OBS - ofte besvarte spørsmål
eller OSS eller FAQ om du vil

Kilder: Språkrådets nettsider Takk til alle som har kommet med gode råd og tips!







  1. Hva er AMO?

  2. Hvem er AMO?

  3. Hvem kan bli medlem i AMO? Hva gjør jeg for å bli AMO-sjef?

  4. Hva er orddeling? Hva er særskriving?

  5. Er bindestreker synd?

  6. Når skal jeg bruke genitivsapostrof?

  7. Hva kan jeg finne på nettsidene til AMO?

  8. Kan jeg komme med bidrag til AMO-sidene?

  9. Hva slags eksempler er dere interessert i å få tilsendt?

  10. Hvorfor kommer ikke bidraget mitt på orddelingstoppen?

  11. Kan det være nødvendig å henge seg opp i små detaljer som orddeling?

  12. Så dere tror dere er noe, hæ, dere er perfekte, hva, skriver aldri feil, hm? Hva er poenget med å henge ut dyslektikere?

  13. AMO har stygge hjemmesider! Er de lagd av en amatør som lærte seg det han kan om HTML i 1997?

  14. Ler dere godt og inderlig hvis jeg ber om å bli «med lem» i AMO?

  15. Er det sant at det fins mange undergrupper og småfraksjoner av AMO?

  16. Norsk er vanskelig! Fins det noen oversikter over skriveregler noe sted på Internett?





  1. Hva er AMO?

    AMO (Astronomer mot orddeling) er en ideell organisasjon som arbeider for å bevare orda i det norske språket hele. Feil
    deling av ord kan gjøre det vanskeligere å forstå en tekst, føre til misforståelser, og er et skritt nærmere en enda sterkere anglifisering av språket vårt.

    A
    MO blei stifta en eller annen gang på vårparten 1996 av en liten gruppe astronomistudenter ved Institutt for teoretisk astrofysikk , Universitetet i Oslo. AMO lanserte nettsidene sine 4. februar 1997, og siden da har medlemstallet vokst så mye at vi i dag faktisk er den anti-orddelingsorganisasjonen stifta av norske astronomer som har flest medlemmer! Etter å ha eksistert i over 13 år har vi også funnet andre kampsaker, og undergrupper av AMO er danna. Hovedredskapet for å spre AMOs budskap til så mange som mulig er internettsidene du leser nå, men vi har også sluppet til på TV og radio flere ganger og organisasjonen har blitt omtalt i aviser, blader og semesteroppgaver.

    Som andre organisasjoner som kjemper mot misbruk og urettferdighet i verden, har også AMO som det ultimate mål å gjøre seg selv overflødig. Den dagen det ikke fins flere feilaktige særskrivinger, genitivsapostrofer og skrivefeil, vil AMO bli lagt ned.



  2. Hvem er AMO?

    AMO blei stifta av
    Terje Fredvik (overhode), Vidar Aarum (president) og Ellen Johnsen (adm.dir.) tidlig i 1996. Siden organisasjonen er så fantastisk demokratisk, er medlemmer som er kommet til seinere blitt utnevnt til sjefer. Oversikt over alle sjefene i AMO finner du her, og du kan også se en grafisk framstilling av hvordan medlemstallet har vokst de siste åra.



  3. Hvem kan bli medlem i AMO? Hva gjør jeg for å bli AMO-sjef?

    Alle kan bli medlem i AMO, uansett om du er astronom, student, konge, lærer, pølsemaker eller skoleelev. Alt du må gjøre er å fylle ut
    dette skjemaet. Du må oppgi fullt navn og e-postadresse for at registreringen skal kunne gjennomføres, men du kan velge om e-postadressen skal vises på sjefslista.


  4. Hva er orddeling? Hva er særskriving?

    Av historiske årsaker, som vi kommer tilbake til på slutten av denne forklaringa, mener vi nesten alltid «særskriving» når vi på AMO-sidene snakker om «orddeling». Kort fortalt er særskriving å dele opp et sammensatt ord, f.eks. å skrive «lamme lår» istedenfor «lammelår». Og det liker vi ikke.

