SPØRSMÅL FRA EFN TIL DE POLITISKE PARTIENE



  1. PROGRAMVAREPATENTER
  2. HAAG-KONVENSJONEN
  3. ÅPNE STANDARDER OG FORMATER
  4. FRI PROGRAMVARE
  5. SKOLENE: TILGANG TIL PC, INTERNETT OG DATAOPPLÆRING
  6. BIBLIOTEKENE: FRI OG DEMOKRATISK ADGANG TIL INFORMASJON OG KUNNSKAP
  7. OPPHAVSRETT, LISENSER OG EKSEMPLARRETTIGHETER
  8. UTLEVERING AV PERSONINFORMASJON
  9. OPPHAVSRETT TIL EGEN PERSONINFORMASJON
  10. NORGE OG FNS MÅLSETTING OM SPRE INTERNETT FOR SKAPE UTVIKLING


1. PROGRAMVAREPATENTER

BAKGRUNN:
Patenter er en viktig mekanisme både for å beskytte oppfinnelser, og for å sikre at oppfinnelsene blir gjort tilgjengelige for allmennheten. Ulike land setter ulike grenser for hva som kan patenteres og hva som skal til for å oppnå et patent. Overdrevent generelle patenter, det vil si patentering av generelle framgangsmåter og ideer snarere enn konkrete oppfinnelser og metoder, kan hindre teknisk nyvinning og kommersiell utviling av et produkt. Patenter på programvare er et eksempel på dette.

SPØRSMÅL:
Bør det være mulig å ta patent på programvare i Norge?


SVAR: RV KRF H SV V FRP DG SP AP

2. HAAG-KONVENSJONEN

BAKGRUNN:
For tiden arbeides det med en avtale, den såkalte Haag-konvensjonen, som søker å styrke global håndhevelse av nasjonale domstolsvedtak. En konsekvens av denne avtalen er at IT-firmaer som utvikler programvare for et internasjonalt marked vil være ansvarlig overfor lovverket i samtlige land som undertegner avtalen. En konsekvens som i praksis gjør slik utviklingsvirksomhet umulig for andre enn svært store og ressurssterke selskaper.

SPØRSMÅL:
Bør Norge undertegne Haag-konvensjonen?


SVAR: RV KRF H SV V FRP DG SP AP

3. ÅPNE STANDARDER OG FORMATER

BAKGRUNN:
Et utbredt fenomen i informasjonsindustrien er at store firmaer søker å styrke eller sementere sin markedsdominans ved å benytte lukkede eller proprietære formater til utveksling av informasjon. Et eksempel på dette er Microsofts Word-format. En slik politikk gjør at kundene med jevne mellomrom må gå til innkjøp av nye versjoner av programmene, og det gjør det bortimot umulig for nye konkurrenter å oppnå en markedsandel. Derimot gjør åpne standarder og formater det mulig for forbrukerne selv å velge melom konkurrerende produkter.

SPØRSMÅL:
  1. Bør bruk av åpne standarder til kommunikasjon og informasjonslagring i offentlige tjenester (stat og kommune) påbys ved lov i Norge?
  2. Bør staten som en stor og innflytelsesrik kunde ha som målsetting at offentlige tjenester, skoler osv. i størst mulig grad skal anskaffe programvare som benytter åpne standarder?

SVAR: RV KRF H SV V FRP DG SP AP

4. FRI PROGRAMVARE

BAKGRUNN:
Fri programvare handler om frihet, ikke om pris. Fri programvare refererer til brukernes frihet til å kjøre, kopiere, distribuere, studere, forandre på og forbedre programvaren. For utviklere innebærer dette bl.a. muligheten til å dele løsninger, og gir bedre feilretting, og hurtigere ferdigstilling. For kunder innebærer det bedre produkter, mulighet for kvalitetskontroll, uavhengighet av én bestemt leverandør og lavere kostnader. For samfunnet innebærer det økonomisk og menneskelig innsparing ved at et problem bare behøver å løses én gang, større muligheter for kreativitet og innovasjon, mulighet for evaluering og kvalitetskontroll, samt datasikkerhet og kontroll med dataprogrammer som understøtter kritiske samfunnsfunksjoner.

