Svein Sjøberg, Universitetet i
Oslo. svein.sjoberg@ils.uio.no
Publisert i
Bedre Skole, nr 1 2005
(Ingress)
PISA og TIMSS er viktige studier som må tas alvorlig av alle. Men de
tester ikke "kvaliteten på den
norske skolen". På hver sin måte tester de noen (viktige) sider ved noen
(viktige) fag for noen klassetrinn,
men selv i disse fagene tester de i liten grad ut fra de norske læreplanene som
er det mandat samfunnet har gitt norsk skole.
I desember 2004 fikk
kom resultatene fra PISA2003 og TIMSS2003 på bordet. Mediestormen var stor og
sterk, og slett ikke uten grunn. Slik var enkelte overskrifter i landets
største aviser: Norsk skole stryker igjen
(Aftenposten), En svak 3-er til norsk
skole (Dagbladet) Norske elever gjør det stadig dårligere
(VG), Skolen får strykkarakter
(Dagsavisen) osv.
Det største problemet
med slike oppslag er at man overgeneraliserer. Man lar PISA og
TIMSS-resultatene stå fram som totale dommer over kvaliteten i norsk skole som
helhet, gjeldende for alle fag, alle nivåer og omtrent alle sider ved skolen.
Det er ikke forskerne bak studiene som sier slike ting, men bildet skapes av de
som formidler, forenkler og fortolker resultatene for offentligheten. Dette
elendighetsbildet av hele den norske skolen fester seg hos folk flest. Også
blant våre politikere.
PISA og
TIMSS-resultatene er i sannhet alvorlige og gir god grunn til bekymring når det
gjelder de saksforhold man faktisk
har undersøkt. Stort sett har de fleste nå akseptert at vi her har å gjøre med
solide studier av svært høy metodisk grundighet. Mange, spesielt de som ikke
liker de funn som blir presentert, vil gjerne så tvil om kvaliteten i disse
studiene. Før man reiser slik kritikk bør man så absolutt ta seg tid til å studere
de norske rapportene om PISA2003 (Kjærnsli mfl. 2004) og om TIMSS2003 (Grønmo
mfl. 2004). Er man interessert i enda flere detaljer, kan man finne alt man
ønsker på de to internasjonale hjemmesidene, hhv. http://www.pisa.oecd.org/ og http://timss.bc.edu/
Hvis man går til
slike kilder, vil man se at mye kritikken mot metoder, utvalg av elever osv. er
basert på misforståelser. I rapportene vil man også se at (i alle fall de
norske) forskerne selv er forsiktige med sine konklusjoner, og at de neppe går
ut over det det de har dekning for å si. Men de har altså ikke kontroll med
mediedekningen, og ut over de grundige (men selvsagt nokså tykke) bøkene har de
selv har i liten grad skrevet populariseringer eller deltatt i offentlig debatt
for å dempe de groveste misforståelsene og over-fortolkningene.
Men det er all grunn
til å reise andre typer kritikk enn den som retter seg mot metode og
statistikk. Ikke for å slå beina under undersøkelsene, men for å få et
realistisk forhold til hva disse studiene måler og hva de ikke måler. Det er
imidlertid vanskelig å fremme kritikk uten å framstå som negativ.
Det er mange spørsmål
som bør reises rundt studier som TIMSS og PISA. Man bør starte med noen helt
overordnede spørsmål: Hvorfor har man nå fått slike studier, og hvorfor ser de
ut til å få stadig større betydning? Hvem er det som står bak? Hva er det som
er mål og hensikt? Hvordan vil man bruke resultatene? Hvordan vil alt dette virke
inn på utdanning i de enkelte land, for den enkelte skole, lærer og elev? Det
er viktig med noen slike overordnede perspektiver for å kunne plassere disse
studiene i den store samfunnsmessige de hører hjemme. I denne artikkelen vil jeg bare indirekte berøre dette. Det jeg vil
ta opp i litt detalj er hva disse studiene måler, hva de ikke måler, og spesielt hvordan studiene skal forstås i forhold til
norske læreplaner.