    Så gjør vi det skikkelig: Et ord eller uttrykk som er satt sammen av flere ledd skal som regel skrives som ett ord; det skal samskrives. Noen uttrykk skal derimot særskrives, det vil si skrives i flere deler, selv om man kanskje oppfatter det faste uttrykket som ett ord, som f.eks. «som regel». Det AMO kjemper mot er ikke særskriving i seg selv, men feil særskriving. Vi er ikke ute etter å endre rettskrivingsreglene slik at «somregel» blir riktig skrivemåte, vi er ute etter å stoppe feil særskriving av ord som etter rettskrivingsreglene skal samskrives. Egentlig burde altså navnet vårt vært «Astronomer mot feil særskriving», men siden vi som starta AMO ikke visste at dette fenomenet hadde en betegnelse, fant vi bare på et ord vi mente var dekkende, uten å vite at orddeling er å dele et ord med bindestrek.



  5. Er bindestreker synd?

    Nei. Av og til kan eller må man bruke bindestrek.
    • ved tall skrevet med siffer: 5-årsjubileum, 80-åra, eller femårsjubileum, åttiåra.
    • i tilfeller som munn-til-munn-metoden, tur-retur-billett.
    • ved forkortelser: TV-en, CD-ROM-en.
    • i sammensetninger med særnavn: Oslo-mann eller oslomann, AMO-sjef, Amo-sjef eller amosjef.
    • Ved sammensatte ord som er sideordna med og: det skal være bindestrek på plassen for det felles ordet som er utelatt: Oslo eple- og bananskrellingsinstitutt.

    I tillegg kan man selvsagt bruke bindestrek når det ikke er plass til hele ordet på en linje, f.eks. pil-
    spiss
    .
    Husk å dele ordet riktig! Pil-spiss og pils-piss er ikke det samme.

    Noen foretrekker også å bruke bindestreker for å øke lesbarheten av enkelte ord, men AMO vil ikke anbefale dette, da teksten fort får et visst VG-preg over seg (Eksempler fra nevnte avis 6. august 1999: «Overhørte draps-planer», «Øl-nekt fra Drillo»).

    Se
    Språkrådets nettsider for flere eksempler.



  6. Når skal jeg bruke genitivsapostrof?

    Apostrof (') danner eieform bare ved ord som ender på -s, -x og -z: Hans' bil, Franz' moped og Yzqwyx' romskip. Man skal ikke skrive Per's hode, AMO's nettsider eller huset's tak, men Pers hode, AMOs nettsider og husets tak.

    Se også
    Språkrådets internettsider for detaljert informasjon.


  7. Hva kan jeg finne på nettsidene til AMO?

    AMO-sidene fins i to versjoner,
    med og uten rammer (frames). Hvis du bruker rammeversjonen finner du de følgende lenkene i ramma til venstre i nettleseren din:



  8. Kan jeg komme med bidrag til AMO-sidene?

    Det kan du, men det er mye mer effektivt å legge bidraget ditt ut på AMOs
    Facebook-side. Hvis du har god tålmodighet kan du sende oss bidrag, så kommer det kanskje på nettsidene våre om et år eller to. Det vi først og fremst vil ha er eksempler på feil særskriving eller annen snodig norsk som, hvis de er morsomme nok, kan komme på orddelingstoppen. Tekst er kjedelig, men bilder er gøy, så hvis tipset ditt skal føre til et oppslag på orddelingstoppen, trenger AMO illustrasjoner; enten i elektronisk format (.gif, .jpg eller en URL, ikke store .bmp- eller .tiff-filer) eller på papir. Ikke-dokumenterte særskrivinger eller andre bidrag som ikke blir lagt på orddelingstoppen kan bli kommentert på Andre bidrag-sida. Ikke nøl med å sende bidrag til AMO! Hvis du vil publisere et avisinnlegg, en doktorgradsavhandling eller et dikt om særskriving kan du sende bidraget ditt til oss som ren tekst-, pdf, HTML eller et annet snilt format (astronomer liker ikke Microsoft Word).



  9. Hva slags eksempler er dere interessert i å få tilsendt?

    Send oss fotografier, digitaliserte bilder eller internettadresser som inneholder feil særskriving eller andre språklige misfostre på veiskilt, foretakslogoer, internettsider, aviser, ukeblader, reklamebrosjyrer, leverposteibokser, telefonkataloger, ordbøker osv. Vi vil ikke ha kopi av private e-poster eller annet som ikke er ment for offentligheten, og vi orker heller ikke å plukke på hjemmesida til Bob-Kåre, 9 år.



