Picture

Links:

Digital Signal Processing and Image Analysis

Centre for Imaging

Department of Informatics

University of Oslo


How to get to the Department

[an error occurred while processing this directive]

DAB - fortsatt best i mono

Innlegg i Dagens Næringliv 30 nov. 2006

Tiden er moden for digital radio og alle dens fordeler, men likevel går debatten om DABs kvalitet. Dette er påfallende i lys av Stortingets støtte i 1998 da Trond Helleland (H) sa: "Digital radio vil ha høy kvalitet, i praksis CD-lyd på radio." 

DABs dilemma er muligheten til å velge kvantitet mot kvalitet. Denne fleksibiliteten er også DABs akilleshæl, fordi det gir aktørene mulighet til å velge den kvaliteten de synes vi trenger, og ikke den Stortinget sa ja til. De folkevalgte bygget jo på Stortingsmelding 62 (1996-97) som sa: "For ein stereosending vil den vanlegaste bitfarta vere 192, 224 eller 256 kbits/s." 

Hva er så praksis? Vi gjorde en undersøkelse 2. november. Da sendte én stasjon på 192 kbit/s (P1 Oslofjord), fire stasjoner på 160 kbit/s (P2, P4, Alltid Klassisk og NRK Gull) og sju stasjoner på 128 kbit/s (P1 Østfold, P1 Buskerud, P3, mPetre, Sami, Folkemusikk, samt P4Bandit). Fire stasjoner sendte med enda lavere kvalitet (Moox Live, NRK Barn, Alltid Nyheter og met Oslo). 

Grovt sett svarer 160 kbit/s til FM med godt signal og 192 kbit/s til mp3-lyd. 

Ved perfekte mottaksforhold hadde vi denne dagen bare ett stereo-program i mp3-kvalitet, fire i FM-kvalitet og ni som var dårligere enn FM (inkludert Radio 2 Digitals Moox Live og NRK Barn). 

I klartekst betyr dette at kun én av 14 kanaler leverte den varen Stortinget sa ja til. Den DAB som Stortinget støttet i 1998 er derfor ganske annerledes enn den DAB vi har i dag. 

Men hva betyr det for deg og meg som DAB-lytter? Jo, kvalitets-problemene blir særlig hørbare når man lytter i stereo. Ved 128 kbit/s blir stereobildet ofte flytende og instrumentenes plassering i rommet gal. Disse stasjonene er derfor best å høre på i mono, noe FM forlot for en generasjon siden. 

[Nå som Giske har gitt Kanal 24 konsesjon kan kvaliteten lide enda mer. Men det er håp, for DAB vil sikkert i det stille bli oppgradert til den siste standarden som kom i høst. Om noen år betyr det samme lyd på 1/3 av bitraten over dagens sendernett. Så fremt man klarer å la være å ta ut hele denne gevinsten til utvidelse av programtilbudet, kan vi da endelig få en radio med nær CD-kvalitet slik Stortinget ønsket. ]

Vårt dilemma som forbrukere er at ingen DAB-radioer for dette systemet kan kjøpes ennå[, og at de vi allerede har kjøpt da kan kastes på det stadig voksende berget av elektronikk-avfall]. Rådet til forbrukere som vil ha DAB i dag er helt klart: Ikke legg penger i noe mer enn en mono kjøkkenradio.

(hele nest siste avsnitt og deler av siste avsnitt var utelatt i innlegget i Dagens Næringsliv)

01.12.2006