Både PISA og TIMSS
tar for seg kvaliteten i elevers læring
i et internasjonalt, komparativt perspektiv. Begge studiene tar for seg visse
fagfelt. Det dreier seg om realfagene,
altså matematikk og naturfag (både PISA og TIMSS) og om leseferdighet, en svært viktig del av
morsmålsopplæringen (PISA). PISA tar også for seg et interessant tverrfaglig
tema som de kaller problemløsning,
men det skal jeg ikke omtale i det følgende. En umiddelbar første viktig
begrensning er altså at begge studiene bare tar for seg noen av skolens fag. De andre fagene er ikke undersøkt. Dessuten må
man huske at man bare har tatt for seg elever i grunnskolen. TIMSS har sett på
9- og 13-åringer, PISA har sett på 15-åringer.
Den neste
begrensningen, og den er like viktig, er at studiene bare tar for seg visse sider ved de nevnte fagene. Det
dreier seg primært om elevenes kunnskaper eller kompetanser, noe som selvsagt
kan sies å være det mest sentrale i de fleste fag! Man ser i svært liten grad
på andre mål som disse skolefagene har i norsk skole, så som holdninger,
interesser etc. Ta en kort titt på de mål for skolens natur- og miljøfag for en
konkretisering av dette poenget. De er gjengitt i egen ramme.
Media (og følgelig
offentligheten og politikerne) framstiller som nevnt resultatene som om man har
undersøkt den totale kvaliteten av norsk skole. Det har man altså ikke, og en
slik overgeneralisering er faglig uriktig og politisk destruktiv.
Hva er målestokken på
om norsk skole 'gjør jobben sin'? Svaret er enkelt: Norske skoler og lærere er
forpliktet på norske læreplaner. Dette er det mandat som samfunnet har gitt
dem. Det er i hvilken grad man lever opp til de mål som der er formulert at man
kan si noe om i hvilken grad man lykkes. Da blir det av avgjørende betydning å
vurdere i hvilken grad det faktisk er
samsvar mellom de planer skolen er forpliktet på, og det som blir målt gjennom
PISA og TIMSS.
Her er det store (og
selvsagt bevisste) ulikheter mellom TIMSS og PISA: TIMSS sier at de måler etter
læreplanene, mens PISA sier tvert i mot at de ikke gjør det, men at de måler ut fra kriterier som de selv har
utviklet. La oss ta det litt i detalj. Jeg vil begrense meg til å se på skolens
Natur- og miljøfag, men tilsvarende analyse kan gjennomføres for andre
fagområder som omfattes av TIMSS og PISA. Målene for Natur- og miljøfag i norsk skole under L97 er mange og varierte. I
egen ramme gjengis de i derfor i sin helhet. La oss deretter sammenholde dette
med TIMSS og PISA.
|
Natur- og miljøfag i L97 Først i denne
planen er det to sider INNLEIING. Her er noen viktige
stikkord fra denne: "vekt på
opplevingar og røynsler i nærmiljøet og i kvardagen til elevane", "samanhengen
mellom natur, samfunn og teknologi", "helse og
livsstil", "eigne meiningar
og holdningar", "planlegging
og gjennomføring av aktivitetar og forsøk", "formidle resultat", "drøfte interessemotsetnader, etiske
sider og/eller miljøsider" (L97, s 206, 207) Deretter kommer FELLES MÅL FOR FAGET: Opplæringa i faget har som har som mål
|
TIMSS retter seg mot
elever i 4. og 8. kasse, altså mot 9-åringer og 13-åringer. TIMSS prøver i
størst mulig grad å holde elevene opp læreplanene i deltakerlandene. De sier
selv at "TIMSS kan karakteriseres som en læreplanbasert undersøkelse.
[….] Det er altså det som kan betegnes
som "skolekunnskap" man ønsker å måle." (http://www.timss.no)
Men hvordan kan man
lage en undersøkelse i 50 land fra hele verden der oppgavene skal være identisk
de samme, men samtidig ligge nær opp til læreplanene i alle disse landene? Er virkelig
læreplanene for grunnskolens naturfag for 9-åringer og 13-åringer så pass like
i for eksempel Egypt, Ghana, USA, Iran, Indonesia og Norge? Det lyder i
utgangspunktet ikke bare utenkelig, men også direkte uønsket at slike land skal
ha nesten de samme fagplanene, og så kunne måles med de samme testene. Jeg skal
komme tilbake til dette viktige poenget.
