Amazonegruppa




Pippi Langstrømpe

PIPPI LANGSTRØMPE:
KRAFTFULL OG LIVSGLAD FRIHETSFORBILDE

Tekst Copyright Thomas Gramstad

Creative
Commons-lisens
Pippi Langstrømpe: Kraftfull og livsglad frihetsforbilde av Thomas Gramstad er lisensiert under en
Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår 4.0 Internasjonal Lisens.
Basert på et verk på adresse gramstad.no/fri/pippikraft.html.

Marita Kotai Synnestvedt har skrevet et blogginnlegg om Pippi som forbilde som jeg finner veldig interessant, særlig fordi det er så grunnleggende forskjellig fra hvordan jeg selv opplever Pippi. Nå er det ikke sånn at den ene opplevelsen er "feil" og den andre "riktig" — istedet kan det være interessant å prøve å undersøke hvordan disse ulike opplevelsene oppstår. Hvordan fungerer og tolkes Pippi-fortellingene i forhold til egne erfaringer og (sub)kulturell bakgrunn?

I min hukommelse står det slik at Annika og Tommy kommer til Pippi, ikke omvendt. Der finner de en frisone. Pippi er først og fremst frihet — anarkistisk og sprudlende livsglede.

Jeg er ikke den eneste som opplever det slik. Media og populærkultur er fulle av folk som lovpriser Pippikraft, organiserer Pippi Power-seminarer og selvutviklingskurs osv. Mange kvinnelige ledere henviser til Pippi som en tidlig inspirasjon: "Det har jeg aldri prøvd før, så det klarer jeg helt sikkert!"

Grenseoverskridende frigjøringer

Dette sitatet understreker Pippis grenseoverskridende natur, og det er nettopp det som er kilden til friheten og kraften hun representerer for mange.

Pippi - Det har jeg aldri prøvd...

Vi vet at Astrid Lindgren var veldig bevisst på dette, fra både tekster, handlinger og livet hennes, og hadde det som mål for skrivingen sin og karakterskildringen. Men hva er det med Pippis person som gjør at hun fungerer grenseoverskridende? Det er ganske mange ting, og her vil jeg trekke frem to som spesielt viktige: overskridelse av kjønnsroller og personlig kraftfullhet.

Astrid Lindgren skrev den første Pippi-historien i 1945. I årene etter andre verdenskrig skulle kvinnene overtales til å vende tilbake fra jobber i industri og samfunn til den hjemmeværende husmorrollen, og vi fikk 50-tallet med sitt tilbakefall til snevre og autoritære kjønnsroller, som varte frem til hippie-opprøret i 1968 og utover 70-tallet. Pippi var en motkraft til denne repressive trenden, ble populær over flere generasjoner, og TV-serien med Inger Nilsson begynte i 1969. Astrid Lindgren var politisk bevisst og hadde politiske mål med det hun skrev. Hun unngikk å være pedagogisk korrekt og pedantisk belærende, og konsentrerte seg om å lage gode historier og inspirerende karakterer.

Kraftfullhet og fysisk forankring

Pippi er ikke bare anarkistisk livsglad, men er også selvsikker og dessuten fysisk mektig. Hun kan løfte en hest og beseire sin kraftige høvding-far og sjøkaptein i håndbak. Det å ta rå fysisk styrke og makt tilbake inn i det kvinnelige og dermed oppheve det kulturelle maskuline monopolet på fysisk kraft er kjernen i amazone-konseptet, og noe av det aller mest grenseoverskridende kvinner kan gjøre i forhold til å overskride begrensende og undertrykkende kjønnsroller.

Det behøver ikke engang å dreie seg om vektløfting, kampsport og lignende. Det kan være noe så enkelt som å heve hodet og å tørre å fylle opp det fysiske rommet rundt seg. Jfr en gutt eller ung mann som sjelden har noe problem med å brette seg utover flere ledige seter på bussen eller trikken, mens en kjønnsrollestyrt kvinne vil prøve å krympe seg sammen og ta så liten plass som mulig. Slutt med det og ta den plassen i verden du trenger og vil ha! — er budskapet fra Pippi og amazonene.

Det vil si, slik oppleves det for de av oss som har vokst opp med snevre kjønnsroller og kjønnsplikter, og kontrollerende og autoritære — kanskje til og med følelseskalde eller narsissistiske — foreldre. Som føler at foreldrene gjerne kunne ha gitt mer — mer faen. Gitt faen i å kontrollere. Gitt faen i å mikrostyre. Gitt faen i å bry seg mer om hva naboer eller tilfeldige folk på gata ville si eller tenke, enn hva eget barn føler eller har behov for. Gitt faen i å lage småborgerlige bur av sosial tvang, konformitet og forutsigbarhet.

Men hva med dem som har vokst opp med et annet ytterpunkt: Foreldre som var utydelige, utflytende og mentalt og emosjonelt fraværende hippier? Da vil kanskje Pippi oppleves helt annerledes — kanskje Pippis frihet blir usynlig eller kan fremstå som noe så fremmed at den oppleves som tomhet. Det er altså ikke sikkert at Pippi-fortellingene har noe å si til alle som leser eller ser dem. Ingen enkeltfortelling kan vise veien for alle.

Samtidig kan gode fortellinger ofte leses på flere måter.



Amazonegruppa


What is feminism?



Dette dokumentets adresse:
http://gramstad.no/fri/pippikraft.html

Forfatterens adresse:
thomas@gramstad.no


Support the Blue Ribbon Campaign for Free Speech! Best Viewed With Any Browser Contrast Rebellion Valid XHTML 1.0! Created with GNU Emacs www.linux.org - a GNU and better computer for you