SOSIALISTISK KAPITALISME:
UMULIGHET ELLER NØDVENDIGHET?

Copyright Thomas Gramstad

Creative Commons License
This work is licensed under a Creative Commons Attribution-NonCommercial-ShareAlike 2.5 License.

Nytt Paradigme nr. 1 2005


  1. DEFINISJONER AV KAPITALISME OG SOSIALISME
  2. HVA ER SOSIALISTISK KAPITALISME?
  3. EKSEMPLER PÅ SOSIALISTISK KAPITALISME
  4. NOTER/KILDER

Ifølge ryktene lever vi idag i en verden der kapitalismen har seiret over alle andre ideologier. Protagonistene i Ayn Rands romaner er forkjempere for individualisme, frihet og laissez-faire kapitalisme, og står for en urokkelig moralsk integritet og heroisme. Ville de ha kjent igjen dagens verden langt på vei styrt av store transnasjonale korporasjoner som den verden de ønsker og forsvarer? Rand-heltenes mål var å skape verdier og produsere og selge det beste mulige produktet. De ser dessverre ut til å være i mindretall i dagens verden. Dagens økonomiske verden ser ut til å domineres av Ferengi-kapitalister som ønsker å tjene mest mulig penger på kortest mulig tid med så dårlige produkter som de kan slippe unna med, og uten tanke på langsiktige konsekvenser eller mål. Denne typen kapitalister er prinsippløse opportunister, lurendreiere og avtalebrytere som gjerne bruker teknologisk eller annen juks, statlige konkurransereguleringer, monopoltaktikker og andre metoder for å skaffe seg lette inntekter som ikke er resultat av å ha skapt verdier eller verdifulle produkter. Ferengi-kapitalistene[1] er så langt fra Rands kapitalist-idealer som det er mulig å komme, og en skulle tro at dette bildet av kapitalister ville fremkalle moralsk forargelse og fordømmelse blant liberalister generelt og Rand-tilhengere spesielt. Men det ser ikke ut til å være tilfelle. Istedet er det mange Objektivister og libertarianere som forsvarer f.eks. Microsoft, tobakksprodusenter, Monsanto, informasjonsføydalister, vann-ekspropriatører og andre Ferengier.

Kapitalisme kan tydeligvis være så mangt, og i såfall er tiden inne for å spørre om hva slags kapitalisme vi egentlig vil ha eller kan akseptere. Rands kapitalisme var individualistisk, rettighetsorientert og prinsipiell. Dagens korporative markedsliberalisme er opportunistisk og langt på vei anti-individualistisk idet den fremmer avskaffelse av flere og flere individuelle rettigheter til fordel for korporative privilegier og særlover (f.eks. søkes individuelle eiendomsrettigheter over kjøpte eksemplarer av åndsverk, kulturprodukter og IKT-arbeidsverktøy erstattet av leieavtaler og husmannslisenser). At det skulle kunne eksistere anti-individualistiske former for kapitalisme er helt klart en fremmed tanke for Rand og de fleste liberalister.

Så på den ene siden har vi en "korporativ kapitalisme" som ved behov utnytter statsmakten på en opportunistisk måte, og som leder til anti-individualisme og kortsiktig Ferengi-amoral. På den andre siden har vi prinsipielle individualister som må lære seg å samarbeide med hverandre i potensielt store prosjekter og bevegelser i en stor, global verden. At slikt samarbeid er mulig, innovativt og verdiskapende viser f.eks. fremveksten av Internett, som ble skapt på denne måten, og dagens mange stadig voksende og verdensomspennende nettverk av miljøer for utvikling av fri programvare/Open Source, samt tilsvarende produksjon av andre kulturprodukter som musikk, litteratur, bilder, film, spill m.m. basert på tilsvarende prinsipper og metoder. Et annet eksempel er det store nettleksikonet Wikipedia (som forøvrig ble startet av Rand-tilhengere). Disse prinsippene og metodene for samarbeid låner mye fra og kan sees som uttrykk for sosialistiske etiske og sosiale idealer, og da spesielt den frihetlige sosialismen, en sosialisme som er basert på frivillighet, uten stor stat og sentralisering av makt, og vil en del mene: som er anarkistisk. Idealer som gjensidighet, likeverd, skapervilje, sosial rettferdighet, fellesskap mellom likesinnede. Samtidig skjer dette i et (relativt) fritt marked der handelsprinsippet gjelder, man produserer og selger produkter, man får lønn for sitt arbeid osv.