Tilbake til analysen
av hva som testes i TIMSS. Et uttalt premiss er at lærestoffet skal være
"inkludert i læreplanen i majoriteten av deltakerlandene" (Grønmo
mfl. 2004 s 25). De sier også, med en smule selvironi: "Målet er at
utvalget av emner og oppgavetyper framstår som "like urettferdig for all
land" (i følge et vanlig men uoffisielt slagord.)" (ibid s 29)
Nå er selvsagt de
ulike landenes læreplaner (i svært ulik grad) preget av egen kultur, natur og
samfunnsmessige prioriteringer og utfordringer. I mange land, og i alle fall i
Norge, er læreplanen for grunnskolen sterkt preget av det som er konkret,
lokalt, nært og aktuelt. Men her oppstår selvsagt et uløselig problem:
TIMSS-oppgavene skal kunne brukes over alt, de skal ikke være lokalt tilpasset! Om dette sier TIMSS-rapporten:
"Det må imidlertid påpekes at svært lokalt preget kunnskap vanskelig kan
inngå i en internasjonal studie som TIMSS. Dette kan for eksempel gjelde
enkelte typer artskunnskap." (Grønmo mfl. 2004, s 92)
Deretter sammenlikner
de L97 med TIMSS. De konstaterer at det sentrale fagstoffet i L97, spesielt for
barnetrinnet, nettopp handler om elevenes eget nærmiljø. De konkluderer med at
"det er påfallende forskjeller mellom L97 og TIMSS." (ibid, s 92) De
konstaterer også at en rekke andre fagmål i L97 ikke blir testet i TIMSS.
TIMSS-rapporten er
ærlig: Det er "påfallende forskjeller" mellom TIMSS og L97, og testen
er ikke er i samsvar med norsk
læreplan. Klarere kan det ikke sies.
TIMSS har utviklet et
svært detaljert rammeverk for sin testing. TIMSS2003 bygget videre på de
rammene som var utviklet for de foregående studiene, TIMSS1995 og TIMSS1999.
Det er et panel med dyktige eksperter fra en rekke land som gjennom lange
forhandlinger har kommet fram til både struktur og innhold på dette
rammeverket, som går i stor detalj inn i den faglige substansen i naturfagene
(Martin mfl. 2004). Dette rammeverket må oppfattes som en internasjonal
læreplan, og de omtaler det også selv som The TIMSS Curriculum Modell, altså
som TIMSS-læreplanen. Hele planen er presentert i Mullis mfl. (2001), og deler
av den er gjengitt i den norske TIMSS-rapporten (Grønmo mfl. 2004 s 89 ff.).
Ingen må være i tvil
om grundigheten i dette arbeidet, som altså har strukket seg over en tiårs
periode. Den tekniske rapporten lister opp utallige internasjonale arbeidsmøter
og milepæler i dette arbeidet. I rapporten heter det da
også at "Developing and implementing TIMSS 2003 was an extremely ambitious
and truly collaborative effort involving hundreds of individuals around the
world." (Martin mfl. 2004, s
327)
Men målet og
premissene for dette omfattende samarbeidet har altså hele tiden vært å lage en
felles læreplan, og deretter å lage testoppgaver som er tilpasset denne planen.
I det endelige resultatet er alt innhold nøyaktig spesifisert, og det opereres
med en prosentvis angivelse av hvor stor andel oppgaver som skal tilhøre de
ulike faglige stikkordene.
Hvordan kan man lage
en felles plan for 50 land fra svært ulike kulturer? Den resulterende
TIMSS-læreplanen er basert på det som er felles og akseptabelt i læreplanene
slik de ser ut i dag i de 50 deltakerlandene. Men man har som nevnt unngått alt
fagstoff som er knyttet til de nære omgivelser og som er lokalt eller regionalt
orientert. Man har dessuten utvilsomt måttet unngå alt stoff som i ett eller
flere land kan oppfattes som kulturelt eller politisk uakseptabelt.
Man kan uten
overdrivelse antyde at det her utvilsomt har foregått internasjonale
forhandlinger der man har måttet inngå en god del kompromisser! Et eksempel: I
den nevnte 507 siders tekniske rapporten (Martin mfl. 2004) forekommer ikke
ordet 'evolution', heller ikke 'sexuality' eller beslektede ord. Dette er
fagstoff som antakelig er uakseptabelt i så vel USA som i enkelte muslimske
land. Også Iran deltar i TIMSS2003, så her aner man kanskje en ellers uvanlig
koalisjon.… De fleste fagfolk vil hevde
at hvis man fjerner både evolusjon og seksualitet fra biologien, så blir det
ikke så veldig mye igjen! Men alle kompromisser har sin pris.
