KRIGEN MELLOM BEVARING OG OPPDAGELSER

© Thomas Gramstad

En tidligere versjon av denne artikkelen har vært trykket i
Nyliberalen nr. 3 1996


Det finnes idag to hovedretninger eller grupperinger innen Objektivismen, en som er sentrert rundt Leonard Peikoff og The Ayn Rand Institute, og en som er sentrert rundt Institute for Objectivist Studies, startet av David Kelley.

HISTORIKK

Ayn Rand døde i 1982. Det er kanskje uunngåelig at det oppstår rivaliserende tolkninger av en filosof etter dennes død. Peikoff var personlig elev av Ayn Rand i 30 år og arvet henne, og er forfatter av bøkene The Ominous Parallels (1982) og Objectivism: The Philosophy of Ayn Rand (1991) (den mest omfattende og systematiske introduksjonen til Objektivismen som er skrevet foreløpig). The Ayn Rand Institute (ARI) ble startet på 80-tallet og opprettet et Speakers Bureau som samlet Objektivistiske talere og forelesere. En av disse var en yngre lovende filosof ved navn David Kelley som hadde skrevet to bøker, The Evidence of the Senses (1986) (om epistemologi og persepsjon, den første utvidelsen av eller tillegget til Objektivismen som ikke er skrevet av Rand) og The Art of Reasoning (1988) (en ledende lærebok i logisk tenkning).

I 1989 holdt Kelley en forelesning i Laissez Faire Supper Club, en gruppe libertarianere assosiert med Laissez Faire Books. Dette utløste et angrep på Kelley fra Peter Schwartz, en annen av ARIs foredragsholdere. Schwartz utga på denne tiden nyhetsbrevet The Intellectual Activist (TIA) og er eier av Second Renaissance Books, en Objektivistisk bokhandel; han har også skrevet en krass pamflett med tittelen Libertarianism: The Perversion of Liberty.

Schwarz skrev en leder mot Kelley i TIA (men uten å nevne ham ved navn) med tittel On Sanctioning the Sanctioners (TIA Vol. 4 No. 20, Feb. 1989), og sluttet å selge Kelleys bøker gjennom sin bokhandel. De to tingene Schwarz gikk ut mot var "folk som sanksjonerer filosofiske fiender, inkludert libertarianere, f.eks. ved å stille opp på deres arrangementer" og "folk som sanksjonerer nedrakking av Ayn Rand ved ikke å ta avstand fra Barbara Brandens kontroversielle biografi" (som kom ut like i forveien).

Objektivisters hovedkritikk av libertarianere er at libertarianerne ikke har noe filosofisk grunnlag for sine ideer om politikk, rettigheter og frihet, og derfor kan de aldri bli enige om hva de egentlig ønsker, hva frihet er, hvilke rettigheter, regler og lover som skal gjelde, og kan derfor ikke oppnå noe. (Schwartz går langt utover dette.)

Kelley skrev et åpent brev, A Question of Sanction, der han bl.a. diskuterte begrepene "sanksjon" og "toleranse", og gjorde oppmerksom på at temaet for hans foredrag nettopp var hvorfor libertarianerne trenger et filosofisk grunnlag for sine ideer om politikk, frihet og rettigheter, og at hans tilstedeværelse derfor vanskelig kunne tolkes som en støtte til libertarianernes syn om at et slikt filosofisk grunnlag ikke er nødvendig.

Dette avstedkom en artikkel fra Leonard Peikoff, med tittel Fact and Value (TIA Vol. 5 No. 1, May 1989) samt en ny artikkel fra Schwartz. Der stiller Peikoff seg på Schwartzs side, og fremsetter en del filosofiske påstander om både Objektivismen og om Kelleys filosofiske oppfatninger. Schwarz og Peikoff uttalte også at de anså debatten som avsluttet, og at de ikke en gang ville lese et evt. svar fra Kelley. Senere samme år utga Kelley monografen Truth and Toleration, et lengre essay i bokform som går i dybden på temaene som Peikoff tok opp, og som også er et tilsvar til Peikoff, selv om det kan leses i sin egen rett uavhengig av disputten Peikoff-Kelley. Kelley startet Institute for Objectivist Studies samme år, med støtte fra mange andre som var uenige med Peikoff og Schwartz.