Idag ser vi imidlertid en økende avhengighet av store transnasjonale programvareforetak som ved hjelp av lukket, proprietær programvare tilstreber monopolmakt og kunstig høye priser, som unndrar seg kvalitetskontroll av hemmeligholdt middelmådig eller dårlig programvare, og som bruker ulike maktmidler mot konkurrenter og kunder, såsom tvungne oppdateringer, teknologiske brukssperrer, og misbruk av lisensieringsmetoder.

SPØRSMÅL:
  1. Bør bruk av fri programvare i offentlige tjenester (stat og kommune) påbys ved lov i Norge?
  2. Bør staten som en stor og innflytelsesrik kunde ha som målsetting at offentlige tjenester, skoler osv. i størst mulig grad skal anskaffe og benytte fri programvare?

SVAR: RV KRF H SV V FRP DG SP AP

5. SKOLENE: TILGANG TIL PC, INTERNETT OG DATAOPPLÆRING

BAKGRUNN:
Norge er nå kanskje det landet der flest bruker Internett. Alle elever skal ut i et samfunn der de vil bruke IT hver dag på jobb, privat og for å skaffe seg demokratisk informasjon hver dag. Likevel mangler vi bindende standarder som sikrer en god og lik opplæring i den teknologien som alle senere må bruke. Mens f.eks. Singapore lenge har hatt som målsetting 1 PC per 2 elever, og elevenes organisasjoner i flere år har krevd 1 PC per elev, mangler Norge fortsatt bindende målsettinger. Ikke alle skoler har Internett. Arbeidet for å utvikle pedagogisk bruk av Internett i skolefagene går langsomt, mens bruken i samfunnet sprer seg fort.

SPØRSMÅL:
  1. Bør det stilles bindende standardkrav til IT-utstyr og opplæring i alle offentlig godkjente skoler?
  2. Bør 1 PC tilgjengelig per elev og lærer være et krav?
  3. Bør trådløst Internett bli en målsetting i skolene?
  4. Bør Stortinget vedta en plan for å gjøre flest mulig lærebøker, oppslagsverk og andre egnede læremidler tilgjengelige på Internett?
  5. Bør Stortinget øke bevilgningene til datautstyr?
  6. Og til utvikling av pedagogikk som gjør at Internett og elektronisk informasjon kan brukes i alle fag?

SVAR: RV KRF H SV V FRP DG SP AP

6. BIBLIOTEKENE: FRI OG DEMOKRATISK ADGANG TIL INFORMASJON OG KUNNSKAP

BAKGRUNN:
Regjeringen gikk 2. august ut i valgkampen med et forslag om å gjøre Internettabonnement billigere og tellerskritt gratis, med siktemålet at flere skal bruke Internett. Men økt Internettbruk er ingen garanti for kvaliteten på informasjons- og kunnskapsflyten i et samfunn. God og demokratisk informasjonsspredning vil i overskuelig fremtid være avhengig også av menneskelige kvalifikasjoner og kontakt, noe blant annet folkebibliotekene står for.

SPØRSMÅL:
  1. Bør Stortinget i kommende periode vedta tiltak for å sikre både at flest mulig får tilgang til Internett, og høy kvalitet på informasjonen som er tilgjengelig på Internett i Norge?
  2. Og vedta å oppruste bibliotek og informasjonssentre for å sikre fri, demokratisk tilgjengelighet for elektronisk informasjon?

SVAR: RV KRF H SV V FRP DG SP AP

7. OPPHAVSRETT, LISENSER OG EKSEMPLARRETTIGHETER

BAKGRUNN:
Tradisjonelt har det vært åndsverksloven som har bestemt hvordan man har lov til å benytte seg av åndsverk. Nå har man i stadig økende grad lisensavtaler på materiale. Når det gjelder digitalt materiale så vil man i tillegg få teknologiske brukssperrer, som vil bli beskyttet av lov når EUs åndsverkslovsdirektiv blir gjeldende i Norge.