Rammeverket og
oppgavene for TIMSS2003 må gjennom sine kompromisser og forhandlinger sies å
representere en type læreplan som er faglig sett svært konservativ. Enda verre
er at den også vil fungere
konserverende, ved at planen for mange land vil utgjøre en slags 'mønsterplan'
for fagenes innhold. Den er jo utviklet over en tiårs periode av et
internasjonalt panel av anerkjente eksperter! Vi vet også at for eksempel
Verdensbanken nå bruker 'TIMSS-like' tester som en forutsetning for å gi støtte
til utdanning i utviklingsland. (Verdensbanken er for øvrig med og finansierer
TIMSS.) Derved vil TIMSS-planen fungere som en norm eller ideal verden rundt,
også for de landene som ikke deltar. Mange land, deriblant tidligere kolonier,
har slitt med å frigjøre seg fra læreplaner, bøker, tester og idealer til sine
tidligere koloniherrer. Disse var ofte knyttet til kolonimaktens natur, kultur
og annen kontekst. Nå får de presentert en fagplan og dertil hørende tester der
all kontekst er fjernet.
De uheldige
konsekvensene av TIMSS i en internasjonal
sammenheng kan være tema for en annen artikkel. Her vil jeg bare konstatere at
TIMSS innebærer et uheldig press i retning av å innføre en universell,
internasjonal læreplan som går på tvers av ønsket om at en god skole skal være
forberede elever til å forstå sin egen hverdag og å møte lokale utfordringer.
Og dette står som man ser sentralt i for eksempel L97 (og i tidligere norske
læreplaner, for den saks skyld.)
En internasjonal
læreplan basert på konsensus og kompromisser som framforhandles av eksperter
blir av nødvendighet apolitisk og blottet for idealer og verdier, (unntatt rent
internt vitenskapelige idealer som kontroll av variable, respekt for evidens og
lignende). Planen blir også, som TIMSS selv sier, blottet for mål som dreier
seg om interesse, følelser og holdninger. Jeg vil anta at det i Norge ikke er
stemning for å ha en slik skole eller slike læreplaner.
Svært mange av
TIMSS-oppgavene er offentlig tilgjengelige. Man får der bekreftet at det dreier
seg om nokså tradisjonelle fagoppgaver (de fleste i flervalgsformat) hentet fra
etablert og tradisjonelt naturfag, men løsrevet fra sammenhenger eller
kontekster. De aller fleste oppgavene kunne ha vært gitt for minst 50-60 år
siden. Mange av oppgavene ble da også benyttet ved de første IEA-undersøkelsene
rundt 1960. Selv er jeg fysiker, og på dette området tror jeg nok at de aller
fleste oppgaver er basert på den fysikken som var godt etablert for nesten 100
år siden. Oppgavene er i og for seg 'helt greie' til å teste i hvilken grad
elevene har tilegnet seg det godt etablerte lærestoffet som er satt opp i
TIMSS-læreplanen.
Både TIMSS-planen og
-oppgavene bidrar til å understreke de trekk som lenge har vært en svøpe for
skolens naturfag: at faget framstilles som evig, autoritært, uforanderlig og
avsluttet. Her hersker ingen tvil og ingen utvikling. Her finnes intet rom for
fantasi og kreativitet og intet rom for tvil eller undring. Alle oppgaver har
ett og bare ett riktig svar. Naturfagene vil etter TIMSS-planen også framstå
som løsrevet fra verdier, holdninger, kultur, filosofi og samfunnsutvikling.
Konklusjonen så langt
er å konstatere at TIMSS-planen og norsk læreplan ikke er i samsvar, og at TIMSS-oppgavene ikke tester de fleste av de mål som norsk skole er forpliktet på.
Innføring av en TIMSS-læreplan vil i Norge og alle andre land innebære at man
skrur klokka tilbake atskillige tiår.
For PISA er analysen
på sett og vis mye enklere, og konklusjonen er egentlig gitt allerede i
utgangspunktet: PISA forholder seg ikke
til de enkelte lands læreplaner! Dette er rene ord for pengene, men det gjør jo
selvsagt ikke at studien er lite interessant! OECD har gjennom PISA satt seg
som djervt mål å beskrive grunnleggende ferdigheter eller kompetanser
('literacies') som man trenger for å kunne fungere godt i det moderne samfunn.