  10. Hvorfor kommer ikke bidraget mitt på orddelingstoppen?

    Dette spørsmålet har tre mulige svar:
    1) Overhodet må dessverre gjøre andre ting enn å oppdatere AMOs nettsider, derfor kan det ta lang tid før et bidrag havner på orddelingstoppen. Veldig lang tid.
    2) Bidraget er kanskje lagt på
    Andre bidrag-sida?
    3) Bidraget er ikke funnet verdig for AMO-sidene.



  11. Kan det være nødvendig å henge seg opp i små detaljer som særskriving?

    Selvfølgelig. Feil særskriving gjør en tekst tung å lese, kan føre til misforståelser og kan ta leserens oppmerksomhet bort fra skribentens budskap. Det er få ting som er mer egna til å ødelegge en teksts troverdighet enn masse skrivefeil. Et annet viktig poeng er at det er vanskelig å søke elektronisk i en tekst som er full av feilaktige særskrivinger. Tenk deg at du vil finne telefonnummeret til salgssjefen i Fiskeslimfabrikken AS, men du får ingen treff når du søker etter +salgssjef +"Fiskeslimfabrikken AS" med din vanligvis så hjelpsomme favorittsøkemotor. Grunnen til det kan kanskje være at personen som lager nettsidene til fabrikken ikke fulgte godt nok med i norsktimene og skriver derfor salgs sjef eller salg's sjef?



  12. Så dere tror dere er noe, hæ, dere er perfekte, hva, skriver aldri feil, hm? Hva er poenget med å gjøre narr av dyslektikere?

    Vi som danna AMO er ikke noen språkgenier, selv om mange av sjefene er det, og vi skriver feil som alle andre (derfor må du
    sende oss en e-post når du finner skrivefeil og dårlige formuleringer på AMO-sidene!). AMO er ikke ute etter å henge ut personer som skriver feil eller å mobbe dyslektikere. Det vi vil bekjempe er likegyldigheten overfor morsmålet vårt. Det er lov å lese gjennom det man skriver (det holder ikke å anta at stavekontrollen i Word er ufeilbarlig), og det er ikke tøft ikke å kunne grunnleggende skriveregler.

    Norsk Dysleksiforbund hevder at hele 10 % av Norges befolkning har lese- og skrivevansker i moderat til sterk grad, mens diagnostiserte dyslektikere bare utgjør rundt 2-3 %. Vi i AMO mener at utbredelsen av «ord delings fenomenet» har lite med dysleksi å gjøre. Skrivefeilene vi ser i aviser og på butikkskilt er i mange tilfeller bare et utslag av språklig «latskap» og/eller sviktende norskkunnskaper. Dessverre. Risikoen for at man skriver dårlig norsk er kanskje større dersom man er dyslektiker - men man er ikke automatisk dyslektiker bare fordi man skriver dårlig norsk.



  13. AMO har så stygge hjemmesider! Er de lagd av en amatør som lærte seg det han kan om HTML i 1997?

    Ja.



  14. Ler dere godt og inderlig hvis jeg ber om å bli «med lem» i AMO?

    Egentlig ikke. Det var gøy de første 1000 gangene, men nå begynner vi å bli lei.



  15. Er det sant at det fins mange undergrupper og småfraksjoner av AMO?

    Ja! Uansett hvor sære språklige kampsaker du kjemper for, er det sikkert en underavdeling av AMO som støtter synet ditt. Vil du ha starta en ny undergruppe av AMO, er det bare å
    sende en e-post til oss. Er man sjef i AMO, har man rett til å kalle seg medlem av hvilken som helst av de mange fraksjonene, uten å sende en spesifikk søknad om medlemskap i hver enkelt underavdeling. Du bestemmer selvfølgelig selv hvilke undergrupper du er medlem av, og det er fullt mulig å være medlem i AMO og samtidig være grunnleggende uenig i alt en av undergruppene står for. Hvis Bill Gates blir AMO-sjef, vil vi ikke kreve at han blir medlem i AMOAMO.



