklere å produsere CD-Rom så det er nok trolig at denne måten å publisere på kommer til å øke i tiden fremover.

Museums kataloger

De mest kjente museums CD-Rom'er er vel Louvres CD-Rom og Microsoft Art Gallery med bilder fra National Gallery i London. Dette kommer høyst sannsynlig til å bli en viktig metode for publisering av museenes ulike kataloger i tiden fremover.

Spesialkataloger

Med spesialkatalger mener jeg emnebaserte kataloger i motsetning til f.eks. Museumskataloger. Et prosjekt som har vært i aktivitet i en god stund er Census of Antique Art and Architecture Known to the Renaissance[24]. Kildematerialet er tegninger, skissebøker og annet renessanse-materiale, med fokus på skulptur og arkitektur. Prosjektet startet kartleggingen og datainnsamlingen allerede i 1946. Prosjektet presenterte sin første video-disk allerede i 1984. Databasen som presenteres på video-disk inneholder ca. 45.000 poster og 25.000 bilder, med mange ulike referanser og kryssreferanser. Prosjektet er et samarbeid mellom Warburg Institute, Getty AHIP og Bibliotheca Hertziana

Generelle kataloger

Med dette tenker jeg på felles kataloger for et bestemt område, land, emne, religion eller lignende. Den mest kjente av slike kataloger er vel Marburger Index [25] over tysk kunst, som lenge har arbeidet med å tilrettelegge sitt materiale på EDB. Nå har de gått over fra micro-fiche til CD-Rom, de har en base på ca. 1.2 millioner fotos som klassifiseres ved hjelp av Iconclass-systemet. Lignende mindre systemer finnes lokalt i ulike universitets- og forskningsmiljøer, som f.eks. Index of British Art, Index of Christian Art, Index of Jewish Art o.a.

Gjennom Diskus-prosjektet[26] skal det publiseres en rekke CD-Rom over forskjellige deler av tysk kunst, en del titler er allerede publisert.

ANDRE PROSJEKTER

Thesaurus Florentinus[27] er et prosjekt under Soprintendenza ai Beni Ambientali ed Architettonici di Firenze i samarbeid med Kodak og IBM for dokumentasjon av freskene av Vasari og Zuccari i kuppelen på Santa Maria del Fiore i Firenze på slutten av 1500-tallet. Prosjektet kom i stand i forbindelse med restaureringen av freskene. Freskene som skulle restaureres ble først fotografert og dokumentert. Etter at restaureringsprosessen var ferdig ble samme prosedyre gjentatt. Dette informasjons- og dokumentasjonsprosjketet er todelt, freskene er avfotografert, har gjennomgått billedbehandling og lagret på CD-Rom. Freskene er avfotografert som en rekke små bilder, en omfattende billedbehandling var nødvendig for å sikre en jevn kvalitet på de endelige ferdige sammensatte bildene av hele freskene. Neste ledd er at det skal lages et informasjons- og gjenfinnings-system for freskene.

Leksika:

Store elektroniske kunstnerleksika er ikke kommet ennå, men det er kommet noe som hjelper et stykke på vei. Det velkjente Thieme Becker & Vollmer[28]: Allgemeinen Lexicon der bildenden Künstler... Har kommet med en svært nyttig CD-Rom Index som dekker både den gamle utgaven og den nye som er under utgivelse. Denne tillater bl.a. alfabetisk søk, emne-søk, geografisk søk, periode søk og kategori søk. Dette gir det gamle verket et helt nytt liv.

Ikonografi

Iconclass[29] er et svært detaljert ikonografisk klassifikasjons-system. Utarbeidet hovedsaklig for vestlig kunst. Ved en kombinasjon av tall og bokstaver, og evt. egennavn, beskrives, motivet i bildet entydig. F.eks.: 25K21 mountains (in polar regions) --> 25K211 glacier (in polar regions). Det er utarbeidet indekser og bibliografier til systemet og det benyttes av flere store internasjonale museer. For kort tid siden ble også Iconclass indeksen[30] tilgjengelig over Internet hvor man kan søke på koder og stikkord. WWW-versjonen er bare en smakebit på det komplett systemet som har vært utarbeidet i over 20 år, og som kontinuerlig utvikles.