Som aktuelle fagfelt har man valgt morsmål (leseferdighet), matematikk,
naturfag og det tverrfaglige området 'problemløsning'. (Dette valget er
selvsagt ingen tilfeldighet, noe man i en annen sammenheng kan ta opp til
debatt.) Oppgavene er ment å være virkelighetsnære, knyttet til mest mulige
konkrete, aktuelle og reelle situasjoner i dagens moderne samfunn. På den
norske hjemmesiden finner først denne overordnede formuleringen om PISA:
"Setter skolen elevene godt nok i stand til å bli morgendagens arbeidstakere
og til å fortsette å lære, tenke og vurdere informasjon på en formålstjenlig
måte? (http://www.pisa.no)
. De presiserer dette slik:
Hovedmålsetningen er å
fokusere på et langt bredere og mer integrert spektrum av kunnskaper,
ferdigheter og holdninger enn det som har vært vanlig gjennom slike tester til
nå. Derfor vil det bli lagt vekt på elevenes evne til å tolke informasjon og
trekke slutninger på basis av allerede ervervede kunnskaper og på hvordan
elevene bruker sine kunnskaper og ferdigheter i en sammenheng. (http://www.pisa.no)
Deretter har man søkt
å presisere en slik positiv og dristig hovedmålsetting til de komponentene som
inngår i PISA. I det følgende holder jeg meg til naturfaget, som jeg kjenner
best. I PISA er 'scientific literacy' (eller 'science literacy') definert slik
i 'engelsk original' (den finnes i noe ulike varianter):
Scientific
literacy is the capacity to use scientific knowledge, to identify questions and
to draw evidence-based conclusions in order to understand and help make
decisions about the natural world and the changes made to it through human
activity.
(http://www.pisa.oecd.org)
I PISA2000 ble
'science literacy' oversatt til 'naturfaglig allmenndannelse' (Lie mfl. 2001, s
64 ff). I PISA2003 har de til dels gått bort fra begrepet naturfaglig
allmenndannelse. I boktittelen heter det kort og godt "Norske elevers prestasjoner i naturfag…" (Kjærnsli
mfl. 2004) De gir også en enkel og grei norsk versjon av hva "Scientific
literacy" dreier seg om:
Naturfagkompetanse vil si at man
legger vekt på hvordan naturfaglig kunnskap brukes i praksis og i møte fra for
eksempel aviser og tidsskrifter. Oppgavene krever at elevene har naturfaglige kunnskaper,
og at de kan forholde seg til og resonnere ut fra konkrete situasjoner
beskrevet i teksten.
(Kjærnsli m.fl. 2004, s 14)
Her har man som nevnt
gått bort fra å bruke begreper som dannelse og allmenndannelse, og sier selv at
en slik oversettelse kan være "uheldig og upraktisk" (ibid s. 108) Nå
sier PISA at de tester faglige prestasjoner,
kunnskaper og kompetanser. Dette er gode intensjoner, og det legger vekt på helt
sentrale deler ved faget. For egen del mener jeg imidlertid på at 'naturfaglig
allmenndannelse' er et mye videre begrep enn dette, som bl.a. innebærer at man
kan forholde seg kritisk til naturvitenskapen og dens rolle i dagens samfunn.
Jeg vil ikke utdype dette viktige spørsmålet her, men jeg tror det er viktig å
ta det opp i en annen sammenheng.
Oppgavene i PISA
følger et rammeverk som er utviklet av fageksperter. Detaljer og øvrige
referanser finnes i den internasjonale PISA2003-rapporten (PISA 2004).
Oppgavene er sydd over omtrent samme lest. Man får presentert en tekst (fra
avis, tidsskrift, brosjyre el. l.) og skal så svare på en del spørsmål om denne
teksten. Noen oppgaver er lukkede, andre åpne.
Viktige spørsmålene
blir altså: Hvordan klarer man å realisere de viktige intensjonene bak PISA?
Hvordan blir de oppgavene som skal måle så naturfaglige kompetanser i
"konkrete, aktuelle og virkelighetsnære situasjoner"?
