«Det utformet lette multi-lingual bearbeide oversettelse foretrekker og bruk ved personer som deres egent språk ved sikte av av innholdet.»

«Mange airfare og reiser spesiell viser seg om og om igjen. Om De mangler en, rygger kontroll fordi det samme tilbudet postert igjen.»

I disse tider er det altfor få som engasjerer seg. Folk stemmer Fremskrittpartiet, speiderbevegelsen mister oppslutning - og mange ser ut til å pakke seg inn i sitt eget egoistiske skall av tusenlapper, til stor fortvilelse for de svakere minoriteter i «velferdsnorge», så vel som i resten av verden. Så hvis du vil gjøre noe positivt for samfunnet, er du nødt til å prioritere. Velg fra hjertet; støtt opp om ting du virkelig brenner for. For min del kunne jeg godt trukket inn drøssevis av saker - som for eksempel politikk, rasisme og skolevesenet - men nå vil jeg konsentrere meg om én enkelt organisasjon som jeg støtter av hele mitt hjerte: «Astronomer mot orddeling», forkortet «AMO». Selv om navnet vitner om en snever gruppering, er organisasjonen nå åpen for alle, i tilegg til at det er opprettet et titalls underfraksjoner som alle arbeider for at de fine aspektene ved norsken ikke skal koke bort i ei smørje av påvirkninger fra reklame, dårlige grammatikere og ikke minst andre språk.

AMOs hovedoppgave er selvfølgelig å forebygge og opplyse om en av de vanligste feilene som forekommer; nemlig den fryktinngytende orddelingen... Det finnes utallige eksempler fra dagliglivet. «Hode kål» og «lamme koteletter» er ord jeg har observert flere ganger. Jeg grøsser på ryggen bare jeg ser et oppdelt ord som ikke burde vært skrevet slik. Jeg river meg i håret og får lyst til å slå gjerningsmannen, åpne magen på ham og klippe opp alle innvollene og kaste dem på sjøen.

Samtidig er jeg klar over at mange sliter med «orddelingssyndromet», spesielt dyslektikere. Derfor må det gjøres noe med det! AMO, som i skrivende stund har i overkant av tusen medlemmer (alle titulert «sjefer») arbeider aktivt for å få lærere til å sette fokus på problemet, kjefter på media, og boikotter bedrifter. Underfraksjonen ESBEN-OISO (En stor bokstav er nok - også i sammensatte ord) nekter å støtte opp om bedrifter som «SpareBank 1» og «HusHjelpen».

Jeg vil ikke bli oppfattet som en konservativ pamp som rakker ned på «ubetydelige ting». I prinsippet har jeg ikke noe imot et dynamisk skriftspråk, men jeg synes det er viktig å sette fokus på at vi ikke må slakte språket med stadige forenklinger.

Gjør en god gjerning i dag - slå to ord sammen!

Så et veiskilt i Sverige som ga meg litt problemer. Det sto «bildemontering». Jeg antok at dette var skilt til et rammeverksted eller noe sånt, men så viste det seg å være et bilopphuggeri. Så av og til kan faktisk en bindestrek gjøre seg. Men i Norge hadde det vel sikkert stått "bil demontering", så det hadde vel neppe vært noe bedre.

Det er vel ikke i brev man vanligvis finner flest orddelinger. I så måte er kabel-TV-selskapet UPC et unntak. I forbindelse med oppgraderingen av kabelnettet i Oslo, der de bl.a. kan tilby Internett-forbindelse og telefoni via kabel, har de sendt ut et brev med en rekke elementære skrivefeil. Se bare:

«kabel-TV nett»
«kabel-TV nettet»
«kabel-TV selskap»
«kabel-TV signaler»
«kabel-TV fremføring»
«distribusjon av TV og radio signaler»
«utlån av batteri back-up»
«telefoni abonnent»
«digitale TV sendinger»
«digital sende standard»
«den nye sende standarden»
«radio dirigerte servicebiler»
«svenske -og komponistavgifter»

Får håpe det er mer faglig presisjon og profesjonalitet over utbygging og oppkobling. Ellers blir det dårlig stell både med «radio og TV signaler» og med ny «digital sende standard».