Vi går dermed inn i en tidsalder hvor den som eier rettighetene til et verk - vanligvis den som publiserer verket, og ikke den som skaper det, det vil si store, transnasjonale mediemonopoler - vil ha mye større mulighet enn tidligere til å kontrollere og begrense hvordan verket kan brukes. Eksempler omfatter regionslåser på DVD-filmer, samt trenden mot å behandle alle typer verk som om de er programvarelisenser (for eksempel: E-bøker; databaser der man ikke får kjøpt innholdet, men kun tidsbegrenset og bruksområdebegrenset tilgang til det; tjenester der man ikke får kjøpt musikk men kun får en begrenset rett til å høre musikken over Internett). Enda et eksempel er bruken av evigvarende teknologiske brukssperrer som fortsatt eksisterer etter at copyright på verket er utløpt, og som dermed i realiteten hindrer verket i å gå over i "public domain". Det er også i ferd med å bli vanlig å utgi verk som er i public domain med slike teknologiske brukssperrer. Dermed unndras verkene i realiteten for alle praktiske formål fra public domain.

SPØRSMÅL:
  1. Bør Stortinget gå inn for å sikre samme forbrukerrettigheter for elektronisk publisert informasjon som for tradisjonelt publisert informasjon på papir, kassetter, plater osv.?
  2. Bør Stortinget gå inn for en lovmessig sikring av eksemplarrettighetene (retten til å sitere, kopiere til privat bruk, lese/bruke eksemplaret så mange ganger en selv vil, låne bort, selge eller gi bort eksemplaret, samt retten til å bruke eksemplaret med eller uten selvvalgt tilleggsutstyr eller på selvvalgt og lovlig kjøpt avspillerutstyr)?

SVAR: RV KRF H SV V FRP DG SP AP

8. UTLEVERING AV PERSONINFORMASJON

BAKGRUNN:
Stadig mer informasjon om enkeltpersoner og organisasjoners aktivitet finnes lagret elektronisk. For politiet kan slik informasjon være nyttig for å oppklare forbrytelser. Samtidig ønsker mange å fjerne eller hindre innsyn i slik informasjon, både for å beskytte privatlivets fred, og for å ta vare på bedriftshemmeligheter. Det er en kontinuerlig konflikt mellom personvernhensyn og hensynet til politiets arbeid.

Brev og telefonsamtaler er beskyttet av retten til privat kommunikansjon. Politiet har ikke rett til å åpne brev eller avlytte telefonsamtaler, inklusive å få informasjon om hvem du ringer til, uten særlig rettslig kjennelse.

Nå ønsker noen talspersoner for politiet rett til å lese Epost, eventuelt informasjon om hvem som sender Epost til hverandre, uten slik rettslig kjennelse. I sammenheng med dette har det kommet krav om at Epost skal lagres i et år eller mer, slik at politiet skal kunne sjekke Epost i ettertid, dersom de finner at en person blir interessant i en sak.

Mange arbeidsgivere anser også at de har en selvsagt rett til å lese privat Epost som ansatte sender og mottar på jobben.

Et beslektet emne er politiets rett til å kontrollere mobilsamtaler, inklusive hvem som ringer til hverandre, uten særlig kjennelse. Dette spørsmålet og spørsmål om overvåkning av Epost kommer i framtiden til å henge nærmere sammen, etterhvert som vi mottar både Ebrev og samtaler på bærbare telefoner som samtidig er "lomme-PCer".

SPØRSMÅL:
  1. Bør de samme rettsregler gjelde for politiets rett til å lese Ebrev, eventuelt kontrollere hvem de sendes til/fra, som de som nå gjelder for politiets kontroll av vanlige brev og telefon?
  2. Bør leverandører av Epost pålegges å lagre logger over hvem post er sent fra/til, evt. hele Ebrev, etter sendedato?
  3. Bør arbeidsgiver ha rett til uten videre å kontrollere ansattes Epost?
  4. Bør de samme regler gjelde for kontroll med kommunikasjon med mobiltelefon som for kommunikasjon med vanlig telefon og brev?

