Picture

Links:

Digital Signal Processing and Image Analysis

Centre for Imaging

Department of Informatics

University of Oslo


How to get to the Department

[an error occurred while processing this directive]

Ultralyd og undervannsakustikk:
Spiren til en klynge i Norge?

Det er et ganske stort antall bedrifter i Norge som har ultralyd eller undervannsakustikk som en viktig del av sin teknologi. Ved nærmere ettertanke er det kanskje ikke så merkelig. Ultralyd trives gjerne best i vann, og vi har mye næringsvirksomhet som direkte eller indirekte er knyttet opp mot Norges nærhet til havet. Teorien om næringsklynger har vist seg fruktbar for å forklare dette, da noen av Norges næringsklynger er nettopp sjømat, olje og gass, og maritim - alle basert på Norges naturlige fortrinn, og alle viktige for å sette en god del av denne industrien i perspektiv.

Dette var også tema for en sesjon på Studiemøtet i elektronikk og data i 2005 som jeg ledet.

Næringsklynger

Klyngeteorien har sine røtter i Michael Porters bok "The Competetive Advantage of Nations" (1990) og klyngene i Norge er analysert av Torger Reve og Erik W. Jakobsen i "Et verdiskapende Norge" (2001). En klynge defineres ved "... geographic concentrations of interconnected companies and institutions in a particular field". Selv om klyngeteorien er bare én måte av flere for å forklare hvorfor en nasjon eller et område kan bli sterke på visse felter, synes jeg den er nyttig for å sette ultralyd/undervannsakustikk-bedriftene inn i en større nasjonal sammenheng.

Betingelsene for at klynger oppstår er:

Dette er illustrert i Porters diamant og fører til innovasjonspress, komplementaritet og kunnskapsspredning, som er egenskaper som karakteriserer en klynge.

De tre sterkeste norske klyngene (etter høyeste eksportandel, avkastning og vekstrate de siste 10 årene) er

Andre næringsklynger er

Dessuten diskuterer Reve og Jakobsen mindre klynger som møbelklyngen på Sunnmøre, Kongsbergs høyteknologi-klynge, den lokale sjømatklyngen på Austevoll, en lokal petroleumsrettet klynge i Sunnhordaland, "Electronic Coast" i Vestfold og satellitt - IKT-klyngen.

En ultralydklynge?

Innenfor den nisjen som omfatter ultralydakustikk og undervannsakustikk har vi i Norge spiren til det som betegnes som en klynge. Vi har bedrifter som er ledende internasjonalt på sine felter, som Kongsberg/Simrad og GE Vingmed Ultrasound. Kongsberg Maritime har en omsetning på 3.3 mia kr i året hvorav sonar-delen er omtrent en sjettedel og GE Vingmed Ultrasound leder en virksomhet som har en omsetning på ca 2 mia kr i året, hvorav noe er i utlandet. Det meste av denne omsetningen er eksport. Det representerer en stor del av Norges IKT eksport som er på 12-15 mia kr i året. I statistikken fra Statistisk Sentralbyrå er 25-30% av IKT-eksporten Måle- og kontrollutstyr og disse to bedriftene alene representerer så og si hele denne delen.

Vi har også spin-off i form av nye bedrifter som enten blir konkurrenter eller som utfyller det opprinnelige miljøet ved å ta opp ideer som den opprinnelige bedriften ikke vil engasjere seg i. Som seg hør og bør er det også rettslige konflikter mellom noen av disse bedriftene. Dette er ikke uvanlig i Silicon Valley, men noe vi som er vant med konsensusmodellen i Norge lettere skyr.

Mange av disse bedriftene har nært samarbeid med akademiske miljøer, NTNU, Universitetet i Bergen og Universitet i Oslo og her og med forskningsinstitusjoner som SINTEF Unimed, CMRs industrielle instrumenteringsavdeling, Havforskningsinstituttet, Bergen og FFI (Horten). Men noen av bedriftene er oppstått helt uavhengig av disse institusjonenene også.

En av de faktorene som støtter opp om dette miljøet i Norge er det årlige skandinaviske symposiet i fysikalsk akustikk som har gått siden 70-tallet. En annen observasjon er at alle de årene jeg har deltatt på IEEE Ultrasonics Symposium og den internasjonale Oceans konferansen så har det alltid vært en uforholdsmessig stor deltagelse fra Norge sammenlignet med ved andre internasjonale konferanser.

Her er endel av de viktigste bedriftene i denne klyngen, listet opp etter i hvilken sektor de hører hjemme i:

26.09.2006