I retningslinjene til serveringspersonalet på et spisested i Harstad kom jeg over en følgende tekst (teksten var gjengitt på menyen):

Teksten «Det er forbudt å servere øl- og spisegjester samtidig» var blitt til følgende:

«Det er forbudt å servere øl og spise gjester samtidig»

Til MSN

Det er ikke meningen å virke pirkete, men når jeg først skriver denne kommentaren er det fordi jeg irriterer meg grønn over det store antall skrivefeil og språklige unøyaktigheter som er strødd utover MSN-sidene. For eksempel lyser formuleringen «Bra og ha» (med «og») mot meg øverst på knapperaden til venstre for innboksen på Hotmail. Hva slags norsk er det? Annet som skjemmer er uhemmet bruk av stor bokstav og unødig orddeling - «Registrer Domene navn». Redselsfullt, jeg fryser på ryggen. Skjerp dere, gå kritisk til verks og rydd opp i rotet. Da vil sidene fremstå som langt mer seriøse.

Mvh

Christian Boysen

Hei Christian

Takk for din henvendelse hit til MSN.NO Jeg har lest mailen din og jeg beklager dette. Jeg har nå sendt dette videre til den gruppen innen Microsoft som jobber med dette. Om du skulle ha spørsmål eller forslag angående MSN-siden er du velkommen til å ta kontakt med oss igjen så skal vi gjøre alt vi kan for å hjelpe deg Med vennlig hilsen,
Frank
MSN.NO

Jeg ble nokså sjokkert da jeg alt i forordet ble møtt av «Satanismen» med stor forbokstav midt inne i en setning. Like etter leste jeg «nattbord lektyre», og jeg kjente at jeg ble engstelig. Var dette bare en forsmak på hva resten av boken hadde å by på?

Helt korrekt. Sandell er konsekvent med enkelte feilstavinger, så som «fult» i stedet for «fullt», og «ødlegge», «rennesanse» og «en» i stedet for «enn». Mindre konsekvent er han med anførselstegn. Han deler ord for fote: «ego trippen», «sikkerhets bud», «kaffe kopp», «undergrunns blader, magasiner» og så videre. En skulle tro at en forfatter hadde vett nok til alltid å sette f.eks. boktitler i anførselstegn, men det er ikke alltid tilfelle her. Store bokstaver sliter han også med. Midt i setninger kan man lese vendinger som «Satanisme», «Satanist», i motsetning til «kristendom» og «islam». «Church of satan» forekommer også. (Jeg som trodde at Satan var blitt et egennavn). Tegnsettingen er ofte feil, noen ganger mangler den helt.

I tillegg til dette lille utvalget av forholdsvis små feil, vil jeg ta med noen representative, større brølere. «Oversatt fra en artikkel (...) i det Cloven Hoof #127», «30. April, Vår Equinox/ Eostar ritualet», «20, september, Høst-Equinox». Hva skjedde med vår- og høstjevndøgn? «Magi er en generell betegnelse for ord og handlinger av mer eller mindre rituell art som tar sikte på en umiddelbar (overnaturlig) av naturfenomener (feks reg), dyr eller mennesker, deres eiendeler eller livsgrunnlag». En umiddelbar hva da? Og hvor ofte reger det? Så skal mannen gi oss bakgrunn for å forstå de gamle, hedenske høytidene, og ber oss bli med tilbake i tid: «For å tid, og stedfeste høytidenes opprinnelsen, holder oss fortsatt i Europa, det er fortsatt liv næring basert på jakt, fiske og jordbruk.» «Måne og stjerne - tegnet, et svært populært tegn for kvinnelige hekse». «... 'Per', som var 4 år eldre, spilte i et band kjørte motorsykkel og eksprimenterte med det okkulte». (pust!) Videre: «Når vi ble eldre eksprimenterte vi med sex ritualer, dop og offer.»

Dette lille utvalget viser vel hvor vandalisert språket i denne boken er. Mange av disse feilene er nok slurvefeil, så en del av skylden må legges på manglende korrekturlesing eller en elendig korrekturleser (fy!). Likevel er det klart at L.L. Sandell har gjort seg skyldig i mangt et alvorlig overgrep på det norske språk. Heng ham ut til skrekk og advarsel!