Det er ikke lett å
svare på dette. Hovedgrunnen er at oppgavene i hovedsak er hemmelige! Fra
PISA2000 ble det bare frigitt 2 oppgaveenheter i naturfag. Det samme skjedde
med PISA2003. Nå har vi altså sett til sammen fire oppgaver. De norske
versjonen av disse fire oppgavene, samt tilsvarende for de andre fagområdene
finnes på http://www.pisa.no/ Det er for øvrig frigjort flere oppgave i
lesing og i matematikk, siden disse fagene var 'fokusfag' i henholdsvis 2000 og
2003.
I praksis er det
altså vanskelig å titte PISA skikkelig i kortene. Man får rett og slett ikke
tilgang til grunnlaget for de data som blir analysert og senere presentert i
form av statistikker, analyser og konklusjoner. I vanlig forskning er denne
typen hemmelighold helt utillatelig, og slik forskning ville ikke en gang ha
oppnådd å bli publisert, langt mindre tatt alvorlig. Det betyr altså at vi er
nødt til å ta mange konklusjoner for god fisk, vi må stole på at ekspertene har
grunnlag for sine konklusjoner! Årsaken til hemmeligholdet er antakelig i
første rekke at man vil bruke de samme oppgavene på nytt senere, og vil unngå
at de blir kjent og derved kan brukes til å forberede seg til neste PISA-runde.
Desto viktigere blir
det da å se skikkelig på de få oppgavene som er frigitt. Det er vel grunn til å
tro at dette er oppgaver som PISA selv mener kan tjene som gode eksempler. De
to frigitte naturfagoppgavene fra PISA2000 er blitt møtt med til dels hard
kritikk av både språklig og rent faglig karakter. Nå foreligger to nye
oppgaver, og jeg tror de vil vekke tilsvarende kritikk. Dette er ikke stedet
for å gå i detaljert kritikk, verken på de gamle eller de nye oppgavene. Men la
meg antyde ett eksempel:
Det ene frigitte
naturfagspørsmålet i PISA2003 er knyttet til kloning av sauen Dolly. Det eneste
'korrekte' svaret i dette spørsmålet er at sauen Dolly er identisk med den sauen som genene er hentet fra. Selv har jeg
problemer med å akseptere at to sauer av ulik alder er identisk samme sau!
Som nevnt, det
foreligger noen få frigitte oppgaver fra de ulike fagområdene, og jeg vil
anbefale at alle interesserte tar seg tid til å vurdere disse på egen hånd.
(Selv synes jeg for øvrig at oppgavene i matematikk virker langt bedre enn de
fire vi har sett i naturfag.)
Ut over den rent
faglige kritikken av oppgavene synes jeg at man bør se kritisk på selve
testformatet. Mange oppgaver er svært tekst-tunge. Det blir svært mye lesing
før man kommer til oppgavenes spørsmål. De lange tekstene favoriserer selvsagt
de som er gode til å lese. Dette er uten tvil jentene. Dette vet man kanskje
fra før, men det er også ett av de mest overbevisende resultatene fra PISA! Det
er god grunn til å anta at jentenes overlegne leseferdighet kompenserer for at
de kan være noe svakere enn guttene i det rent realfaglige innholdet. Kanskje
er dette forklaringen på at gutter og jenter skårer omtrent likt på både
naturfag- og matematikk-testen?
Valget av oppgaver
som er rike på tekst er selvsagt et bevisst valg fra PISA. Det kan føres mange
gode argumenter for at dette ligner på mange reelle situasjoner i det virkelige
liv. Utenfor skolen møter ikke elevene matematikk som 'rene' regneoppgaver!
Eller naturfag som isolerte fagspørsmål. Men det er i alle fall viktig å være
klar over at 'PISA-oppgaver' skiller seg fra vanlige skoleoppgaver.