I tiden rundt og etter bruddet, ca. ett år eller to fremover, var det mange på hver side som kommenterte og diskuterte saken. Som et resultat av denne konflikten eller disputten har mange Objektivister tenkt tanker og tatt opp spørsmål som ikke tidligere har vært diskutert blant Objektivister. I ettertid kan man derfor fastslå at disputten har vært filosofisk inspirerende, har utløst mange nye ideer, selv om personlige konflikter dominerte mye av bildet mens den pågikk som verst. En del av dette materialet står under litteraturhenvisningene nedenfor. Hovedmaterialet i konflikten er likevel de artiklene jeg har nevnt over.

Idag jobber de to grupperingene hver for seg, med den forskjellen at Kelley-siden gjerne leser og diskuterer publikasjoner fra Peikoff-siden, og vanligvis gjerne er villig til å snakke med folk fra Peikoff-siden, mens de på Peikoff-siden ikke vil ha noe med Kelley-siden å gjøre, og helst vil at evt. medlemmer de måtte ha med "Kelley-sympatier" melder seg ut og går over til den andre siden.

Splittelsen i to grupperinger som jobber uavhengig av hverandre i forskjellige organisasjoner, er ikke bare amerikansk, men også i resten av verden. F.eks. i Norge samarbeider Foreningen for Studium av Objektivismen med Peikoff og Ayn Rand Institute, mens Randiansk Forum samarbeider med Kelley og Institute for Objectivist Studies.

I det følgende vil jeg gå bort fra den kronologiske fremstillingen (hovedsakelig av plasshensyn) og fremsette en grov skisse av det jeg oppfatter som hovedstridspunktene i denne disputten. Det var altså enkelte konkrete hendelser og uenigheter som utløste konflikten, gjennom Schwartz; deretter kom det frem dypere og mer generelle filosofiske uenigheter, uttrykt i Peikoffs og Kelleys publikasjoner. Det er disse jeg vil konsentrere meg om videre.

ÅPENT ELLER LUKKET SYSTEM?

Peikoff oppfatter Objektivismen som en lukket system, dvs. den er fastlagt, uforanderlig og entydig definert. De som er uenige i dette bør ikke kalle seg Objektivister, og kan godt holde seg borte fra The Ayn Rand Institute og relaterte institusjoner. Peikoff oppfatter dette som "kvalitetskontroll". Forøvrig mener Peikoff at enhver filosofi er lukket, idet dens grunnleggende premisser og prinsipper er fastlagt av filosofiens forfatter/grunnlegger. Evt. videreføringer og anvendelser basert på filosofien er ikke en del av filosofien selv og kan ikke endre dens grunnleggende essens. Dermed har altså filosofien en "offisiell, autorisert doktrine" som uttrykker det grunnleggende og uforanderlige innholdet. Kelley er sterkt uenig: Ingen filosofi oppfyller disse kravene, noe vi lett kan se i filosofihistorien.

Kelley hevder at Objektivismen, og forsåvidt enhver filosofi, er et åpent system. Han innfører begrepene identitet og kompletthet for å forklare dette: enhver levende filosofi utvikles etterhvert som tenkere kommer med nye bidrag, nye oppdagelser, utvidelser, osv. Dvs. at filosofien er ukomplett, det er alltid rom for noe nytt. Over tid vil det kunne oppstå ulike retninger og tolkninger, slik vi ser det har skjedd med aristotelianisme, platonisme, kantianisme osv. Ofte vil ulike filosofiske tradisjoner kunne lære mye av hverandre. En filosofi har likevel en kjerne, en ramme av felles premisser som skiller filosofien fra andre filosofiske retninger, og som da er filosofiens identitet.

Med utgangspunkt i Ayn Rand setter Kelley opp et forslag over eller liste med det han oppfatter som kjernen i Objektivismen. Det er ikke alt som Ayn Rand sa som er filosofi, og man må skille mellom hva som er definerende for Objektivismen, og hva som er mindre sentralt, hva som er personlige oppfatninger osv. Men slike forslag er nettopp en del av debatten innen en filosofisk retning. Hva som hører med, må avgjøres ved bruk av fornuft og logikk, ikke ved henvisning til autoriteter. "Jeg organiserer mine oppfatninger etter logisk sammenheng og sannhetsverdi, ikke etter hvilken kilde de kommer fra", sier Kelley; han regner altså det som han holder for å være filosofiske sannheter, som en del av Objektivismen.

