RETTEN TIL SELVBESTEMT ABORT

Copyright Thomas Gramstad

Creative Commons License
This work is licensed under a Creative Commons Attribution-NonCommercial-NoDerivs 2.5 License.

Nyliberalen nr. 2 1995

FOSTERETS NATUR OG STATUS

Er et foster et menneske? Dette spørsmålet er vanlig å stille i en abortdebatt og mange mener at det er det mest grunnleggende spørsmålet i en slik debatt.

Hvis man begynner i denne enden av abortdebatten kan man påpeke at et foster mangler elementære egenskaper som er nødvendige for å være et menneske og som er en nødvendig forutsetning for å være en moralsk person: fosteret har hverken bevissthet eller tenkeevne, det har ikke engang selvstendig eksistens. Fosteret er ikke et individ, men en kroppsdel, som ikke kan leve utenfor den kroppen det er en del av. Det er heller ikke tilstrekkelig å kunne leve som et separat individ; kun faktiske, reelt eksisterende individer kan ha rettigheter, fordi det er aktuelle individer, ikke potensielle individer som har rettigheter.

Først ved fødselen blir fosteret en fysisk selvstendig størrelse, et individ, et barn. Da får dets sanseorganer sanseinntrykk å arbeide med (livmoren er i effekt en sensory deprivation tank - fosteret er isolert fra omverdenen), og dermed begynner barnets utvikling av et selv, av sin egen identitet som menneske. Derfor er fødselen begynnelsen på et menneskeliv, og det er på dette tidspunkt rettigheter begynner.

Liberalister bør derfor anerkjenne og forsvare kvinnens legale rett til å ta abort, uansett grunn, når som helst i svangerskapet. Dette betyr ikke at enhver abort er moralsk riktig eller at abort er den beste løsning i enhver situasjon, men det betyr at kvinnen er den som skal ta avgjørelsen. Ta f.eks. et par som har brukt prevensjon og et par som ikke har brukt det. Forskjellen på de to parene er at det første paret har vært ansvarlig, mens det andre paret har vært uansvarlig, eller iallfall mindre ansvarlig, gitt at parene ønsker å unngå mulige komplikasjoner ved en graviditet. Likheten mellom parene er at begge de to kvinnene har rett til abort.

Begge kvinnene har ansvar for sin livssituasjon: De kan velge å være ansvarlige ved å føde et barn og velge en type livsstil, eller de kan være ansvarlige og velge en annen livsstil og ta abort. Eller de kan være uansvarlige og la andre bestemme for seg - for eksempel ved å la være å ta abort selv om det er det de ønsker.

De situasjoner hvor man kan si at abort enten er moralsk uheldig eller et resultat av uansvarlighet, er ikke uansvarlige pga. konsekvenser for fosteret (som hverken er et menneske eller et moralsk vesen), men pga. eventuelle negative konsekvenser for den gravide kvinnen - f.eks. hvis hun tar abort ene og alene pga. lavt selvbilde (moralsk uheldig) - eller hvis hun tar abort for åttende gang uten å ha brukt prevensjon (uansvarlig) - eller hvis hun tar abort med det motiv å såre den potensielle faren (dårlig moral).

De fleste vil mene at jo senere i svangerskapet det er, jo færre gode og riktige grunner finnes det til å ta abort. Likevel finnes retten til å ta abort hele tiden, og denne retten må forsvares. I praksis er det den politiske maktkampen som avgjør om lovverket i et land tillater selvbestemt abort, og hvor sent i svangerskapet abort tillates. Denne politisk bestemte tidsgrensen er imidlertid moralsk tilfeldig - den avgjør ikke de moralske sidene ved et gitt abort-valg. Forøvrig finnes det helt akseptable grunner for å velge en sen abort - for eksempel at fosteret har alvorlig sykdom, at en fødsel ville true den gravide kvinnens liv eller helse, at kvinnen først oppdaget sent at hun var gravid, m.m.