PISA-oppgavene krever
at eleven er villig til å lese de lange tekstene. Jeg har sett på de frigitte
oppgavene, og må medgi jeg synes at til tider både lange, kjedelige og til dels
merkelige. Språkføring virker også uvanlig og til dels klossete, antakelig en
konsekvens av at man krever omtrent identiske formuleringer i ulike land,
nesten ord for ord. Og da blir språket merkelig. Jeg tror neppe at mange av
disse 'aktuelle' tekstene ville ha kommet i vanlige norske medier. Noe
engasjement ved lesingen er det ikke lett å oppdrive. Jeg vil anta at mange
15-åringer ikke vil orke å plage seg gjennom en stor mengde slike oppgaver. Jeg
vil rett og slett tvile på 15-åringer i Norge og en god del andre land rett og
slett gidder å yte sitt beste på slike oppgaver. Og hvorfor skulle de det? Ikke
får de karakter, og det å redde 'nasjonens ære' i en internasjonal olympiade er
neppe noe de tenker på – kanskje i motsetning til situasjonen i en hel del
andre land? Vi vet at i enkelte land har elevene marsjert inn til slik testing
etter å være oppildnet av rektor. Utenfor har foreldrene ventet i spenning.
Jeg tillater meg med
andre ord å ha en liten tvil om hvorvidt norske (og for eksempel danske og
svenske) elever er lydige og tålmodige nok til å yte sitt beste og kjempe seg
gjennom disse lange, merkelige og språklig klossete testene. Jeg anbefaler igjen
lesere om selv å se på oppgavene, slik at enhver kan vurdere dette – for de få
oppgavene som er frigitt.
PISA er som nevnt et
OECD-prosjekt. OECD er i hovedsak en organisasjon for relativt rike
industriland. OECDs mål at å fremme økonomisk utvikling og øket levestandard.
Deres interesse for utdanning springer selvsagt ut av en forståelse for at en
godt utdannet arbeidskraft er grunnlaget for en slik utvikling. I dagens
høyteknologiske og vitenskapsbaserte samfunn oppfattes naturvitenskap og matematikk
som sentrale kunnskapsområder, ut over gode ferdigheter i eget morsmål. Dette
forklarer i stor grad valget av fagfelt i PISA-undersøkelsen.
Men til tross for de
store felles utfordringer som finnes i OECD-landene, er det selvsagt også store
ulikheter knyttet til natur, kultur, politikk og samfunnsdebatt. Da oppstår
omtrent de samme problemene som for TIMSS: Hvordan skal man lage oppgaver som
kan oppleves som like konkrete og virkelighetsnære av 15-åringer i Korea,
Mexico, USA og Norge? Man trenger ikke mye fantasi for å innse at det her er
duket for den samme type forhandlinger og kompromisser som man har i TIMSS.
Idealet om å benytte aktuelle og 'livsnære' eksempler fra presse og
tidsskrifter kan bli umulig å realisere i praksis. Også her kan man ende opp
med et slags minste felles multiplum og tannløse kompromisser.
Verken PISA eller
TIMSS er i samsvar med norske læreplaner, og er følgelig svært uegnet til å si
noe om hvordan norsk skole lever opp til det mandat samfunnet har pålagt
skolens folk.
Likevel har både PISA
og TIMSS gode og viktige ambisjoner, og vi trenger å sette vår skole i et
internasjonalt og kritisk lys. Men ambisjonen om å foreta gyldige
internasjonale sammenlikninger i svært ulike land uten at visse land eller
kulturer favoriseres, gjør at man tvinges til å gå på kompromiss med de djerve
ambisjonene. I korthet får vi disse spenningene mellom intensjon og
virkelighet:
PISA
Intensjonen er å teste viktige kompetanser for framtidas samfunn i livs-nære og
konkrete situasjoner.
I praksis tvinges man over til felles, universelle problemstillinger. Ingen
kontekster skal favoriseres, derfor blir det ikke noen kontekst. Eller
'konteksten' blir en historisk og ikke-kontroversiell kontekst. Alle oppgaver
er tekst-tunge, og forutsetter (og favoriserer) gode leseferdigheter. Oppgavene
tester ikke elevenes evne til å hanskes med utfordringer som ikke er
tekst-baserte, for eksempel teknisk, praktisk.
For øvrig er
detaljkritikk av PISA vanskelig fordi bare noen få oppgaver er offentliggjort.
TIMSS
Intensjonen er testing nær opp til læreplanen i de enkelte land
Realiteten blir testing i forhold til en fremforhandlet felles TIMSS-læreplan, som
blir "like urettferdig for alle land". I plan og oppgaver unngås alt
lokalt preget lærestoff. Tilbake står det universelle og kontekstfrie faglige
innholdet. Sentrale fagmål i L97 blir ikke testet: Man unngår å teste
holdninger og andre affektive mål. Heller ikke eksperimentelle eller andre
ferdigheter blir testet.