Det er bare totalitære religioner og ideologier som kan oppfylle Peikoffs krav om lukkethet og offisiell doktrine, sier Kelley; slike er farlige og fører til autoritetsdyrking og avhengighet - stikk motsatt av Objektivismens mål om individualitet, selvstendighet og uavhengighet.

EGENNAVN ELLER TRADISJON?

Ifølge Peikoff er Objektivismen navnet på Ayn Rands filosofi, hverken mer eller mindre. Det andre måtte komme frem til, inkludert Peikoff selv og hans egne bøker, er ikke en del av Objektivismen, uansett hvor sant, riktig eller logisk det måtte være, og uansett hvor mye og hvor direkte det måtte bygge på Ayn Rand. Objektivismen er ifølge dette et egennavn, med copyright eller varemerke Ayn Rand. Enkelte har spurt om det da kan finnes mer enn en eneste Objektivist, nemlig Rand selv? Kelley oppfatter derimot Objektivismen som en filosofisk tradisjon, på linje med aristotelianisme, kantianisme, eksistensialisme etc. Peikoff hevder det er feil å sammenligne Objektivisme med aristotelianisme osv. fordi Aristoteles tok feil på en del punkter, mens Objektivismen er fullstendig riktig på alle punkter. Objektivismen har dermed ikke behov for rettelser, og er derfor ikke en tradisjon(!). Selv om vi skulle godta at Rand ikke har gjort noen feil, hva med applikasjoner, for ikke å snakke om utvidelser og nye oppdagelser av emner og kunnskap som Rand ikke adresserte, hvorfor skal ikke dette kunne regnes med som del av en randiansk tradisjon? Dessuten ser vi allerede motstridende eller konkurrerende tolkninger av Rand, selv blant hennes tilhengere, og slike prosesser er også en viktig del av en filosofisk tradisjon, det er nettopp slike brytninger og videreutviklinger som holder en filosofi levende.

VURDERING AV IDEER OG PERSONER

Et sentralt stridspunkt er den moralske evaluering av ideer og personer. Kelley mener at ideer primært er sanne eller falske, og at det primært er handlinger som er gode eller onde: ideer er ikke Hegelianske størrelser som kan handle på egenhånd i verden, det er mennesker som bruker ideer og som kan handle eller la være å handle ut fra dem. Han legger vekt på at det er mulig å ha falske ideer, eller selvmotsigende, inkonsistente ideer, uten at personen dermed nødvendigvis er ond. Det å tilegne seg ideer og se alle konsekvenser av dem og relatere dem til annen kunnskap er en komplisert prosess hvor det er mange steder man kan gjøre feil. Tenkning er en ferdighet som må læres (jfr. hans logikk-lærebok), og hvor skolesystemet langt fra er godt nok.

Kelley mener derfor at i de fleste tilfelle hvor folk holder gale ideer så gjør de det pga. uskyldige feiltagelser og manglende oversikt, ikke ut fra bevisst ondskap eller et ønske om å vike unna å se konsekvensene av det de tror. Man kan altså ikke fordømme en person som ond bare ut fra hvilke ideer han har, man må være villig til å snakke med personen og høre hvordan han tenker, og om han er villig til å høre på andre. Kelley sier altså at måten en person tenker på, er viktigere når det gjelder å evaluere personens moralske karakter, enn evt. gale konklusjoner personen måtte komme til å gjøre. Det vi kan forvente oss av andre er rasjonalitet, ikke ufeilbarlighet eller allvitenhet.

Peikoff mener derimot at falske ideer fører til skadelige konsekvenser, derfor er falske ideer onde i sin natur, og derfor blir mennesker som har slike ideer onde, og det er kun helt unge og uerfarne mennesker som kan gjøre uskyldige feil mht. å tro på falske ideer. Derfor er det riktig, ifølge Peikoff, å fordømme og avvise dem som har slike ideer, og ikke bruke tid og ressurser på dem. Folk på Kelley-siden kritiserer Peikoff-siden for å snakke for mye til menigheten.