Bibliografi

De velkjente kunsthistorisk bibliografiene BHA (med RILA og RAA) er blitt tilgjengelige på CD-Rom og via Dialog i tillegg til de tradisjonelle trykte utgavene. En mindre forsøksbase med RILA-data fra 1975-89 er tilgjengelig fra Getty's AHIP server[31].

Fotoarkiver / Billed-databaser

Internet flømmer over av mer eller mindre seriøse billed-databaser. Mange er dessverre mindre seriøse, lagt ut på nettet uten å ha avklart copyrights på forhånd og de er av svært varierende billedkvalitet. Likeledes er det ikke blitt noen standardisering av kompresjonsformatet i basene. Det har heller ikke etablert seg en standard for oppløsningsgraden på bildene, i dag er noen lagret i 150 dpi, mens andre er lagret i 600 dpi eller bedre. Dette kan være et problem hvis noen ønsker å trykke de lagrede bildene.

Ved å ta i bruk bredbånds-nett, som allerede er kommersielt tilgjengelig kan man mangedoble overføringshastigheten på bilder og dermed sende bilder i svært høy oppløsning, mellom forskere på universiteter og andre institusjoner. Dette fokuserer også på nødvendigheten av å skille mellom fritt tilgjengelige bilder og bilder med begrenset tilgjengelighet.

Ved Universitetsbiblioteket i Oslo er det til nå etablert to Billeddatabaser på WWW. Ingen av disse basene er laget utfra et kunsthistorisk synspunkt eller behov, men begge basene inneholder stoff som er interessant for kunst- og kulturhistorikere. En base omhandler den norske polarforskeren og diplomaten Fridtjof Nansen[32]. En annen base omhandler propaganda-plaketer og andre trykk fra 2 verdenskrig i Norge[33]. Billedmaterialet i begge basene er avfotografert til 35 mm. film, overført til Kodaks Photo-CD og lastet ned på serveren derfra.

UBOs bilder er lagret i så pass lav oppløsning at de ikke egner seg for videre publisering, det er eneste måten vi kan ha kontroll over at våre bilder ikke blir misbrukt, kunden kjøper derimot reprokopier av UBO's Billedsamling.

4.1) Anvendelse av EDB i Kunsthistorisk Forskning i Norge

Til dags dato har norske kunsthistorikeres bruk av datateknologi vært heller sporadisk og tilfeldig. Ingen har benyttet datateknologi som et forskningsredskap, man har stort sett begrenset seg til ulike former for administrativ databehandling. Britt Kroepelien er den første norske kunsthistoriker som har gjort et grundig forskningsarbeid på dette feltet. Hun disputerte til doktorgraden i Bergen høsten 1995 på sin avhandling Fra Stil til Algoritme [34]. Dette er første gang noen norsk kunsthistoriker har anvendelse av IT som tema for en vitenskapelig avhandling. Kroepelien drøfter hvilke muligheter man har til å benytte en computer i forbindelse med stilhistoriske analyser. Kroepelien vil vise at man kan utvikle et kunnskaps-system / ekspertsystem innen kunsthistorie på grunnlag av allerede kjent kunnskap. Hun tar utgangspunkt i E.B.Garrisons: Studies in the History of Mediaeval Italian Painting Vol.1-4, Firenze 1953-61, verket tar maleriet i Mellom-Italia i tiden ca. 1000 - 1150. På bakgrunn av denne omfattende dokumentasjonen av maleriet i denne perioden viser Kroepelien at man kan bygge opp et ekspertsystem som kan komme frem til en temmelig sikker attribuering av ukjent bilde, når det sjekkes mot databasen. Man kan komme frem til ganske sikker personlig stil hos de enkelte kunstner på bakgrunn av draperier, foldefall, gester, hodestilling og mange andre områder.

Avhandlingen har en gjennomgang av kunsthistoriske teorier og metoder som ligger til grunn for enhver billed- eller gjenstands-analyse. Deretter gjennomgår hun muligheter for hvordan dette kan implementeres i et dataprogram. Neste del er en gjennomgang av billedbehandling og digitale bilder, med tanke på hvordan man kan trekke ut mønstre som man senere kan behandle med mønstergjenkjennings-programmer. Deretter skisserer hun oppbygging av et ekspert-system for gjenkjennelse og attribuering av gotiske italienske fresker. Ved å mate inn og strukturere alle opplysninger man har om enkelte kjente fresker kan maskinen etterhvert læres opp til å komme med attribuerings-forslag for ukjente bilder, på bakgrunn av stilistiske karakteristika som foldefall i kjortler, håndstillinger, ansiktsform etc.