    Ufullstendig liste over AMOs fraksjoner:

    GUA (Genitiv uten apostrof) Avdelingen påpeker at genitivsapostrofer ikke skal brukes for å lage et kunstig skille mellom et egennavn og en genitivs-s. Apostrof (') danner eieform bare ved ord som ender på -s, -x og -z: Hans' bil, Franz' moped og Zqwyx' romskip. Det er ikke lov å skrive Per's hode, AMO's nettsider eller huset's tak. GUA har også en underfraksjon, IMAGE (innvandrere mot anglosaksiske genitivendelser).
    Rettskrivingsfraksjonen Kjemper for at alle skal skrive feilfritt. Det er ikke forbudt å bruke ordbok!
    AMOAMO (AMOs anti-Microsoft-organisasjon) Denne undergruppa mener blant annet at Microsoft Word er ansvarlig for mange meningsløse særskrivinger.
    ÉSBEN (Én stor bokstav er nok) Organisasjonen sprer kunnskap om at kun første delnavn i foretaks- eller organisasjonsnavn bør begynne med stor bokstav (majuskel, versal). Aure Frukt Og Tobakk burde skifte navn til Aure frukt og tobakk .
    ÉSBEN-OISO (Én stor bokstav er nok – også i sammensatte ord) Underavdelinga er lei av rariteter som Norges MarkedsHøyskole, KredittBanken og OsloKortet. ÉSBEN-OISO og ÉSBEN oppfordrer alle til å boikotte SpareBank 1 Gruppen.
    IBAGIAA (Ikke bruk accent grave istedenfor accent aigu) Foreningen for dem som har skjønt at en aksent har en funksjon og ikke bare er til pynt. IBAGIAAs talskvinne påpeker at om man bruker accent grave over e-en (è) i ord som kafé, allé og én, betyr det at man uttaler e-en nærmest som en æ, og det høres unektelig litt rart ut.
    VSUÆ (Verre skrives uten æ) Selv om æ er en flott bokstav, skal den ikke brukes i alle ord med æ-lyd. Det er feil å skrive værre, ær, hjærne, pærson osv.
    FMJP (Folkebevegelsen mot jålete presens) Dette er undergruppa for deg som er lei av at idrettsutøvere, historikere og andre prøver å gjøre historiske hendelser mer interessante ved å bruke historisk presens. Lasse Ottesen kommer ikke bra ut fra hoppkanten, han kom, og Quisling gjør heldigvis ikke statskupp, det gjorde han en gang i 1940.
    OEIF (Objektsform er ikke forbudt) Selv om denne fraksjonen er klar over at det utrolig nok er lov å skrive han i objektsform, f.eks. «gutten slo han hardt» (hvem slo hvem?), kjemper OEIF tappert for objektformssaken, og oppfordrer alle til å bruke ham i objektsform. Undergruppa OEIF har også en underundergruppe, DEAD (EO) (De er aldri dem (eller omvendt))
    DGDHGN (Den gang da, hver gang når) Den gang da, hver gang når, kan det være så forferdelig vanskelig?
    ENNÅ («Enda»?, nei, nei, ååååååh!) ENNÅ mener at selv om det av uforståelige grunner er lov å bruke enda som tidsadverb i nåtid, bør man bruke den tradisjonelle formen ennå, f.eks. «AMO er ennå ikke overflødig».
    Hapå (Hvorfor alltid «»?) Hapå skjønner at riktig bruk av preposisjoner er vanskelig, men det er ikke så vanskelig at det er nødvendig å bruke «på» i alle tenkelige sammenhenger. To eksempler på feil bruk av på har Hapå henta fra Aftenposten: «forslag andre kandidater » og «en god demonstrasjon parlamentarisme» .
    MDLB (Måneder dager liten bokstav) Arbeider for at navn på måneder og dager fortsatt skal begynne med liten bokstav (minuskel) på norsk.
    KKK (Kriminologer mot kroniske kontaminasjoner) Kontaminasjoner (sammenblanding/forurensing) kan være gode og dårlige. Hvis du sier «å feie for eget glasshus», blander du sammen to ordtak, og resultatet blir morsomt. Men de aller fleste kontaminasjonene man møter til daglig, er dårlige sammenblandinger av ord, og avslører bare språklig uvitenhet. Etter et seminar her nylig, har KKK valgt tre eksempler som vi går til krig mot:
  16. «Nitidig» - er ikke noe ord i det hele tatt (slå opp i ordboka!), men en forveksling av «utidig» (upassende) og «nitid» (nøyaktig).