TOLERANSE OG INTOLERANSE

Kelley forsvarer derfor toleranse overfor personer (men ikke overfor ideer, dvs. argumenter mot ideene) og villighet til å snakke med dem på likefot, så lenge de er villige til å høre og delta i en diskusjon. Peikoff beskylder Kelley for å skille fakta fra verdier, slik at Kelley ender opp med å måtte godta hva som helst av irrasjonelle ideer og handlinger. Fordi kognisjon og evaluering henger sammen, og fordi ethvert faktum en vet om innebærer en verdikonsekvens for en selv (enten fremmer eller hemmer ens liv), så må falske ideer og personer som forsvarer og sprer dem ikke godtas, hevder Peikoff.

VALIDERING OG HELHET

Ifølge Peikoff henger alle fakta sammen, og Objektivismen reflekterer dette. Peikoff tar et sitat fra Hegel for å understreke dette: "The Truth is the Whole". Men dette betyr, ifølge Peikoff, at dersom en person forkaster en av Rands filosofiske sannheter, så forkaster vedkommende alt, hele systemet - fordi alt henger sammen.

Kelleys svar til dette er for det første at et filosofisk system ikke er så skrøpelig at det faller sammen fordi om en person reserverer seg mot et punkt. For det andre er grunnen til at noen reserverer seg mot en ide nettopp at ideen ser ut til ikke å stemme overens med det vedkommende fra før av holder for sant. En slik kritisk holdning viser at personen tar sine ideer alvorlig, og er derfor et gode, og folk må få tid på seg når de skal evaluere nye radikale ideer som ser ut til å stride imot de ideene de har fra før.

Forøvrig påpeker Kelley noe han oppfatter som en selvmotsigelse hos Peikoff: Når Peikoff tillegger den som skaper en filosofi alt ansvaret for filosofiens konsekvenser, og dertil hevder at falske ideer alltid må omsettes i skadelige eller onde handlinger, så kan ikke folk flest, som da passivt overtar disse ideene fra kulturen, tillegges hverken bevisst ondskap eller ansvar for å ha disse ideene. Peikoff kan ikke få både i pose og sekk: Folk kan ikke holdes moralsk ansvarlige dersom de bare er passive bærere av intellektuelle virus. Enten er ideene falske, og de som velger å handle på grunnlag av dem er moralsk ansvarlige for sine handlinger, eller så er ideene onde deterministiske agenter, og de som bærer dem er tankeløse papegøyer uten ansvar for dem.

UTILSIKTEDE KONSEKVENSER AV IDEER OG HANDLINGER

Peikoff hevder at en filosof som fremsetter et system av falske ideer, er ondere enn dem som setter ideene ut i praksis (f.eks. i form av forfølgelser og massemord), fordi filosofen gjorde denne praksisen mulig. Praksisen kunne ikke eksistere uten ideene, og ideene føre til praksisen, og filosofen se dette, og derfor er filosofen verst. Kelley tar avstand fra det han oppfatter som Peikoffs deterministiske og hegelianske syn på ideer, og dessuten fremholder han at ideer og handlinger ofte har utilsiktede konsekvenser, altså konsekvenser som det er vanskelig eller umulig å se på forhånd.

Dette med utilsiktede konsekvenser av handlinger er forøvrig et emne som Objektivismen ikke sier noe om. Hayek tillegger utilsiktede konsekvenser stor vekt i sitt forsvar for kapitalisme, mens Objektivister ikke har diskutert fenomenet i det hele tatt. Her kan vi merke oss at Kelley godtar at fenomenet utilsiktede konsekvenser finnes, og at en person ikke kan holdes ansvarlig for alle mulige konsekvenser av sine ideer; men hva og hvordan det avgjøres hvilke konsekvenser en person ikke kan holdes moralsk ansvarlig for, har ikke blitt diskutert.

OBJEKTIVITET: DEN GRUNNLEGGENDE UENIGHETEN

Alle disse filosofiske uenighetene (og noen til som jeg ikke har nevnt) har noe felles, nemlig at de springer ut fra to forskjellige oppfatninger av hva objektivitet er. Rand beskriver objektivitet som en bestemt relasjon mellom en person og virkeligheten, eller det aktuelle objektet. Hun setter objektivitet opp mot to former for ikke-objektivitet.