Arbeidet fra doktoravhandlingen har hun ført videre i Sølvkanne-prosjketet[35] Norsk Sølv på Data : Ekspertsystem for drikkekanner 1580-1740 . Her har hun sammen med sølveksperten Jorunn Forsberg beskrevet et ekspert system for attribuering av norske renessanse og barokk sølvkanner. Også her tar man utgangspunktet i en rekke kjente gjenstander med sikker attribuering, laster disse opplysningene inn i maskinen. Kannene er fotografert og lagret digitalt i svært høy oppløsning på CD-Rom, før fotografiene ble lagret gjennomgikk de en billedprosessering som økte kontrasten noe slik at man lettere er i stand til å se detaljer som er vanskelig tilgjengelig med det blotte øye. Maskinen blir da i stand til på bakgrunn av en rekke forhåndsdefinerte prosedyrer i stand til å komme med et attribueringsforslag. Signifikante elementer er f.eks. fot, hank, lokk, knott korpus, gravyr etc.

Gjennom disse prosjektene viser Kroepelien at det er store muligheter for å benytte computere som nyttige redskaper for kunsthistorikere når man har et stort materiale å forholde seg til. Kroepeliens drivkraft er å forsøke å fange inn den kunnskapen som eksperter /connaisseurer har tilegnet seg gjennom en 30-40 år lang karriere som forkere. De regelen ekspertene benytter til bestemmelse av kunstverk er ofte ikke beviste for forskeren, men er intuitive. Ved den deatljerte beskrivelsen av objektene som Kroepleien har benyttet blir man i stand til å oppdage og benytte disse nærmest intuitive reglene. Målet er å bygge ekspertsystemer som tar vare på all den kunnskapsmengde som eldre forskere har tilegnet seg. Billedbehandling er her kun et av mange hjelpemidler underveis i denne prosessen.

Digitalisering av Lysbildearkivene ved de Kunsthistoriske institutter.

1) Høyskolen på Lillehammer har laget en prøve-base på ca. 4000 digitale bilder. De har selv digitalisert bilder av ulik type og kvalitet, noe som gjør at den forliggende basen ikke er tilfredsstillende i undervisnings- og forskningssammenheng.

2) Kunsthistorisk Institutt i Oslo skal digitalisere hele sitt lysbildearkiv som består av mer enn 100.000 bilder. Målet er å ta ca 20.000 bilder i løpet av 1996.

Lysbildene sendes til Kodak i Sverige som overfører dem til Photo-CD. Bildene blir deretter behandlet, korrigert og lagret på instituttet. Bildene skal før de kan tas i bruk matches med en database med billdebeskrivelser. I fremtiden skal de digitaliserte bildene legges ut på en felles server ved UiO. Bruk og tilgangsnivå er ennå ikke avklart.

Prosjektet utføres i samarbeid med HIL og NTNU i Trondheim.

3) Kunsthistorisk institutt[36] i Bergen har som målsetning å digitalisere hele sitt lysbildearkiv på 70.000 bilder, innen utgangen av 1996 skal de digitalisere minst 10.000 bilder. Her har man valgt å gjøre arbeidet selv ved å scanne inne lysbilder eller avfotografere objektene med et avansert digitalt kamera. Bildene lagres på CD-Rom (ikke Photo CD) og vil senere sannsynligvis bli overført til store harddisker for å få ned aksess-tiden. Meningen er at bildene sammen med elektroniske tekster skal utgjøre grunnlaget for fjernundervisningen i Kunsthistorie grunnfag ved Universitetet i Bergen i samarbeid med SOFF[37] (Sentralorganet for fjernundervisning på universitets- og høgskolenivå). SOFF skal bl.a. koordinere og initiere virksomhet innen norsk fjernundervisning på universitets- & høyskole-nivå, og arbeide for å knytte de ulike fagmiljøene sammen i et nasjonalt samarbeid.