AMOs hovedformål er bekjemping av språkvandalisme i form av orddeling. Vi konstaterer imidlertid også at bruken av apostrof foran genitivs-s er sterkt økende, sannsynligvis på grunn av engelsk/amerikansk smitte. l den forbindelse vil vi foreslå å forenkle reglene.

I dag skal genitiv ved enkelte forkortelser skrives med apostrof før genitivs-s. Vi tror disse reglene er mer til skade enn til gagn. For andre enn de mest ihuga filologer er det forvirrende at Ap's og pc's er riktige skrivemåter, mens Ap.'s, FrP's, PC's og Arbeiderpartiet's er skrevet galt. For de sjeldne tilfeller der utelatelse av apostrof vil føre til forvekslingsfare, minner vi om at genitiv kan konstrueres på andre måter enn med genitivs-s.

Vi ber Språkrådet vurdere å endre reglene.

Med vennlig hilsen
for Astronomer mot orddeling

Jon Berge Holden
259. sjef

Egentlig er det litt urettferdig å sende inn vedlagte språkbombe. Forklaringen på språkbruken er sannsynligvis at en utlending har slått opp ord for ord i sin engelsk-norske ordbok for å få oversatt den originale engelske tekst til «norsk». Slik flid skulle premieres, ikke henges ut. På den annen side kan det være en grei påminning om å la en norskkyndig lese gjennom brosjyretekstutkastet før det sendes i trykken.

Per Kotte

Heller ikke arktis skånes for orddeling. Hva finner en midt i Ny-Ålesund, 123 mil fra den geografiske nordpol? «NORDPOL HOTELLET». Men det var jo også «Kings Bay Kull Compani A/S» (i dag noe bedre «Kings Bay A/S») som bygde byen. Også den gang orddelte man...

Når jeg ferdes rundt i Bergen 60 timer i uka, kommer jeg over rikelig med språkblomster på skilt langs veien. De færreste av disse blomstene er særlig velduftende, noen kan best klassifiseres som språklig skogsvinerot (språksvinerot?). Jeg har for eksempel merket meg at flere bilverksteder i distriktet reklamerer for «reprasjon». Er det rart at færre enn førti prosent av alle bilreparasjoner er vellykkede når man ikke en gang kan stave ordet for den viktigste aktiviteten på et verksted? Eller kanskje «reprasjon» er en slags diminutiv av «reparasjon»? Det kunne forklare mye.

En annen favoritt er et skilt i vinduet hos en jernvareforretning på hjørnet av Inndalsveien og Svaneviksveien i Bergen. I følge skiltet utfører man der «Kopiering av bil og husnøkler». Sjefens Mercedes-Benz er en ganske fin bil, og jeg har ofte hatt lyst til å få kopiert den, men til nå har jeg ikke klart å få den inn gjennom døra.

Fra taksameteret kommer det en endeløs strøm av skrivefeil og uforståeligheter. Når jeg får beskjeden «Truer på Bryggen holdeplass», kjører jeg i hvert fall ikke dit. Trusler klarer jeg meg fint uten, og de forteller ikke en gang hvem det er som truer. Slikt bør politiet finne ut av, slik at jeg kan føle meg trygg på holdeplassene.

Mot slutten av det 20. århundre har det gått inflasjon i rettskrivingsreformer. Det neste vil framskaffe et helt nytt skriftspråk gjennom en prosess i flere trinn. Det kan ventes å utarte slik: I 2003 introduseres apostrof foran genitivs-s i egennavn. I 2005 utvides bruken også til genitiv's- eller fuge-s i fellesnavn. Samme året generalisere's regelen til å gjelde for alle ord som ender på enkelt-s. I 2007 må alle sammen satte ord sær skrive's. «Å» overtar som konjunksjon å «og» går ut av språket. I 2011 syn's folk flest at det har blitt for hvanskelig å huske hvilke ord som skal ha hv å hvilke som skal ha v, så hv blir skrive måte for alle slike ord. Samme året over tar «åsså» som infinitiv's merke. Det er nå få som sjenner for sjellen på skj, kj å sj, så sist nevnte blir felle's skrive måte for alle ord med disse konsonantene. I 2021 går den arkaiske skrive måten «også» ut å erstatte's med «oxo». Samme året opp ta's boxtaven x i språket å ta's i bruk for x lyden etter en kort hvokal. Hved nytt ar opp gi's de sar norske vokalene æ, ø a å, a erstatte's av hen hold's hvi's a, o a a. I 2032 gar Norge inn i EU, a ordet «nei» erstatte's av «ja». De's uten hviker det tidligere «ja» for det lenge mer populare «je's». :sam tidig privatisere's SprakRadet a sjope's av Dagbladet. :i 2040 er det knapt noen som kan klare a sjille mellom «a» assa «assa», sa «assa» blir felle's skrive mate. :sex ar seinere etter mange ar's for hvirring sla's han assa hun sjonn sammen, assa skrive mata blir hvalg fritt, -en eller -a for den bestemte artikkela. :dobel konsonanta for sviner i 2042. :in 2057 EU introduce su new gemeinsam sprog «Euro-talk» kai the vieux sprogs esse förbjudado.