Den ene er den platonske, som går ut på at virkeligheten innprenter seg mer eller mindre automatisk på sinnet - sannhet oppnås altså ved åpenbaring, ved å åpne sitt sinn. Verden er aktiv, sinnet er passivt. Dette kaller Rand for intrinsisisme - altså det syn at objektiviteten finnes altså utelukkende i objektet, ute i virkeligheten.

Den andre er subjektivismen, der sinnet er aktivt, men det skaper eller oppfinner selv sitt innhold, mer eller mindre uavhengig av objektet eller verden. Objektet eller virkeligheten er passiv (eller ukjennelig eller ikke-eksisterende), sinnet er aktivt, dvs. alt hører hjemme innenfor subjektet. Dermed finnes ikke sant eller usant, bare kollisjoner av ulike meninger.

Rand avviser begge disse utgangspunktene: kunnskaper og verdier er objektive, de står i et forhold til virkeligheten, men de er hverken intrinsisistiske eller subjektivistiske. Rands syn på objektivitet går gjennom hele hennes filosofi og har gitt navn til den.

Rands begrep om objektivitet er ikke et filosofisk kompromiss eller midtpunkt mellom intrinsisisme og subjektivisme; men for å kunne være objektiv, må en person balansere mellom krav, fakta og begrensninger fra den ytre virkeligheten på den ene side, og sin egen personlige kontekst, preferanser og ønsker på den annen side. Denne balansegangen mellom ytre virkelighet og personlig kontekst kan oppleves eller beskrives som en likevekt; om en blir for snever den ene veien tipper en over i intrinsisisme, blir en for snever den andre veien, tipper en over i subjektivisme.

Plassen tillater ikke en skikkelig gjennomgang av den Objektivistiske oppfatningen av objektivitet, men det vi skal merke oss her, er at den grunnleggende uenigheten mellom Peikoff og Kelley kan beskrives slik: Peikoff oppfatter Kelley som subjektivist, mens Kelley oppfatter Peikoff som intrinsisist.

Min personlige oppfatning er at Peikoff heller for mye i intrinsisistisk retning, noe jeg mener fremgår av det jeg har skrevet i denne artikkelen (men gå til kildene for å danne deg din egen oppfatning).

Imidlertid kan Kelley kritiseres for å gå for langt i subjektivistisk retning: jeg nevnte at Kelley har lagt frem en liste over det han mener er sentrale kjennetegn for Objektivismen, og en ting som ikke er med på denne listen er Ayn Rands teori om hvordan begreper dannes. Denne teorien, som er teknisk og som det ikke er plass til her, er etter min oppfatning ikke bare et kjennetegn ved Objektivismen, men den er også en nødvendig forutsetning for Rands objektivitetsbegrep. Men Kelley mener altså at den ikke er en nødvendig del av Objektivismen, og da blir spørsmålet: hva vil Kelley i såfall sette inn istedet?

Peikoff-sidens avvisende holdning til diskusjon og uenighet om disse emnene (og mange av dem er komplekse og langt fra opplagte emner) er uheldig - og ville etter mine begreper være uberettiget selv om man skulle forutsette at Peikoff hadde rett på alle punkter - selv da er dialog og diskusjon fortsatt et gode, og autoritetsdyrking et onde.

RELIGION ELLER FILOSOFI?

Sett i større sammenheng er ikke striden mellom de to grenene av Objektivismen noe nytt: slike stridigheter finnes og har alltid fantes innenfor alle ideologiske retninger, uansett hvor rasjonelle de måtte være forøvrig. Det ser ut til å være noe nær en naturlov at slike stridigheter oppstår når en ideologisk retning eller bevegelse vokser: det som skjer er at det blir økende friksjon mellom dem som ønsker å bevare det opprinnelige utgangspunktet mest mulig uforandret (keepers of the flame eller de ortodokse) og dem som ønsker å forandre, vokse, oppdage nye horisonter (kjetterne).

