OBJEKTIVISME MED ET MENNESKELIG ANSIKT

Anmeldelse av David Kelleys Unrugged Individualism

© Thomas Gramstad 1996

Nyliberalen nr. 3 1996

David Kelley: Unrugged Individualism:
The Selfish Basis of Benevolence,
Institute for Objectivist Studies,
1996, 70 sider, $ 9.95

Hva innebærer godvilje mot andre mennesker? Hvordan kan godvilje begrunnes ut fra en egoistisk etikk basert på rasjonell egeninteresse? Hva er forskjellen mellom godvilje og altruisme? Er godvilje en vesentlig moralsk dyd, eller er det en mindre betydelig dyd? Hva er sammenhengen mellom godvilje og en positiv livsfølelse? Hvilke komponenter består godvilje av, og hva er deres gyldighetsområde? Hva er toleranse? Disse spørsmålene behandler David Kelley i sin nye bok Unrugged Individualism: The Selfish Basis of Benevolence. Resultatet er blitt en original og velskrevet utvidelse som fyller et hull i Objektivismens etikk.

Altruisme og godvilje er ikke bare forskjellige, de er uforenlige, ifølge Objektivismen. Altruisme innebærer å ofre seg og sine interesser for andre, mens godvilje er egeninteresse som er utvidet til å omfatte andre. Det vil si at en person har godvilje overfor både venner, kjente og fremmede, fordi disse er verdifulle for ham/henne, ut fra felles verdier - godvilje bygger altså på et positivt menneskesyn. Mennesker har godvilje for hverandre når de gjør hverandres liv bedre, og dette er en selvforsterkende spiral. Egeninteresse og godvilje hører altså sammen.

Altruisme eller selvutslettende oppofring betyr derimot at alle andre mennesker, hvem som helst, også dine fiender og alle som du misliker eller som misliker en, skal regnes som viktigere enn deg selv, og at du alltid, eller så ofte som mulig, skal "gi så det svir", og la andre komme først. Dette er selvfølgelig et elendig menneskesyn, fordi det er basert på selv-destruksjon og dessuten forutsetter et fiendtlighet eller mangel på gjensidig verdi (det er derfor det blir ofring). Selv om utgangspunktet skulle være godt (to mennesker som har godvilje og verdi for hverandre), så vil et slikt utgangspunkt bli forgiftet og ødelagt av altruisme, fordi altruisme vil avbryte spiralen av gjensidig egeninteresse og godvilje, og erstatte den med ofring slik at minst en av partene parasitterer på og bryter ned den andre. Det som startet som et forhold basert på frivillighet, glede og egeninteresse har blitt til en sur plikt og en belastning.

Sålangt "tradisjonell, velkjent Objektivisme", som illustrerer forskjellen mellom rasjonell egeninteresse (egoistisk etikk) og altruisme (det å leve for andre). Riktignok har jeg allerede brukt ordet godvilje ganske mye, og tildels foregrepet noe av det Kelley bringer på banen.

I sine romaner gir forfatteren Ayn Rand mange eksempler på godvilje mellom mennesker - eksempler som viser hva godvilje innebærer, og at det er en dyd og verdi. Men filosofen Ayn Rand ga aldri noen behandling av godvilje. Med unntak av et essay hun skrev om etikk i nødssituasjoner, der godvilje innebærer at man bør være villige til å hjelpe både venner og fremmede i nød - hvor mye og hvilken type hjelp er avhengig av ens egen stilling, eventuelle faremomenter, hvor verdifull den andre personen er for en selv osv. Men et av Kelleys hovedpoenger er at godvilje er en dyd også i alle normale, vanlige situasjoner - og at godvilje faktisk er en vesentlig dyd.

Tittelen Unrugged Individualism er et ordspill som henspiller på uttrykket Rugged Individualism. Dette er et uttrykk som ofte brukes av kristelig-konservative og andre kollektivister og tradisjonsslaver når de skal beskrive eller henvise til individualister. Rugged betyr spiss, kantete eller hensynsløs. Det er altså et nedsettende uttrykk som skal fremkalle bildet av en asosial og udannet person, en som ikke er spesielt interessert i andres menneskers selskap eller velvære, f.eks. en villmarksmann som foretrekker skogens røffe ensomhet fremfor å delta i samfunnet, eller en person med spisse albuer som kun forholder seg til andre gjennom konflikt og konkurranse. Dette uttrykket skal altså skape et inntrykk av at individualister er asosiale einstøinger som er uinteressert i og ute av stand til vennskap, forhold og andre former for menneskelig samkvem - at man må være en selvutslettende altruist for å kunne være interessert i andre mennesker.