- ukjent forfatter






I avisa Vårt Land fant Kolbjørn Engeland en notis om Ho Ho snaddermat, en restaurant som ligger i Bergen. For å trekke kunder delte Ho Ho ut en løpeseddel der man kunne lese at «Sprø konger reker i sur-søt saus». AMO er helt enig i at konger som reker rundt i en gryte med sur-søt saus nødvendigvis må være ganske sprø, men hva har denne opplysningen på en restaurantmeny å gjøre?






Ingen skal beskylde eierne av Skytterkollen for ikke å følge med i tida. Nesten halvparten av alle ekteskap oppløses og det ville restauranten ta konsekvensen av. De har derfor lagd en annonse der det heter «Gjør det til en vane å gifte deg og spise søndagsmiddag på Skytterkollen».






I den endeløse rekka av dårlig norsk i dataverdenen presenterer vi denne gangen søkebildet i Microsoft Outlook Express 4.0. Det største spørsmålet de grammatikkinteresserte i AMO stiller seg etter å ha sett denne vil kanskje være hvorfor søke skal bøyes forskjellig i «Søk etter» og «Søk etter neste».






Reklamer er som regel ikke så veldig morsomme, men Skandinavisk myntkontors klassiker «meddelelse om reservering» er virkelig festlig! Her finner man flotte setninger som «Jeg ønsker deg til lykke i kretsen av alle som i dag får overlevert en bestillingskupong levering.», «Innen rammen av Deres bekreftelse for suksessiv levering har De et bekreftet krav på å motta en EUROPA-ærespregning, med en gararntert rett til tilbakelvering innen 90 dager.» osv. Se selv: side 1 (77 kB) og side 2 (40 kB).






AMO pleier vanligvis ikke å kommentere privat e-post, men denne var så søt at den fortjener litt spalteplass:

Hei.
Jeg mottok nylig denne e-posten fra arkivaren på arbeidsplassen min:

«Arkivet har mottatt en pakke fra Firma X som inneholder olje, luft og dieselfilter. Er det noen som savner denne?»

Håper ikke det blir for mye kliss med all den olja, og det er vel ikke vanlig å vakuumpakke dieselfiltre?

:-)

Mvh 377 - Tor Ove Gabrielsen

Kjetil Myhre har lest om statsbudsjettet på Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementets nettsider, og har funnet en nokså grov feil (og han mener faktisk ikke Jon Lilletuns påstand «Med dette budsjettet gir vi et løft for forskningen både langsiktig og kortsiktig»).

Det nyeste nummeret av KUFaktuelt har en artikkel med det treffende navnet : «Satsing på forskning, kompetansereform og kvalitet i skolen». Da passer det jo bra at de begynner artikkelen med «Regjeringens sitt mål (...)». Riktig nok ikke en orddelingsfeil, men man burde vel forvente at et departement for utdanning behersker genitiv.

AMOs hemmelige tannbørstereklameagent, som av åpenbare grunner må være anonym, skriver i sin siste rapport:

Jordan (tannkostprodusenten) leverte for ikke så lenge siden ut skolekalendere til elever i det ganske land. På baksiden av denne kalenderen hevdet de at det aldri var godt å vite når du trengte Jordan Smilet. Jeg sendte derfor en mail til dem for å finne ut hvem denne Jordan Smilet var, hva han kunne hjelpe meg med, eller om Jordan Smilet evt. var en orddelt utgave av Jordan-smilet/jordansmilet. Som det fremgår av mailen (under) var det det sistnevnte som var tilfelle. Når så Product Manager (herlig norskklingende tittel) skulle gi meg en begrunnelse på hvorfor de hadde delt ordet, ble det hele bare enda mer tragisk.