Når en ideologisk bevegelse vokser, blir disse uenighetene mellom bevarerne og oppdagerne større og mer synlige, samtidig som det blir mulig for ulike fløyer å eksistere uavhengig av hverandre. Når vi innser det lovmessige i denne prosessen, samtidig som vi innser at begge de to motivene (bevaring vs. nye oppdagelser) er aktverdige motiver, så blir det lettere å se at begge parter gjør verdifulle ting - og at det er vanskelig å bevare og å oppdage på en gang, dvs. forskjellige mennesker utøver disse to oppgavene, og gjør det hver for seg. De på Kelley-siden er allerede godt i gang med å produsere nye tanker og ideer; de på Peikoff-siden gjør en god jobb med å introdusere Ayn Rands ideer og romaner til ungdom gjennom sine essay-konkurranser om Rands romaner.

I Kildens utspring lar Ayn Rand en av karakterene si at "De aller verste krigene i historien skjer ikke mellom ulike religioner, men mellom ulike sekter av samme religion". Jeg forstår dette slik: der hvor det er snakk om to helt forskjellige ideologier, "oss og dem", oss og fienden, så finnes det en avstand som i seg selv kan oppleves som betryggende, og som kan bidra til å kjøle striden noe. Men når det er noen av "våre egne" som plutselig ikke lenger er våre egne likevel, men trer frem som noe annet, som en fiende, så medfører dette at striden blir voldsommere på grunn av nærheten til oss: det er vanskeligere å akseptere det man oppfatter som overløpere eller avvikere enn en fremmed fiende.

Slike konflikter og stridigheter er altså så godt som en naturlov i ideologiske bevegelser - splittelser som følge av dette har altså ingen nødvendig sammenheng med fanatisme. Dette betyr at eksistensen av en ideologisk splittelse i seg selv ikke kan tas til inntekt for å si at den aktuelle ideologien er en religion, eller at den er irrasjonell osv. For å avgjøre det, må man se på dens ideer. Splittelser kan antagelig ofte oppfattes som et livstegn eller tegn på vekstsmerter hos en ideologi - iallfall når splittelsen i større grad er motivert i ideer enn i personlige motsetninger. Og om ikke før, så vil det iallfall oppstå splittelser når noen begynner å snakke om "offisiell doktrine".


LITTERATUR


1. Peikoff-sidens dokumenter

The Intellectual Activist (Peikoffs og Schwartzs publikasjoner):
http://www.intellectualactivist.com/
editor@intellectualactivist.com

Leonard Peikoff: Fact and Value
(The Intellectual Activist Vol. 5 No. 1, May 1989)
http://www.aynrand.org/objectivism/f-v.html

Peter Schwartz: On Moral Sanctions
(The Intellectual Activist Vol. 5 No. 1, May 1989)
http://www.aynrand.org/objectivism/sanctions.html

Robert Tracinski: Notes on "A Question of Sanction"
(Et forsvar for Peikoff/kritikk av Kelley. Tracinski er redaktør for The Intellectual Activist.)
http://www.dreamscape.com/willp/phil/essays/aqos-tracinski.html

Tore Bøckmann: What Is Objectivism? (April 91).
Distribuert av FSO.
fso@statvoks.no

Vegard Martinsen: Hva er Objektivismen? (Juli 1999)
Distribueres av FSO.
http://home.sol.no/~joranli/fso/hvaero.html



2. Kelley-sidens dokumenter

Kelleys publikasjoner:
http://ios.org/bios/DKhome.htm
ios@ios.org

Utdrag fra Kelleys Truth and Toleration:
Introduction:
http://ios.org/pubs/Excerpt2.html
Chapter 5:
http://ios.org/pubs/Excerpt3.html

David Kelley: Better Things to Do
IOS Journal, Volume 4, Number 1, March 1994
http://ios.org/pubs/Article4.html

Raymie Stata: Kelley in San Francisco: Objectivism as a philosophy and a movement
Report from David Kelley's Feb. 1, 1990 speech in San Francisco.
http://folk.uio.no/thomas/po/kelley-in-san-fran.txt

Kirsti Minsaas' brev til Harry Binswanger
http://folk.uio.no/thomas/po/minsaas-letter.html