SVAR: RV KRF H SV V FRP DG SP AP

9. OPPHAVSRETT TIL EGEN PERSONINFORMASJON

BAKGRUNN:
Personinformasjon 'eies' i dag av den som har samlet den inn. Bruken reguleres av lovverk som pålegger registreringsplikt og forsøker å presse 'eierne' til å holde informasjonen oppdatert. Personene som informasjonen omhandler forsøkes å holdes beskyttet mot misbruk, men personvernhensyn blir idag undergravet på en rekke måter av ny teknologi.

Et radikalt forslag fra Bjørn Remseth er derfor å forsøke å snu opp ned på dette ved å gjøre personopplysninger mer likt et opphavsrettsbeskyttet verk, slik at den som informasjonen omhandler defineres som 'eier' eller til å 'ha opphavsrett' over informasjonen. Personregistere skal fortsatt kunne opprettes, men 'forvalterne' av disse skal være pliktige til å informere 'eierne' om hva som er lagret om dem. Hver gang informasjonen utveksles f.eks. gjennom salg til andre registre, skal transaksjonen loggføres, og 'eieren' skal ha tilgang til loggen. Helst bør loggen inneholde all informasjon som overføres.

Det kan også kreves at eieren skal ha en andel av de pengestrømmene som følger utveksling av personinformasjon. Hvis noen får vite hvilke bøker Kari Nordkvinne kjøpte i fjor, så har denne informasjonen en verdi, og da bør Kari få direkte andel i denne verdien, som skaper av informasjonen. Videre bør bruk være betinget, og styrt av 'eieren'. Hvis Kari ikke vil at det skal selges informasjon om hvilke bøker hun kjøpte, så skal hun enkelt kunne stoppe dette.

SPØRSMÅL:
  1. Bør Stortinget utrede juridiske, økonomiske, politiske, og sosiale aspekter ved et system for opphavsrett til egen personinformasjon?
  2. Og utrede en kravspesifikasjon for teknologiske løsninger som skal administrere et slikt system?

SVAR: RV KRF H SV V FRP DG SP AP

10. NORGE OG FNS MÅLSETTING OM Å SPRE INTERNETT FOR Å SKAPE UTVIKLING

BAKGRUNN:
I den samme rapporten fra FNs Utviklingsorganisasjon (UNDP) som utropte Norge til verdens høyest utviklede land, stilte UNDP opp som et hovedmål å spre Internett til de fattigste i verden for å spre bl.a. skolegang, helsekunnskap, demokratisk informasjon og skape økt velstand. Mens 60 - 70% i Norge bruker Internett, peker UNDP på at ca. 2 milliarder lever på under 20 kroner dagen og ikke har strøm. I land i Afrika med rundt 1/2 milliard innbyggere, har under 0,1% tilgang til Internett. Deres mulighet til på egen hånd å få tilgang til de store mulighetene Internett gir, er svært små.

SPØRSMÅL:
Bør Norge støtte UNDPs målsetting og ta ansvar for spredning av Internett i verdens fattigste land?

SVAR: RV KRF H SV V FRP DG SP AP

EFNs notat Spørsmål fra EFN til de politiske partiene er skrevet av Thomas Gramstad og Tord Akerbæk, med bidrag fra Anders Ericson, Tron Øgrim, Lars Gaarden og Bjørn Remseth.

Notatets webadresse er:
http://folk.uio.no/thomas/efn/partivalg-notat.html


OM EFN

Elektronisk Forpost Norge er en rettighetsorganisasjon som jobber med medborgerskap og juridiske rettigheter i IT-samfunnet.
www.efn.no.


Sist oppdatert av Thomas Gramstad 14. august 2001.

Created with GNU Emacs Best Viewed With Any Browser