TIMSS-planen planen
er en høyst tradisjonell og 'tidløs' læreplan. I praksis er dette en
kanonisering av en konservativ læreplan, som lett kan oppfattes som en anbefalt
internasjonal læreplan, både for deltakerlandene og for alle andre.
For både
PISA og TIMSS gjelder at må
man må
Jeg har her fremmet
mange former for kritikk. Slikt må på bordet i en tid da man nesten opphøyer
resultatlistene til sannheter og endelige dommer over norsk skole. Men det
kritiske må veies mot det positive. Til tross for svakheter, måler både PISA og
TIMSS sentrale deler av det som må være viktig i norsk skole, nemlig det som
dreier seg om faglig forståelse og mestring, altså det som folk flest mener er
det sentrale for skolen. Og det gjør de på måter som er langt mer metodisk
gjennomtenkt enn de prøver og tester som man til vanlig bruker i skolen. Jeg
har pekt på at mange sentrale fagmål i L97 ikke blir målt i TIMSS eller PISA,
men det blir de stort sett heller ikke i normal undervisning eller
karaktersetting i skolen. Elever blir neppe vurdert etter i hvilken grad de
opplever naturglede (og bra er det!). De blir heller neppe vurdert etter i
hvilken grad de utvikler fantasi og skaperglede.
Et viktig ankepunkt
er at både TIMSS og PISA er skriftlige tester som besvares med papir og blyant.
Naturfagene er eksperimentelle fag, der gjennomføring av forsøk, ekskursjoner
og håndtering av utstyr står helt sentralt, også i planene. Slikt testes ikke i
PISA eller TIMSS. Men det er nokså optimistisk og naivt å tro at vi i Norge er
så mye bedre på alle de tingene som ikke
blir målt gjennom PISA og TIMSS! Det kan, tvert i mot, være grunn til å tro at
vi hadde gjort det enda svakere hvis testene hadde vært eksperimentelle: I
TIMSS-rapporten ser vi at data fra både elever og lærere viser at det drives
mye mindre eksperimentell
undervisning i norske klasserom enn i naturfag i de fleste andre land (Grønmo
mfl. 2004, s 167ff.)
Det er mye vi kan
lære av de internasjonale studiene. Jeg håper at jeg i denne artikkelen har
fått fram viktig kritikk uten å være negativ. En slik balanse er ikke enkel.
Det er alt for lett å havne i en av ytterposisjonene. Total avvisning av
studiene er farlig og dumt. Men like dumt er det å tro at vi her har fått den
endelige dommen over kvaliteten i norsk skole.
Jeg mener å ha påvist
at verken TIMSS eller PISA er i samsvar med L97 (eller tidligere norske
læreplaner, for den saks skyld). Hvis kvaliteten i norsk skole skal måles med TIMSS
og PISA, blir spørsmålet for norske lærere: Er det overhodet noen grunn til å
bry seg om mål og intensjoner i norske fagplaner? Med andre ord: Vil PISA og
TIMSS overstyre eller overkjøre de norske fagplanene? Vil norske fagplaner bare
være vakre ord uten mening?
Kjærnsli, Marit mfl.
(2004) Rett spor eller ville veier?
Norske elevers prestasjoner i matematikk, naturfag og lesing i PISA 2003,
Oslo, Universitetsforlaget
Grønmo, Liv Sissel
mfl. (2004) Hva i all verden har skjedd
med realfagene? Norske elevers prestasjoner i matematikk og naturfag i TIMSS
2003. ILS, Universitetet i Oslo, Acta Didactica. - 5/2004
OECD (2004). Learning for Tomorrow's World -- First Results from PISA 2003 Paris,
OECD (I sin helhet tilgjengelig fra http://www.pisa.oecd.org/
)
Lie S. mfl. (2001) Godt rustet for framtida? Norske 15-åringers
kompetanse i lesing og realfag i et internasjonalt perspektiv. ILS,
Universitetet i Oslo, Acta Didactica. – 4/2001
Martin, M.O., Mullis, I.V.S., &
Chrostowski, S.J. (Eds.) (2004). TIMSS 2003
Mullis I. V. S. m.fl. (2003) TIMSS 2003 Assessment Frameworks and Specifications The International Association for the Evaluation of Educational Achievement (tilgjengelig også fra http://www.timss.no/