Les og døm selv:

På baksiden av min skolekalender, som jeg mottok da jeg begynte på universitetet for to uker siden, stod en av de bedre vitser på 90 - tallet. Jordan vet hvordan, heter det. Men en ting er sikkert dere kan i hvert i fall svært lite om hvordan man skriver riktig norsk. «Du vet aldri når du trenger JORDAN SMILET». Såfremt Jordan Smilet Ikke er navnet på en person, som kan være nyttig å kunne kontakte i gitte situasjoner, er det te en grov feilskrivning. Flere og flere har i likhet med dere kastet seg på denne trenden hvor man begynner å dele ord som vitterlig skal skrives som ett sammenhengende ord (dette kan man gjøre på engelsk, men ikke på norsk ). Er det et forsøk på å snikanglofisere språket, eller hva?

Håper på et seriøst svar !

Språklig korrekt hilsen fra Stubo

Svaret fra Jordan var som følger:

Hei Stubo! Takk for mailen vedrørende «JORDAN SMILET». Du har helt rett i at i henhold til norsk rettskriving skal «JORDAN SMILET» skrives i ett ord. Nå er det slik at vi ønsker å fremheve Jordan som avsender i kommunikasjonen vår, og velger derfor en litt mere engelsk variant av å bryte opp ordet på. For oss er det viktig at leseren husker og ser Jordan tydelig. Om ordet blir delt er derfor mindre viktig.

Håper dette er svar godt nok på hvorfor vi gjør det på denne måten.

Vennlig hilsen
Britt
Int. Product Manager

En av AMOs mange utsendte medarbeidere, Knut Torgeir Onstad, kan rapportere om følgende funn:

«Vel Kommen» (Bombay Indisk Restaurant). Bemerk spesielt stor K i «Kommen»! Kanskje er dette i tråd med indisk rettskrivning, så en får vel se litt gjennom fingrene med det.

En adskillig styggere sak kom jeg over på Centra på KI-senteret på Rykkin tidligere i sommer. I en av hyllene observerte jeg vakre glasskrukker med «Rådyr Paté». Med en pris på ca kr 74 for en liten krukke på en kvart kg, burde produsenten i det minste ha tatt seg bryet med å spesifisere hva patéen var laget av på etiketten. Det er vel kun de færreste som vil kjøpe så dyr paté med ukjent innhold.

Noen mener den tredje paragrafen i AMOs vedtekter er litt for streng, og vil ikke garantere at de aldri kommer til å orddele på f.eks. handlelister. Thomas Solvik viser med et lite eksempel hvorfor man aldri må orddele:

Min ferskeste ordelingsobservasjon gjorde jeg da jeg skulle hjelpe til ved flytting av et kontor. Vedkommende som satt på kontoret hadde pakket utstyret ned i esker som han merket. En eske inneholdt utstyr til skrivepulten og påskriften lød: «Pult utstyr».

Skilt, delt og galt

Feilvareskilt florerer! Det dreier seg ikke om manglende lakkstrøk denne gangen, men om Samferdselsetatens manglende kunnskaper om rettskriving på veinavnskilt. I mitt nærmiljø ser jeg skilt der det står «Vår veien» og «Valhall veien». «Stam hus veien» har jeg ennå ikke sett, men derimot et med «Ekeberg veien» med litt mindre mellomrom, som om skiltmakeren ikke var helt sikker, men valgte en mellomløsning for sikkerhets skyld. Det er stor forskjell på om det kommer en feilvare til Vårveien eller feil vare til Vår vei!

Er det tilfeldighetene som avgjør, eller kjenner ikke ledelsen i Samferdselsetaten skrivereglene i språket vårt? Regelen er enkel: Navn på veier i bestemt form skal skrives i ett ord (Vårveien). I ubestemt form skrives de i to ord (Enoks vei). (Unntak er f.eks. Ytre ringvei og Økern torgvei, fordi det handler om en ringvei og en torgvei, ikke en ytrering eller en torg vei.) Registeret i Sporveiens hovedkart er et utmerket oppslagsverk for alle som vil skrive korrekte gate- og veiadresser i Oslo.