  17. «Overhode» (statsoverhode, subst.) brukt når man mener «overhodet» (i det hele tatt, adv., fra tysk überhaupt).
  18. «I kjølevannet av» (om følge, ettervirkning) når man mener «kjølvann» - en sammenblanding som viser at man verken har greie på motorer eller marine fenomener.
    (Av fraksjonsleder Wenche Blomberg)
  19. LOGOS (Les ordet grundig og sakte) AMO arbeider med skriftspråket, men vi mener allikevel at LOGOS fortjener en plass blant organisasjonens undergrupper. Fraksjonen prøver å bekjempe feilaktig uttale av helt vanlige ord, som f.eks. «regissør» (ressisjør), «initiativ» (insjnativ) og «psykiater» (sykriater).
    FMMCS (Foreningen mot Mexico City-syndromet) FMMCS kjemper mot ureflektert bruk av engelsk når det hentes stoff fra utenlandske kilder. For eksempel vil en som lider av MC-syndromet foretrekke å oversette «Ciudad de México» til engelsk («Mexico City»), istedenfor å bruke den norske oversettelsen «Mexico by». Eller skrive om Bran castle i Transylvania slik som Illustrert Vitenskap gjør (vi lar det bli en øvelse for leseren å finne ut hva slottet Bran er på rumensk).
    OOOBIDSOvenfor» og «overfor» betyr ikke det samme) OOOBIDS mener vi står overfor en språklig trussel som er minst like skremmende som dem nevnt ovenfor.
    ØFA (Økonomer for anførselstegn) Kjemper mot sløvheten rundt mangelfull bruk av anførselstegn. Oslo ligger ikke i Tsjekkoslovakia, men «oslo» ligger i «Tsjekkoslovakia».
    LOLUÅSKJ (La oss lære ungene å si kj) LOLUÅSKJ er en uvanlig AMO-undergruppe, siden denne er en av få fraksjoner som jobber med talespråket. Er du lei av tyggistyggende fjortiser som skal på sjino med sjæsjten, er dette fraksjonen for deg. Grunnleggeren av LOLUÅSKJ utdyper:
    En kan nesten tro at de som sier «sjino» og «sjempesjekt», har noe anatomisk galt i munnhulen. Så oppdaget jeg at noen sier slikt som dette: «Jeg kjønner ikke dette» og «Nå må noen kjære gjennom her». Dette er gjerne de samme personene som sier «Jammen, skjære deg». Jeg føler at nærmere halvparten av dem som ikke uttaler kj-lyden riktig, faktisk også sier kj når de skulle ha sagt skj.
    SMS (Språkvenner mot SMS-språk) SMS syns ikke txtmldspråket ruler. :-(
    D r 1 fordummelse, forflating og ødeleggelse av språket, lixom. Bli m i kamp1 du oxo! Skriv skikkelig når du skriver SMS! Koz&klemz
    SOFEIV (Substantiv og forkortelser er ikke verb) Det heter ikke å kaffepause, å pilse, å irce eller å ftp-e, men å ta en kaffepause, å drikke pils, å prate på IRC og å bruke FTP.
    FTFAS (Foreningen til fremme av semikolon) FTFAS mener semikolonet er et flott tegn, og arbeider under mottoet «En dag uten semikolon er som en dag uten sol».
    SODP (Sjekk og dobbeltsjekk pronomenet) SODP jobber mot feil bruk av hans/hennes/deres i stedet for sin/sine. Hvis man f.eks. skal skrive «han spiste en av kakene sine» blir betydningen feil hvis man skriver «han spiste en av kakene hans».
    DEFPEOE (Det er forskjell på et og ett) Nemlig.
    OGOGÅ (Og og å) Hovedregelen er at «å» bare står foran verb i infinitiv, mens «og» forbinder (står mellom) sideordna ord eller ordgrupper av ymse slag, også infinitiver. Spesielt interesserte kan lese mer her.
    MOT (Mot overdreven tegnbruk) Fraksjonen er imot alle former for «!!!!!!», «????» og selvsagt «?!!??!!!». Flere enn tre punktum etter en setning er også uakseptabelt.
    "Multiple exclamation marks," he went on, shaking his head, "are a sure sign of a diseased mind."
    -Terry Pratchett, «Eric»
    AMFAUE (Alkohollikere mot fornorsking av utenlandske egennavn)
    (Legg merke til at vi ikke er alkoholikere, men «alkohol-likere». Betydelig forskjell)
    Essensen er: «Det er greit med fornorsking av utenlandske ord, men ikke av egennavn!»