Da kan vi sette opp to spissformuleringer som utgjør denne artikkelens tema:

  1. Valget står mellom "korporativ kapitalisme" og "sosialistisk kapitalisme".
  2. "Sosialistisk kapitalisme" er det rette valget og det eneste individualistiske valget, og dessuten det valget som harmonerer best med frihetsideene innenfor liberalismen såvel som Objektivismen/Randianismen.

DEFINISJONER AV KAPITALISME OG SOSIALISME

Hva ligger i begrepene "kapitalisme" og "sosialisme"? Hvis vi starter med Ayn Rands ideer om disse, definerer hun kapitalisme slik:

Kapitalisme er et sosialt system basert på anerkjennelsen av individuelle rettigheter, inkludert eiendomsrettigheter, der all eiendom er privateid.[2]

Rand gir ikke noen definisjon av sosialismen som sådan, men ut fra det hun skriver om sosialisme er det klart at hun for det første kun regner med statssosialisme, og for det andre at hun regner sosialisme som en form for delvis frivillig tvang, der et flertall kan stemme for statssosialisme og statlig tvang, og dermed avskaffe både sine egne og mindretallets individuelle rettigheter.

Fire ting blir da umiddelbart klare:

1. Rand regner ikke med frivillige og/eller ikke-statlige former for sosialisme, og heller ikke ikke-marxistiske former for sosialisme. I det hele tatt virker Rands forståelse av begrepet sosialisme temmelig mangelfull, hun bruker det stort sett som en merkelapp på og skjellsord for samfunn som ligner på det ufrie samfunnet hun opplevde i Sovjet-Russland. En trenger ikke gå lenger enn til innføringsartikler om sosialisme for å se hva dette begrepet kan omfatte (og hva det ikke omfatter)[3].

2. Rands definisjon av kapitalisme sier ikke noe om at det må eksistere et skille mellom en sosial klasse av kapitaleiere/arbeidsgivere/arbeidskjøpere på den ene siden, og lønnsmottaker/ansatt/arbeider på den andre siden. Dette skillet er derimot grunnleggende i sosialistiske definisjoner av kapitalisme[4]. Av dette følger at i et samfunn som er kapitalistisk etter Rands definisjon, så kan dette sosiale skillet eksistere, men det behøver ikke å gjøre det. Dette sentrale poenget diskuteres videre nedenfor.

3. Rands begrep "privateid" står i motsetning til "statseid". Rands ideal var den ene, dyktige og produktive industrialist som eide og drev fabrikken(e) sin. Men det behøver selvsagt ikke å være kun én eier. Det kan være flere i et sameie, det kan være mange i et kooperativ, det kan være alle i et bestemt geografisk område (tettsted, by). Kanskje det til og med kan være allmennheten, eller alle (offentlig, men ikke statlig, felleseiendom). Med andre ord, Rands eiendomsbegrep eller motsetningspar mangler en viktig dimensjon: eiendom som er felles, uten å være hverken statseid eller privat. Noen liberalister argumenterer for at offentlig felles eiendom er grunnleggende viktig, også i et kapitalistisk samfunn[5].

4. En del av det som faller inn under det jeg ovenfor kaller "korporativ kapitalisme" er ikke kapitalisme etter Rands begrep om kapitalisme; en korporativ globalisering som opphever eller setter ut av spill individuelle rettigheter og individualisme blir etter dette å regne som en anti-kapitalistisk utvikling, der korporasjoner og stater blandes sammen, i strid med Rands klart uttrykte politiske mål om å holde politisk makt og økonomisk makt strengt adskilt. Dette blir likevel en begrepsbruk som er så på siden av dagens språkforståelse at jeg velger å beholde termen "korporativ kapitalisme", om enn i anførselstegn. Men det ville nok være mer dekkende å kalle dette for korporatisme eller neoføydalisme[6], hvis man kunne gå ut fra at disse termene var allment kjent og forstått.

HVA ER SOSIALISTISK KAPITALISME?