I krysset Valhallveien/Brannfjellveien (der Brannfjellveien begynner), har det lenge manglet et gateskilt. Kommer det snart på plass? Med veinavnet i ett ord?

Med vennlig hilsen
ORDMOR
Lisbeth Nilsen, Ekeberg







Morten Wang har vært på lagersalg:

Jeg bare tenkte jeg skulle tipse deg om følgende skilt som var å lese langs veiene i Oslo i forbindelse med et lagersalg i Njårdhallen. Det er synd jeg ikke har ett kamera så jeg kunne få tatt bilde av det. Skiltet lød:

LAGER SALG
MERKE KLÆR
NJÅRD HALLEN

av 3 mulige feil-ord-delinger er det 3 feil. :)

Anders Reed Mohn har studert Kommunenes hus i Oslo:

Er det ikke flott når kunstnere får utfolde seg??

På Kommunenes Hus i Oslo er det en stor mosaikk på den ene ytterveggen. Der kan man lese at huset er:

KOMMUNE
NES
HUS

Nå skal jeg ikke påstå at ikke Nes kommune har eierandeler i bygget, derom har jeg ingen kunnskap, men helt grusomt ser det ut for det.

*grøss*

Anders RM :)

Hauk Landsverk har har fortsatt mareritt etter denne skrekkopplevelsen:

Gikk forbi en salgsbod ved en bensinstasjon i Bergen (kun på besøk), og kunne lese på plakaten:

Ny
Kokte
Krabbe
Skjell

...og på plakaten ved siden av:

Ferske
Ishavs
Reker

store bokstaver og forferdelig oppdeling.

I Hansteensgate heter et firma Reklame Fabrikken. Er det muli'a?

Jeg vil slåss til siste stavekontroll er slettet.

Udelt gledeshilsen
Hauk Landsverk

Jan R. Tislevoll er også opprørt:

Se på http://www.sol.no/skole/elev/
Jeg synes det er ganske grotesk å operere med begrepet «Skole elev» på en side som er beregnet på unge mennesker. Her sitter altså voksne folk og sprer sin vankunne til skoleelever, som burde ha nok problemer med norsken som det er.

Fysjom!!

Jan R. Tislevoll

Siste melding fra AMOs lingvistminister Åshild Næss:

Kjære AMO-sjef,

har du sett NRK1s nye og dramatiske dramaserie «Blods Bånd»? Vel var det sikkert dyrt å få med alle de kjente, veletablerte skuespillerne, men de kunne vel ha kostet på seg en vignettdesigner med et minimum av kunnskap om norsk rettskrivning? Og så midt i beste sendetid på tidlig torsdag kveld, strategisk sneket inn mellom Dagsrevyen og X-Files. Tenk hvilken skade på sjelen til unge, følsomme TV-slaver dette kan forårsake!

En annen ting jeg har lurt på er om ikke AMO burde opprette et preposisjonspoliti. Preposisjonsbruken her i landet blir stadig besynderligere. Et par eksempler fra Dagsrevyen, landets ledende TV-sendte nyhetsmedium:

«Gravferda av dei to palestinarane....» (En åpenbar anglisisme; vi har da en utmerket genitivspreposisjon «til» på norsk, hva er galt med den?)

Og en som går igjen til stadighet (jeg fryser på ryggen hver gang): «Person X ble i går varetektsfengslet i 4 uker...» I 4 uker - på én dag?! Å fengsle noen er en punktuell handling som ikke på noen som helst måte kan ta tidsuttrykk med «i» - som altså uttrykker varighet. (For ordens skyld - det riktige er altså «for 4 uker»...)

Bør det treffes tiltak mot slik skjødesløs omgang med språket?


Åshild, 56. sjef og lingvistminister

Vi får stadig tips fra sjefene i AMO, men ikke alle tipsa ender med et eget oppslag på orddelingstoppen. Her et et lite knippe av tipsa vi har fått:

Johannes Grødem : Ein stygg sak.

