GARY MCGATHS "MODEL AND REALITY"

© Thomas Gramstad

Nordic Artificial Intelligence Magazine nr. 1 1991

Gary McGaths bok Model and Reality handler om epistemologi og vitenskapsteori, et felt som preges av en god del uenighet og forvirring, blant annet en tilsynelatende konflikt mellom metafysikk og vitenskap - mellom det som er og det vi ser. McGath tar spesielt for seg hvordan disse problemene kommer til uttrykk innenfor tre vitenskaper: AI (kunstig intelligens), matematisk logikk og kvantemekanikk, med særlig vekt på den første. Med utgangspunkt i Ayn Rands realitets-orienterte epistemologi formulerer McGath en del kritikker av og løsningsforslag til utbredte oppfatninger og problemer innen disse områdene. Han viser viser hvordan disse løsningene kan føre til en klarere forståelse både av de tre vitenskapene og av hvor og hvordan man bør konsentrere videre forskningsinnsats. Resultatet er en tour-de-force gjennom tre nye "vanskelige" vitenskaper og en integrasjon av dem med klassiske filosofiske problemstillinger.

Fra forordet:


     Model and Reality looks at some of the key issues of the
     philosophy of science from the standpoint of reason and
     objective reality and examines the ways in which the "black
     box fallacy" has led to crucial errors - to the mistaking of
     the model for the reality it stands for. .... The book spans
     many disciplines in order to give a broad overview of the
     difference between the detached, "rationalistic", model-based
     kind of thinking which is often upheld as the ideal of
     scientific thought and the reality-oriented, integrated
     approach which is necessary to make sense of the increasingly
     astonishing discoveries of modern science.

I denne prosessen tar McGath et oppgjør med en del myter og vrangforestillinger som han ser i kjølvannet av den epistemologiske forvirringen. Et eksempel er Gødels teorem, et formallogisk prinsipp som har blitt mye misbrukt og mistolket. Enkelte hevder at Gødels teorem har bevist at logikkens lover er ugyldige, eller ikke har noe å gjøre med virkeligheten, eller viser at mennesker egentlig er irrasjonelle, ja noen har til og med påstått at det beviser Guds eksistens. Gary McGath blottlegger de feilaktige premissene som slike oppfatninger bygger på.

Andre eksempler finner vi i kvantemekanikken, hvor det f.eks. ofte blir hevdet at Heisenbergs usikkerhetsrelasjon er et bevis for at vi ikke kan ha sikker kunnskap. Noen tror at kvantemekanikken er i strid med eller underminerer årsaksloven, ved at den tilsynelatende innfører probabilitet - sannsynlighet - som en metafysisk størrelse. Istedenfor at virkeligheten har en spesifikk, bestemt natur, tillegges den en slags flytenhet i form av å bestå av sannsynlighetfelter. Ifølge Gary McGath bygger disse ideene bygger på en sammenblanding av metafysikk og epistemologi - en sammenblanding av virkeligheten med våre modeller av den. Sannsynlighet er en egenskap ved kvantemekaniske modeller av virkeligheten (og skyldes vår manglende viten), ikke ved virkeligheten selv.

Den mest spennende delen av boken er kapitlene om kunstig intelligens (AI) og bevissthetsfenomener. AI er et felt der forskerne har store planer og visjoner om hva de kan oppnå. Dette feltet har allerede gitt mange innsikter om kognitive prosesser og modeller for hjernens arbeidsmåte. Det har også blitt utviklet en rekke verdifulle anvendelser av denne forskningen, f.eks. kunnskaps- og ekspertsystemer. Mange forskere ser frem til å kunne lage et kunstig intelligent vesen, en skapning laget av metall ("maskin" ville da være en misvisende betegnelse) med en menneskelig - eller overmenneskelig - form for bevissthet. "AI er et verdifullt og fruktbart forskningsfelt som lider av stormannsgalskap", hevder McGath.

Han påpeker at det er mange problemer ved disse visjonene slik de er blitt lagt frem hittil: misforståelser og feilslutninger om hva bevisstheten er, om hva fri vilje er, og hvilken betydning den har, og atter nye sammenblandinger av virkeligheten og våre modeller av den - misforståelser som i siste instans kommer av gale grunnleggende filosofiske ideer. Gary McGath kritiserer ikke bare de mest optimistiske AI-forskerne såsom Minsky, Hofstadter, Weizenbaum og Turing, men også enkelte kritikere som f.eks. Dreyfus.

I et kapittel argumenterer McGath mot de imaginære AI-programmene "Descartes" og "John Locke" og bringer dermed frem både disse gale premissene og deres historiske opprinnelse. NAIM har fått tillatelse av Gary McGath til å trykke dette kapitlet, og leseren vil finne det et annet sted i dette nummer av NAIM.

I kapitlet om fri vilje finner man en klar og god fremstilling av en rasjonell (ikke-religiøs) forståelse av fri vilje - hva den er, og hva den ikke er, og dens betydning for epistemologien. Uten fri vilje kan vi ikke ha sikker kunnskap; hvis alt vi gjør er forutbestemt kan vi ikke vite om det er noen sammenheng mellom våre konklusjoner og ideer, og våre metoder for å komme frem til disse. Begrepsmessig kunnskap oppnås av mennesker ved induksjon, dvs. ved å gjøre observasjoner av enkeltbegivenheter og objekter slik at man får et reservoar av perseptuell informasjon - deretter kan man abstrahere, se sammenhenger, trekke konklusjoner og formulere prinsipper og regler. Man går "nedenfra og opp" (bottom-up). For at noe skal kunne kvalifisere til å være kunnskap, må det kunne føres tilbake til det perseptuelle nivå, til sanseinntrykk. Det må ha en empirisk opprinnelse, og det må kunne føres tilbake til denne opprinnelse.

Et AI-program fungerer ikke på denne måten. Det begynner ikke med perseptuelle data, men med innebygde regler eller datastrukturer som bestemmer beskrivelsen av de data programmet skal arbeide med - det går "ovenfra og ned" (top-down). Denne arbeidsmåten fører ikke til begrepsmessig kunnskap i programmet, det er bare induksjon som kan gi slik kunnskap. For at deduksjon fra regler skal kunne gi sann kunnskap, dvs. kunnskap som korresponderer med virkeligheten, må man vite at reglene er riktige. Det kan man bare vite ved induksjon. Induksjon er derfor mer grunnleggende enn deduksjon, idet deduksjon forutsetter gyldigheten av induksjon for å kunne være sann kunnskap.

Model and Reality gir leseren både større filosofisk innsikt - i vitenskapsfilosofi såvel som epistemologi - og en forståelse av grunnleggende spørsmål i tre moderne vitenskaper.

Gary McGath er utdannet ved Massachusetts Institute of Technology og ved Purdue University (computer science) og jobber som software-konsulent. Han er født i 1951 og bor i Hollis, New Hampshire.


Dette dokumentets adresse:
http://folk.uio.no/thomas/fri/model-and-reality-omtale.html

Forfatterens adresse:
thomas@gramstad.no

Created with GNU Emacs Best Viewed With Any Browser