Samarbeidsinstitusjoner

Humanistisk Datasenter ved UiB[38], var det første sted hvor man begynte med humanistisk databehandling i større målestokk i Norge. De var med på å utvikle EDB-løsningene for museumsvesenet i Norge i samarbeid med NKKM. De arbeidet så tidlig som første halvdel av 80-årene med Video-disc prosjekter samt andre prosjekter for dokumentasjon av gjenstander innen kunst og kulturminne forskning. De har arrangert flere konferanser om bruk av EDB innen kultur- og gjenstandsforskning. I de senere årene har aktiviteten dreiet seg mer og mer om elektroniske tekster og lignende, med Wittgenstein-arkivet, Rune-prosjektet og Papyrus prosjektet.

Dokumentasjonsprosjektet [39], er et samarbeidsprosjekt mellom de humanistiske miljøene ved Universitetet i Bergen, Universitetet i Oslo, Universitetet i Trondheim og Universitetet i Tromsø. Formålet er å ta i bruk moderne datateknikk i en rekke av universitetenes samlinger over språk og kultur i Norge. Informasjonen som i dag ligger spredt i ulike arkiver og samlinger - i manuskripter, kataloger, hefter, bøker eller på arkivkort - gjøres elektronisk tilgjengelig. Prosjekter er i gang innen følgende områder: Arkeologi, Numismatikk, Folkloristikk, Tingboksdata, Leksikografi, Stedsnavns forskning og Runeinnskrifter.

4.2) Internasjonale tendenser.

Museums-arbeid

EU har satt i verk er større museums-samarbeids prosjekt kalt RAMA[40] (Remote Access to Museum Archives). Prosjektets kostnadsramme er på ca. 8 mill. ECU. Hensikten med dette prosjektet er å utvikle et multimedia-system med mulighet for å hente tekstlig og billedlig informasjon fra ulike museers databaser over hele Europa. Prosjektet har gått i ca. 3 år og har hatt 7 ulike museer som deltakere. I 1995 ble det tatt initiativ til å danne IMIN (International Museum Information Network), med omtrent samme formål som RAMA, men dette er ennå i sin spede begynnelse.

Billeddatabaser

I tilknytning til Birkbeck College[41] i London drives flere større prosjekter som benytter IT i forbindelse med kunsthistorisk forskning. Av de viktigste er VASARI-prosjektet og MARC- prosjektet (Methodology for Art Reproduction in Colour). Begge disse prosjektene konsentrerer seg om ulike aspekter ved inscanning, billedprosessering, representasjon og reproduksjon av bilder, samt beslektet multimedia forskning.

Formålet med The Van Eyck Project[42] er å sette foto-arkiver og samlinger i stand til å utveksle både bilder og tekst i elektronisk form, billig og hurtig. Man planlegger å knytte de fleste større europeiske museums- og billedarkiver sammen gjennom RAMA og har derfor et naturlig samarbeid med dette prosjektet. På bakgrunn av studier av henvendelser til billed-samlingene dannet man seg et bilde av hva brukerne ønsket. Deretter ville man lage et felles katalog-system for prosjektet, på bakgrunn av studier av katalogene i mange andre samlinger. 34 systemer for ikonografiske beskrivelser ble studert, og man har endt opp med å lage et system som skal være enklere enn Iconclass' ca. 14.000 emneord, men det er likevel anledning for erfarne Iconclass-bruker å benytte seg av dette systemet.

CD-Rom

I de senere årene har det kommet en rekke CD-Rom titler som er aktuelle i kunstbibliotek. Disse spenner fra generelle bibliografier, via fag-bibliografier og indekser til billed-databaser. Billed-databasene faller i to hovedkategorier, samlingsorienterte baser og individuelle titler. Kvaliteten på de ulike CD-Rom er svært varierende. De krever enten Dos, Windows eller Mac, heldigvis ser det ut til at stadig flere produseres slik at de kan kjøres på både Mac og Windows. Søke-mulighetene og logisk oppbygging varierer også sterkt, det samme gjør billedkvaliteten, fra de mest krystallklare til grumsete uklare bilder. Kortfattet oversikt over de viktigste titler finnes i Art in America 5-95 [43] og Art Documentation 3-94 [44]. Begge artikler gjør kortfattet rede for bruken av CD-Rom i kunstbibliotek og evaluerer de viktigste titlene.