Herman Baskaar : Her er det mye å gripe fatt i.

Morten P. Ruud: orddelinger, og bruk av bindestrek i stedet for tankestrek.

Vidar Aarum: Hva er en lav gulvstrikker?

Frode Lundgren: Høres det bra ut med «sende kvittering»?.

Kjell Ove Nyboe Hattrem: Statoil slår til.

Kjell Pettersen: Her var det vel nok å henge seg opp i?

Sverre H. R. Johnsen:

1. NORSK SPRÅK HISTORIE
2. NORSK SITAT LEKSI KON (Er det mulig??!!)

Marit Bjerkeng:

Jeg mener å ha observert at man på messingskiltene utenfor diverse departementsbygninger (bl.a. Justisdepartementet?) i Oslo ikke har fulgt korrekte regler for bruk av bindestrek. Det er vanskelig for meg å kontrollere dette ved selvsyn, men dere som bor i hovedstaden, kan jo se etter, hvis dere likevel er på de kanter. Det skulle vel kvalifisere til Orddelingstoppen?

For å få spredt det glade budskap til så mange som mulig kontakta vi Birger Vestmo, programleder i NRK petres internettprogram Safari. Dette svarte han på henvendelsen vår:

Du VISSTE at jeg bare måtte gi omtale av disse sidene, gjorde du ikke? Jeg synes dette web stedet (orddeling gjort med vilje) til tider var fabelaktig morsomt, og har bestemt meg for å inkludere AMO allerede i mandagens sending.

Som sagt så gjort; mandag 18. august 1997 blei AMO presentert, noe som førte til at medlemstallet i organisasjonen vår vokste kraftig.






AMO er en usedvanlig demokratisk organisasjon, og selv om et medlem mener noe som er i strid med forskriftene blir ikke vedkommende automatisk utstøtt og latterliggjort. Vi er derimot svært tolerante, så tolerante at vi gjengir 9. sjef Sverre H. R. Johnsens tanker om orddeling og anglifisering av språket:

Orddeling er faktisk IKKE anglifisering av språket. Dette begrunner jeg med at jeg snublet over en runeinnskrift fra Telemark fra 1192. «sigurþr ialssun ræist runar þesar lougar dagen æftir botolfs mæso er an flyþi higat ok uildi æigi gaga til sætar uiþ suærri foþur bana sin ok brøþra». Legg merke til «lougar dagen» og «botolfs mæso» (lørdagen og botolfsmesse).Jeg tviler på at engelsk hadde en stor innvirkning inni Telemarken i 1192.

Her er et lite hverdagssukk fra Vidar Aarum, president i AMO:

Vi (Bente og jeg, altså) var ute og lette etter karnevalsdrakter i går, og kom blant annet til Standard i Prinsens gate. Der hadde de en katalog over alle draktene med priser. På siste side var overskriften «Dyre drakter», og jeg gikk da ut fra at disse draktene kostet mer å leie enn de andre. Det var ikke tilfelle, for da jeg studerte prisene på de dyre draktene nærmere, lå de på samme nivå som de andre. Det var først da jeg så etter hva slags drakter det var at jeg oppdaget sammenhengen. Nedover siden stod det blant annet «Bjørn», «Tiger» osv. Det var ikke snakk om dyre drakter, men dyredrakter!

Dette er altså nok et eksempel på hvordan orddeling virker forvirrende og skaper misforståelser.

Oppgitt hilsen fra presidenten

Butikker er trolig de største orddelerne, bare se på dette eksempelet fra 33. sjef i AMO, Harald Holone:

Hei,

Tenkte du kanskje var interessert i en observasjon jeg gjorde under en biltur mellom Larvik og Drammen i går ettermiddag. Kameraet var dessverre ikke med, men jeg forsøker å skissere ved hjelp av grunnleggende ASCII-grafikk.
Det forestiller fire utstillingsvinduer hos en bilforhandler. Grøss og gru.

*************************************************************
*            *            *     *             *             *
*   VEST     *    FOLD    *     *    BILOM    *   SETNING   *
*            *            *     *             *             *
*            *            *     *             *             *
*            *            *     *             *             *
*************************************************************

Det var helgens mest graverende...

Harald Holone

---

---