Retten til å ta abort følger av menneskets rett til autonomi eller selvbestemmelse - og retten til ens eget liv må nødvendigvis omfatte retten til ens egen kropp, og fosteret er ikke et menneske, det er ikke en moralsk person. Til dette vil en abortmotstander hevde at et foster er en person. Det typiske svaret er da å påpeke at fosteret mangler de egenskaper som kjennetegner en moralsk person. Men som vi skal se finnes det en annen måte å gripe fatt i retten til abort på.

AUTONOMI OG PERSONLIG SUVERENITET

Abortmotstanderne tror altså at fosteret er en person og at dette gjør abort umoralsk og derfor burde være ulovlig. De tar imidlertid feil på begge punkter: Fosteret er ikke en person, og selv om det hadde vært en person så ville abort likevel ha vært en rettighet. Spørsmålet om fosterets natur og status er nemlig ikke det mest grunnleggende spørsmålet i abortdebatten.

Hvis du har et barn som får en lungesykdom eller nyresykdom slik at det får behov for en organtransplantasjon, vil du rimeligvis prøve å skaffe en organdonor. Men du har ikke rett til å ta organer fra noen mot deres vilje. Dine behov er ikke andres plikter; andre menneskers liv er ikke din eiendom. Heller ikke har ditt barn rett til å overta eller tiltvinge seg adgang til dine organer; staten har ikke rett til å ta organer fra deg med makt og la dine barn bruke dem. Du har både en moralsk og en legal rett til å nekte dette.

Abortmotstanderne sier at fostre er "ufødte barn" og har de samme rettigheter som barn har. Men i såfall har heller ikke fostre rett til å tiltvinge seg adgang til andres organer.

Med andre ord:

Hvis fosteret ikke er et menneske men en av dine kroppsdeler, så har du rett til å gjøre som du vil med det fordi du har eiendomsrett og disposisjonsrett til din kropp og alle dens bestanddeler.

Hvis fosteret er et menneske, så har det ikke rett til å bruke din kropp mot din vilje fordi ingen har rett til å gjøre dette. (Som vi har sett er fosteret ikke et menneske, men en del av et menneske.)

Det mest grunnleggende spørsmål i abortdebatten - som i så mange andre debatter - er altså den mest fundamentale rettigheten, nemlig retten til liv - det vil si retten til ens eget liv, grunnlaget for alle andre rettigheter. Siden menneskets bevissthet og kropp er en enhet, kan ikke et menneske være sin egen herre (eller dame!) dersom noe annet menneske er herre over ens kropp og ens handlinger.

Dette betyr at med hensyn til retten til abort spiller det ingen rolle hva fosteret er - om det er en ting, om det er en kroppsdel, om det er et menneske, eller om det er en gud - uansett hva det måtte være, så har likevel den gravide rett til å ta abort, fordi enhver persons suverenitet over sin egen kropp er absolutt og ukrenkelig.

Retten til selvbestemt abort innebærer at alle parter som deltar i abortinngrepet handler frivillig: kvinnen selv, såvelt som evt. leger og sykehuseiere. Enhver lege har rett til å velge å utføre eller ikke å utføre abort; ingen lege har rett til å ta dette valget for andre leger; ingen lege har rett til å bestemme hva kvinnen ønsker å velge - ingen person har rett til å tvinge en annen person til å ta, eller utføre, eller ikke ta, eller ikke utføre abort.

En selvbestemt abort er noe som kun angår de parter som deltar i abortinngrepet. Snart vil abortpiller være alment tilgjengelig; dette vil for alvor aktualisere abortinngrepets natur som et ikke-statlig anliggende, og gjøre en abort til den privatsak den burde være.

Se også:
A guide to pro-choice abortion resources

http://folk.uio.no/thomas/po/abortion-links.html


Dette dokumentets adresse:
http://folk.uio.no/thomas/fri/abort.html

Forfatterens adresse:
thomas@gramstad.no


Support the Blue Ribbon Campaign for Free Speech! Best Viewed With Any Browser Valid XHTML 1.0! Frames Free! Ribbon Campaign Created with GNU Emacs www.linux.org - a GNU and better computer for you