Om forelesninger og klinikker i geriatri
ved professor Torgeir Bruun Wyller

Lysbilder til geriatrikurs for indremedisinere 30.1.2012:
Legemidler
Delirium

Lysbilder fra Temakurs om hjerte-karsykdommer og hjerneslagsykeommer 10.5.2012:
Koronar hjertesykdom
Rehabilitering

Tilbake til Torgeir Bruun Wyllers hjemmeside

Jeg ønsker at mine forelesninger og klinikker skal skje i størst mulig dialog med auditoriet. De fleste innledes med en pasienthistorie presentert på lysark, og ut fra denne diskuterer vi oss sammen frem til de viktigste forholdene ved diagnostikk, patofysiologi, utredning og behandling av de aktuelle tilstandene. Jo mer aktive studentene er, desto større blir læringsutbyttet! Jeg bruker minst mulig ferdige lysbilder og deler ikke ut stensiler. Derimot bruker jeg tavle i stor grad, og hvis studentene skriver ned det som står på tavlen, vil dere ved undervisningens slutt sitte igjen med et ekstrakt av det viktigste som er sagt. Jeg forsøker å strukturere tavlebruken i spalter, og anbefaler studentene å strukturere sien notatsider på samme måte.

Noen forelesninger foregår som fjernundervisning til AHUS. Da er det umulig å bruke tavle. I stedet oppretter jeg i disse timene et Word-dokument med spalter, og fyller dette ut i dialog med auditoriet i løpet av forelesningen. Det ferdige  Word-dokumentet, som vi altså har laget sammen, legges ut på Mine studier etter forelesningen.

Selv om en del av timene har navn av "klinikker", har jeg ikke med meg "ekte" pasienter, og det er heller ikke nødvendig at noen av studentene kommer og undersøker en pasient dagen i forveien.

Med til pensum i geriatri hører også et videobasert opplegg for selvstudium av kognitive symptomer etter hjerneslag. Dette stoffet vil ikke bli så mye berørt i undervisningen, siden det er godt dekket av selvstudieprogrammet, som finnes her.

Fem provokative påstander om forelesninger:
Forelesninger virker ofte (men ikke alltid) som en metode for å overføre foreleserens notater til studentenes notater uten at de passerer hjernen på noen av dem
Forelesninger som fungerer som avskriftøvelser er lite verdifulle. I gamle dager bestod forelesernotatene av stygge overhead-transparenter; nå består de av mer forseggjorte elektroniske lysbilder. Men avskrivningsvirksomheten blir ikke mer meningsfull av den grunn. En forelesning skal inspirere til videre lesning, forklare vanskelig stoff, sette ting i sammenheng. Hvis poenget er å bibringe studentene kompendier, finnes det mer moderne metoder i vår tid en avskrivning. 

Jo færre PowerPoint-bilder, desto bedre forelesning
Elektroniske lysbilder kan være utmerkede til sitt bruk, f.eks. til å bygge opp komplekse figurer. Men bruken har gått over alle støvleskaft, og de fleste bruker dem hodeløst. De brukes som substitutt for den gode muntlige formulering som alle forelesninger hviler på, virker passiviserende på tilhørerne og binder foreleseren. Et flertall forelesere i våre dager står og leser høyt fra sine egne lysbilder. Hvorfor ikke da bare sende dem elektronisk til tilhørerne, så slipper de å komme?

Tavle er det mest miskjente pedagogiske virkemiddel i vår tid
Få ting gjør meg så rasende som når jeg kommer til et nymotens auditorium uten tavle! Tavle er et utmerket hjelpemiddel fordi det tvinger foreleseren til ikke å notere mer enn det studentene kan skrive ned i et tempo som samtidig setter dem i stand til å høre hva som sies. Dessuten er tavlebruk mye mer fleksibel enn ferdigfabrikkerte bilder, slik at foreleseren ikke blir så bundet. 

Lysbilder er ikke gode som kompendium - kompendier er ikke gode som lysbilder
Det blir stadig vanligere å dele ut "handouts" - opptrykk av lysbildeminiatyrer, gjerne seks og seks på hvert ark. For mange studenter synes det som hovedmotivasjonen for å komme på forelesningen er å få med seg disse. Men det som fungerer når det blir projisert på lerretet, er som regel ikke bra skriftlig. På lerretet bør man (om noe) bare ha stikkord - men det blir for knapt å lese på etterpå. Blir man fristet til å legge på mer tekst, slik at studentene skal få mer nytte av arkene senere, blir de fort alt for overlesset med tekst til å være gode lysbilder! Nei, skjegg for seg og snørr for seg! Skal du absolutt bruke lysbilder, så la dem være nettopp lysbilder. Synes du studentene i tillegg treger noe skriftlig, så får du lage et kompendium! 

En forelesning trenger ikke være preget av passiviserende enveiskommunikasjon!
Én alternativ metode for forelesninger er illustrert i dette videokuttet (opptaket er på 11½ minutt og 75 MB). Det er produsert av Seksjon for universitetspedagogikk ved Universitetet i Oslo i 2003. Jeg hevder ikke at dette nødvendigvis er den beste måten å forelese på, men det er en form jeg befinner meg vel med og som regel benytter meg av. Kommentarer og motsigelser mottas gjerne!