Billedprosessering

Det er flere prosjekter som benytter billedprossesering og mønstergjenkjenning i forbindelse med kunsthistorisk forkning. Tony Higgins[45] viser f.eks. hvordan man har tatt dette i bruk for å studere vannmerker i papir ved British Museum. Ved Røntgen-fotografering og senere billedprosessering har man fått mye mer eksakt informasjon om de ulike vannmerker enn ved tidligere tiders manuelle metoder. Gjennom forskjellige billedprosesserings-metoder får man filtrert bort den uønskede informasjonen og sitter igjen med kun det viktigste.

Undervisning:

Stadig flere institusjoner som museer, universitet og høyskoler tar i bruk billed-databaser og elektroniske tekster i forbindelse med sin undervisning. Prosjektene varierer fra de enkleste, som f.eks. De Benedictis[46] som kun bruker digitale bilder og video som erstatning for lysbilder, til mere avanserte prosjketer som krever samarbeid av flere institusjoner. Det ser ut til at mange prosjketer fortsatt vil holde seg på et ganske trivielt nivå i flere år fremover. Hvor det faglige utbyttet passer bedre for barn og ungdom enn seriøse studenter, dette ser vi bl.a. hos Perkins[47]. På IFLA-Art Section's møte i Istanbul[48] 1995 redegjorde Angela Giral og Jeannette Dixon[49] for, MESL (Museum Educational Site Licensing Project)[50] et større prosjekt mellom 7 universiteter og 7 museer i USA. Prosjektet er støttet av Getty AHIP. De forskjellige museene skal stille til disposisjon en billed-database på flere tusen bilder hver. De forskjellige universitetene skal på sin side skreddersy undervisningsopplegg / kurser i tilknytning til disse digitaliserte bildene. Det er mange problemer knyttet til et slikt prosjekt av både faglig, teknisk og juridisk art. Giral's og Dixon's foredrag fokuserte på copyright problemene i et slikt samarbeid.


Litteratur (Se også i notene):
Art Libraries Journal, London, Vol. 21 No.1 1996: IFLA-Art Section Istanbul 1995.
Art Documentattion, ARLIS/NA, Vol 13-3, 1994 , ISSN 0730-7187
Art in America, May 1995, ISSN 0004-3214
ARTnews, March 1996
Automatic Processing of Art History Data and Documents, Pisa 1984
Census: Computerization in the History of Art, Pisa 1984
Computers and the History of Art, New York, Harwood Academic Publ., ISSN1048-6798
Britt Kroepelien, Fra Stil til Algoritme, Doktorgrads-avhandling, Bergen 1994
Britt Kroepelien, Norsk Sølv på Data: : Ekspertsystem for drikkekanner 1580-1740, Upublisert rapport, Bergen 1996
Museumsnytt, Oslo, ISSN 0027-4186
NKKM-Nytt, Oslo, ISSN 0802-3611
Visual Resources, Oxford, Gordon & Breach Publ. ISSN 0197-3762


Noter:

  1. http://palimpsest.stanford.edu/ (Retur)
  2. http://www.ub.uio.no/ (Retur )
  3. http://www.bibsys.no/search/pubn.html (Retur )
  4. http://www.uio.no/~sveinen/arlis.html (Retur )
  5. http://www.nbo.uio.no/baser/kunstbib.html (Retur )
  6. http://sunsite.berkeley.edu/Libweb/ (Retur)
  7. Cashen, Trish: The Internet and Art History: A Tool or a Toy, CHART, Vol 5.2 pp. 15-32(Retur )
  8. Engelstad, Svein: Internet for Kunsthistorikere, kunstbibliotekarer, studenter og forskere, ARLIS- Norden Info, 1995:4, pp. 12-17 (Retur )
  9. http://www.ub.uio.no/uhf/kunst.html (Retur )
  10. http://www.ub.uio.no/uhf/art.html (Retur )
  11. Engelstad, Svein: Dataregistrering ved kunstmuséene , Datatid. - Vol. 7:11 (1985), pp. 41-44. (Retur )
  12. http://www.norskfolke.museum.no/ (Retur )
  13. Norsk kunstnerleksikon, Oslo, Universitetsforlaget , 1982-1986 - 4 b. : ill.(Retur )
  14. Kunstnernes Informasjonskontor: Norsk kunstårbok, Oslo - Universitetsforlaget.(Retur )
  15. http://www.nbr.no/galnor/ (Retur )
  16. http://www.oslonett.no/home/atelier/ (Retur )
  17. http://www.idg.no/hostutstillingen/utstilli/arbeid/arbeid.html (Retur )
  18. http://www.hok.no/electra/(Retur )
  19. http://www.media.uio.no/prosjekt/hyperfoto/(Retur )
  20. http://www.hart.bbk.ac.uk/chart/chart.html(Retur )
  21. http://www.ahip.getty.edu/ahip/Text_home.html(Retur )
  22. Distribueres gratis på diskett fra: The Gettty Art History Information Program, 401 Wilshire Blvd.Suite 1100, Santa Monica, CA 90401, USA(Retur )
  23. Se omtale i Visual Resources, Vol XI:3-4, 1995.(Retur )
  24. http://www.ahip.getty.edu/ahip/census.html(Retur )
  25. http://www.let.ruu.nl/C+L/research/res_mi.htm eller
    http://fotomr.uni-marburg.de/(Retur )
  26. Publisert av K.G. Saur Verlag, München (Retur)
  27. http://www.intech.it/thes/cover.html (Retur)
  28. http://www.bodan.net/artncult/saur/kunst.htm (Retur)
  29. Iconclass : an iconographic classification system - Amsterdam , Koninklijke Nederlandse Akademie van Wetenschappen, (1973-1985), ISBN 0-7204-8264-x (Retur)
  30. http://iconclass.let.ruu.nl/home.html eller http://iconclass.let.ruu.nl/brwssrch.htm (Retur)
  31. http://www.ahip.getty.edu/aka/aka_form_pub.html (Retur)
  32. http://www2.nbo.uio.no/html/nansen/nansen.html (Retur)
  33. http://www2.nbo.uio.no/html/krigstr/krigstr.html (Retur)
  34. Kroepelien, Britt: 1994 (Retur)
  35. Kroepelien, Britt: 1996 (Retur)
  36. http://www.uib.no/fjernkunst/ (Retur)
  37. http://www.uit.no/soff/ (Retur)
  38. http://www.hd.uib.no/ (Retur)
  39. http://www.dokpro.uio.no/ (Retur)
  40. http://www.inf.bme.hu/esatt_indis/wise/english/rd/3fw/RACE2/projects/2043.html eller
    http://www.analysys.co.uk/race/pl7/present/rama.htm (Retur)
  41. http://www.hart.bbk.ac.uk/ (Retur)
  42. Hourihane, C & Sunderland, J.: The Van Eyck Project, Information Exchange in Art Libraries, CHART, Vol. 5.1, pp. 25-39. (Retur)
  43. Anzovin, Steve: Art Collections on CD-Rom, Art in America, May 1995 (Retur)
  44. Trant, J & Large, M.:CD-Rom Resources for Art and Design, Art Documentation, Vol. 13-3, 1994, pp. 131-140 (Retur)
  45. Higgins, T. & Lang, J.: Research into Watermarks at The British Museum, i Computers and the History of Art, Vol 5:1, 1995, pp. 79-86. (Retur)
  46. DeBenedictis, Elaine: Teaching with Multimedia in the Art History Undergraduate Classroom, i Computers and the History of Art , Vol 5:1, 1995, pp. 53-64. (Retur)
  47. Philip Perkins: The Deveolpment of Computer Assisted Learning Materials for Archaeology and Art History, i Computers and the History of Art , Vol 5:2, 1995, pp 79-92. (Retur)
  48. Alle papers som ble presentert på IFLA Art Section's Workshop er gjengitt i: Art Libraries Journal, London, Vol. 21 No.1 1996: IFLA-Art Section Istanbul 1995. (Retur)
  49. A.Giral & J.Dixon: The Virtual Museum comes to the campus: Two Perspectives on the Museum Educational Site Licensing Project , i Art Libraries Journal, London, Vol. 21 No.1 1996. (Retur)
  50. Ytterligere informasjon finnes på følgende URL:
    http://www.ahip.getty.edu/mesl/home.html eller
    http://www.umcp.umd.edu/MESL/home.html (Retur)