    Vi ser en tendens til at man aksepterer at utenlandske egennavn og geografiske navn får norsk stavemåte. Særskilt innen drikkevarer med alkohol gjør dette seg gjeldende og vi er spesielt sterkt imot Norsk Språkråds godkjennelse av «sjampanje», «konjakk» m.fl. Skal man følge opp denne trenden kan vi fort begynne å skrive «sannsærr», «sjabli» etc. Videre kan man følge opp innen mat med: «bærnés», «hållandés» osv. («Angtrekått» og «påmm fritt» er ikke egennavn og kan muligens godkjennes under tvil). Menyer på restauranter rundt omkring kan bli underholdende lesning etterhvert! Etterhvert kan vi jo kanskje begynne å spille «Marsjeijésen» 14. juli?
    IFTKVS («I forhold til» kun ved sammenligning) Uttrykket «i forhold til» skal kun brukes når man sammenligner to ting, fenomener e.l., man kan f.eks. si: «Per er høy i forhold til Lars». En måte å bekjempe denne feilaktige bruken på, er å alltid svare som om den som bruker uttrykket mener det i dets rette betydning, f.eks. slik:
    -Er sakslisten klar i forhold til møtet i morgen?
    -Nei, møtet i morgen er nok mye klarere, gitt...
    FAFPAMOH (Fjern alle feil på AMOs hjemmesider) Dette er fraksjonen for deg som syns AMO bør feie grundig for egen dør (noe som trengs, etter intensiv kasting av stein i glasshus). En ekte FAFPAMOH-er finleser AMO-sidene, og sender e-post til Overhodet så fort en feil er funnet.
    SMIL (Smilefjes må ikke leve) Bruken av smilefjes blir mer og mer utbredt på Internett. Enkelte er redde for at bruken nå er i ferd med å spre seg til verden utenfor, og vil arbeide for å holde disse nymotens irritasjonsmomentene utenfor skriftspråket.
    DF (Dørfraksjonen) DF motarbeider bevisstløs bruk av «oppe» og «åpen» for å beskrive dørers tilstand. En dør kan være låst, ulåst, lukket, åpen, oppe (i annen etasje) og nede (i kjelleren). Medlemmene i denne fraksjon må, hvis vedkommende blir stilt spørsmålet «Er døren oppe?», alltid svare «ja» dersom døren befinner seg på et høyere nivå enn spørsmålsstilleren, ellers «nei». På spørsmålet «Er døren åpen?» skal svaret være «ja» dersom døren er åpen, ellers «nei». Hvorvidt døren er låst eller ulåst skal ikke påvirke svaret.
    HIAVBULIF (Hvorfor i all verden bruke utenlandske låneord i flertall) HIAVBULIF bekjemper bruken av «en caps» om en skyggelue eller en cap, «en pins» om en nål, et jakkemerke eller en pin, «en wraps» om lefselignende bakverk til en innpakket matrett og lignende konstruksjoner. Man bør enten bruke låneordet i riktig tall, eller bruke norske ord i stedet.
    MRB (Mot radikalt bokmål) MRB misliker radikalt bokmål, og mener dette er en unødvendig påvirkning fra nynorsk. Hvorfor skrive «ei krone, krona» når «en krone, kronen» klinger så meget bedre? Og hva er meningen med denne ekstra i-en i «blei»? MRB jobber for at et konservativt skriftspråk skal være enerådende i alle skriftlige medier, også på AMOs nettsider.


  20. Norsk er vanskelig! Fins det noen oversikter over skriveregler noe sted på Internett?

    Språkrådets nettsider er det masse informasjon om skriveregler og grammatikk og nyttige råd om språk. Her kan du også teste norskkunnskapene dine.

    En annen nyttig nettside er nynorsk- og bokmålsordboka. Du finner også lenker til andre språksider på AMOs lenkeside.