Mutualist Reciprocity Flag

Begrepene "sosialisme" og "kapitalisme" defineres gjerne som motsetninger, og ofte som absolutte motsetninger. En forfatter er tilhenger av den ene eller den andre av dem, og definerer den andre slik at den fremstår som den rene motsetning til den man selv er for. Mitt poeng er selvsagt ikke å prøve å underslå at det er reelle forskjeller, uenigheter og motsetninger mellom sosialisme og kapitalisme, og mellom sosialister og liberalister. Derimot er poenget å påpeke og utforske noen konsekvenser av to ting: (1) at begge disse begrepene eller ideologiske bevegelsene gjennom sin historiske utvikling har blitt ganske brede, med mange interne variasjoner og uenigheter, og at forskjellige tenkere bruker dem i forskjellig betydning, slik at det kan oppstå skinnuenigheter både internt og eksternt; og (2) at det finnes "grenseområder" mellom de to ideologiene som hver av dem mener tilhører en selv og er uforenlig med den andre - samtidig som de begge altså faktisk er tilhengere av eller kan akseptere den organisasjonsformen det dreier seg om. Det er dette grenseområdet jeg kaller for "sosialistisk kapitalisme" og som jeg synes det er interessant å se nærmere på.

Spesielt frihetlig sosialisme eller "libertarian socialism"[7] er verdt å se nærmere på i denne sammenheng. "An Anarchist FAQ" (se note 7, nettadresse 1) beskriver og definerer denne slik:

Considering definitions from the American Heritage Dictionary, we find:

LIBERTARIAN: one who believes in freedom of action and thought; one who believes in free will.

SOCIALISM: a social system in which the producers possess both political power and the means of producing and distributing goods.

Just taking those two first definitions and fusing them yields:

LIBERTARIAN SOCIALISM: a social system which believes in freedom of action and thought and free will, in which the producers possess both political power and the means of producing and distributing goods.

(Although we must add that our usual comments on the lack of political sophistication of dictionaries still holds. We only use these definitions to show that "libertarian" does not imply "free market" capitalism nor "socialism" state ownership. ...)

EKSEMPLER PÅ SOSIALISTISK KAPITALISME

Ut fra disse begrepene og definisjonene blir følgende noen eksempler på "sosialistisk kapitalisme":

I. Entreprenør-modellen. Borgeren driver sin egen uavhengige virksomhet, egen butikk, enmannsfirma e.l. og selger sine produkter, varer, tjenester eller kontrakter til dem som måtte være interessert.

II. Sameie-modellen. Alle som jobber i en bedrift eier bedriften sammen, og alle kan påvirke valg og beslutninger som tas i bedriften. Det finnes f.eks. idag datafirmaer som drives slik. Dette kan tenkes gjennomført selv i en stor bedrift eller korporasjon, med regler som sikrer "økonomisk demokrati" i korporasjonen.

III. Kommune-modellen. Alle som bor i det aktuelle nærområdet - bygda, landsbyen, tettstedet, byen - eier ressursen eller bedriften sammen og styrer den ut fra de lokale behovene.

Alle disse modellene for eierskap og styring er kapitalistiske ut fra Rands definisjon av kapitalisme og forenlige med markedsliberalistiske tanker om og prinsipper for privat eiendom, samtidig som de er sosialistiske ut fra sosialisters definisjon av sosialismen. De kan også sameksistere eller kombineres på ulike vis.

Et interessant eksempel på slik "dobbelttolkning" av et fenomen i grenselandet som både sosialistisk og kapitalistisk, er fri programvare, som har både mange sosialistiske og pro-kapitalistiske eller liberalistiske tilhengere og utøvere. Richard M. Stallman, skaperen av Copyleft[8] og GPL-lisensen og mye fri programvare, regnes som en person på den frihetlige venstresiden, og regner også seg selv som det. Ikke desto mindre finnes det liberalistiske og pro-kapitalistiske tolkninger av og forsvar for hans arbeid, som til og med er begrunnet med utgangspunkt i Rands filosofi og prinsipper[9].

Sett ut fra sosialistisk begrepsforståelse kan en si at flere organiseringsmodeller og samfunnsformasjoner som er forenlig med Objektivismens definisjon av kapitalisme, faktisk er sosialistiske. Gitt variasjonsbredden til og avgrensningene for "sosialisme", slik dette begrepet vanligvis forstås (jfr. note 3), kan en faktisk si at det finnes former for Objektivistisk eller Randiansk sosialisme, der produsentene eller arbeiderne frivillig velger samarbeidsformer og organisasjonsmodeller som er kapitalistiske ut fra Rands definisjon, og sosialistiske ut fra sosialisters definisjon av sosialisme. Noen frihetlige sosialister går enda lenger og hevder at det Rand kaller kapitalisme bare er frihetlig sosialisme under et annet navn[10]. Rand forsvarer produsentenes rettigheter og moralske integritet, og frihetlige sosialister gjør det samme, men påpeker at det er arbeiderne som er produsentene, og at vi alle er eller bør være arbeidere/produsenter. Med Truls Wyllers ord: "Dette betyr at sosialisme ikke er et spørsmål om å kreve sin rett som konsument av staten, men om å bestemme seg som produsent for å være med på en annen måte å gjøre ting på.".[11]