Mye litteratur og diskusjon om konflikten var samlet tilgjengelig i Diana Mertz Brickell's Toleration Collection (inkl. Kelleys A Question of Sanction):
<Dette webstedet er under flytting; ny adresse kommer senere>
diana@brickell.net
Deler av Toleration Collection finnes her:
1. The Peikoff archive (responses to Peikoff)
http://objectivism.cx/view.pl?peikoff
2. Reintroducing the measurements (responses to one of Kelley's arguments)
http://objectivism.cx/view.pl?measure

Robert Bidinotto: Facts, Values and Moral Sanctions: An Open Letter to Objectivists (Aug 89).
http://www.vix.com/objectivism/Writing/RobertBidinotto/FactsValuesMoralSanctions.html
bidinotto@compuserve.com

Greg Johnson: An Open Letter on the Leonard Peikoff/David Kelley Feud (August 1989).

Thomas Rowland: An Open Letter to My Senior Colleagues in Philosophy (1989).

In Practice Vol. 2 No. 2 (Mar/Apr 1990).



3. Uavhengige kommentarer

Full Context, et nyhetsbrev som utgis av The Objectivist Club of Michigan, hadde en lengre debatt om disputten, spesielt disse numrene: Sep 89, Oct 89, Nov 89, Feb 90, Apr 90, May 90, Jun 90, Sep 90.
http://www.fullcontext.org/
reedstrom@fullcontext.org

Kevin McFarlane: Why Objectivists Should Debate With Other Libertarians: A Discussion of David Kelley's "Truth & Toleration"
Libertarian Alliance Philosophical Notes No. 32 (1992).
http://www.libertarian.org/LA/whyobjec.html
keqb50a@prodigy.com, nstn2762@fox.nstn.ca

Kevin McFarlane: Leonard Peikoff's "Fact and Value": A Critique.
Libertarian Alliance Philosophical Notes No. 30 (1994).
keqb50a@prodigy.com, nstn2762@fox.nstn.ca

Adam Trent: Malification: A Fallacy in the Objectivist Theory of Moral Judgment (1989).
Tilgjengelig fra objectivism-listserv@vix.com, arkivet til en Objektivistisk Internett-mailingliste. Send en melding dit med følgende som innhold: show -from adam -and -subject malification
For generell info om serveren, send en melding med ordet help som innhold. Søk også på ordene Kelley og Toleration, for å få ytterligere artikler og diskusjoner om emnet.
NB: Denne listserveren er for tiden ute av drift

Jeffrey Blatt: Why Ideas in Themselves Have no Ethical Content http://www.blatt.org/reason/action_ideas.html

Chris Wolf: FAQ: What's REALLY Wrong With Objectivism?
http://jeffcomp.com/faq/

Lawrence M. Sanger: How To Avoid Dogmatism About Objectivism http://www.math.ku.dk/~buhl/Library/Sanger.How_To_Avoid_Dogmatism.html



4. Meta-ressurser/større arkiver med dokumenter om splittelsen

Introduction to Objectivist Schismology
Et utvalg av de viktigste dokumentene
http://www.wetheliving.com/boston/ios.html

Toleration archive
En artikkelsamling vedlikeholdt av Diana Mertz Hsieh (tidligere Brickell), samlet fra diskusjon fra en tidligere Ayn Rand-postliste (ayn-rand@iubvm.bitnet), og som nå holder til på objectivism dot cx, http://www.objectivism.cx/.

  1. The Peikoff Archive.
  2. The Reintroduction of Measurements Archive.
  3. The Certainty and Schools of Thought archive.
  4. The General Articles archive.
  5. The Related Articles archive.


5. Andre konflikter eller "splittelser"

How The Ayn Rand Institute Screwed George Reisman and Edith Packer
Dokumentsamling om ARIs utstøtelse av Reisman, Packer o.fl. (1993)
http://www.jeffcomp.com/faq/ari/index.html


Premises of Post-Objectivism
http://folk.uio.no/thomas/po/post-objectivism.html

Randiansk Forum
http://home.sol.no/~frihet/aynrand/


Dette dokumentets adresse:
http://folk.uio.no/thomas/fri/kjettere-og-ortodokse.html

Forfatterens adresse:
thomas@gramstad.no

Created with GNU Emacs Best Viewed With Any Browser