Hva så med en større organisasjon, f.eks. et syndikat, som eier alle produksjonsenheter innen en bransje? Kanskje dette også kan være et eksempel på "sosialistisk kapitalisme", men som med all sentralisme står man her overfor faren for at dette kan utvikle seg til å bli et monopol, og dermed i praksis lite forskjellig fra noe som er statseid og statsstyrt; eller evt. korporatistisk og neoføydalistisk hvis den blir til en eneveldig korporasjon med makt over de som er avhengig av tjenestene. Selvstyre er altså nøkkelen til frihet, og er kanskje det som er aller mest interessant med "sosialistisk kapitalisme".

Dersom liberalister og fridemokrater velger å forsvare den "korporative kapitalismen" og dermed oppgir individualismen, tror jeg det nye "tredje venstre"[12] vil ta over individualismen. Jeg ønsker heller å se en hissig konkurranse mellom venstresiden og høyresiden om individualismen, noe jeg tror det har vært behov for lenge og som vil være sunt. Og da kan man jo gjerne konkurrere om det som finnes å hente av gode verdier fra sosialismen også. La oss bli kvitt Ferengi-kapitalisme, korporatisme og neoføydalisme!

NOTER/KILDER

[1] http://en.wikipedia.org/wiki/Ferengi

[2] Binswanger, Harry (Ed.): The Ayn Rand Lexicon.  Oppslagsord capitalism, oversatt til norsk av artikkelforfatteren.
http://www.peikoff.com/opar/capitalism.htm

[3] Se f.eks.:
http://en.wikipedia.org/wiki/Socialism
http://www.socialism.org.uk/socialism21/ch6.htm
http://www.worldsocialism.org/introduction/principles.html
http://www.infoshop.org/page/AnarchistFAQSectionA1#seca13

[4] Se f.eks.:
http://www.worldsocialism.org/introduction/whatcap.html
http://www.infoshop.org/page/AnarchistFAQSectionB4#secb41
http://www.infoshop.org/page/AnarchistFAQSectionF
http://www.infoshop.org/page/AnarchistFAQSectionG

[5] Se f.eks.:
Long, Roderick: A Plea for Public Property
http://www.freenation.org/a/f53l1.html
Long, Roderick: In Defense of Public Space
http://freenation.org/a/f33l2.html

[6] http://en.wikipedia.org/wiki/Corporatism
http://en.wikipedia.org/wiki/Neofeudalism
http://en.wikipedia.org/wiki/Corporate_police_state

[7] http://www.infoshop.org/page/AnarchistFAQSectionA1#seca13
http://en.wikipedia.org/wiki/Libertarian_socialism
http://www.spunk.org/library/intro/sp001631.html

[8] http://en.wikipedia.org/wiki/Copyleft
http://www.gnu.org/copyleft/copyleft.html

[9] Se f.eks.:
Prasad, Ganesh: Capitalist view of Open Source
http://www.linuxtoday.com/infrastructure/2001051800720OP
Cornall, Mike: The GPL is Capitalist, not Socialist
http://www.brouhaha.com/~eric/editorials/gpl_capitalist.html

[10] Klafta, Lance: Ayn Rand and the perversion of libertarianism
http://folk.uio.no/thomas/po/perversion-of-libertarianism.html

[11] Wyller, Truls: Sosialismen og individet
http://www.stiftelsenmanifest.no/html/wyller.html

[12] http://no.wikipedia.org/wiki/Tredje_venstre_%28bok%29


Dette dokumentets adresse:
http://folk.uio.no/thomas/fri/soskap.html

Forfatterens adresse:
thomas@gramstad.no


Support the Blue Ribbon Campaign for Free Speech! Best Viewed With Any Browser Contrast Rebellion Valid XHTML 1.0! Created with GNU Emacs www.linux.org - a GNU and better computer for you