En del mennesker oppfatter Objektivismen som unødig hard i kantene. Bildet av the rugged individualist har en tendens til å klebe seg til Objektivister i debatter. Dette skyldes ikke bare at folk har vrangforestillinger om individualisme, kollektivisme og altruisme - det skyldes også at mange Objektivister legger større vekt på å kritisere og fordømme altruisme enn på å forklare og fremme godvilje.

Kelleys nyvinninger innbefatter en analyse av hvilke verdier godvilje fremmer, hvilke fakta den er basert på og forholdet mellom godvilje og produktivitet. I Objektivismens etikk er er fornuft, et skapende produserende formål og selvaktelse de mest grunnleggende verdiene, og derfor er rasjonalitet, produktivitet og stolthet de grunnleggende dydene, fordi det er de som sikrer disse verdiene. Men samhandling med andre mennesker kan drastisk øke og forbedre disse verdiene. Derfor er verdien av samhandling med andre "nesten-grunnleggende".

Handel (frivillig utveksling), i bred betydning som også omfatter kommunikasjon, psykologisk synlighet og gjensidighet osv., er det grunnleggende prinsippet for menneskelig samhandling. Og her kommer godvilje inn. Muligheter for frivillige utvekslinger med andre oppstår ikke av seg selv, de forutsetter godvilje, en forventning i utgangspunktet om at begge parter har noe å tilby hverandre. Rettferdighet er en sentral (og godt behandlet) dyd i Objektivistisk etikk og innebærer å vurdere og bedømme folk, situasjoner og resultatet av utvekslinger. Men dette forutsetter at det er en mulighet for en utveksling, og det er her godvilje kommer inn. Godviljens oppgave er å skape muligheter for en frivillig utveksling av noe ved å behandle andre mennesker som potensielle "handelspartnere" (i bred forstand).

For å skape en slik mulighet må vi anerkjenne andre menneskers humanitet, uavhengighet og individualitet. Forholdet mellom rettferdighet og godvilje er som forholdet mellom rasjonalitet og produktivitet, sier Kelley: rasjonalitet uten produktivitet er verdensfjern og passiv kontemplasjon, og rettferdighet uten godvilje skaper en passiv og tilbaketrukket holdning til andre mennesker. Godvilje er en selvvalgt forpliktelse til å oppnå verdier fra andre ved å behandle dem som potensielle "handelspartnere". Og akkurat som produktivitet ikke er slutt når du får en jobb, men er noe du stadig kan og bør utvikle videre, er godvilje ikke slutt med det samme du blir kjent med noen eller får en venn, men er noe som kan og bør utvikles videre og videre. Godvilje er produktivitet i ditt forhold til andre mennesker.

Godvilje består av en rekke elementer, og Kelley mener at de tre viktigste er høflighet, sensitivitet, og generøsitet. Disse behandles derfor i hvert sitt kapittel. Strukturen på disse tre kapitlene er felles: først gis det eksempler på hva slags oppførsel som er uttrykk for den aktuelle dyden, sammen med forklaring av hvilke verdier som blir ivaretatt gjennom oppførselen. Deretter avgrenses og kontrasteres begrepet i forhold til andre nærliggende begreper, og evt. motforestillinger tas opp. Til slutt avsluttes kapitlet med en definisjon av dyden. Disse tre kapitlene er dermed skoleeksempler på induktiv resonnering, som er vesentlig for å kunne danne nye begreper som er forankret i virkeligheten (til forskjell fra å starte med en definisjon og utlede rasjonalistiske deduksjoner fra denne, uten å være forankret i virkeligheten). På denne måten, gjennom å starte med konkrete eksempler fra virkeligheten, som utfyller hverandre, bygger opp begrepet, og som plasseres i en kontekst med andre begreper får leseren en utdypet forståelse av disse dydene. Og først da kan definisjonen av dyden (begrepet) komme som en konklusjon.

Her må jeg nøye meg med å gjengi de tre definisjonene, som kanskje vil vekke interesse for å se nærmere på saken:

Høflighet er en persons uttrykk (hovedsakelig gjennom et sett av felles konvensjoner) for sin respekt for andres humanitet og uavhengighet, og ens ønske og hensikt om å løse konflikter på en fredelig måte.

Sensitivitet er årvåkenhet overfor andres psykologiske tilstand.

Generøsitet er villighet til å forsyne andre med goder uten forventning om en sikker eller definitiv avkastning, enten som hjelp i en nødssituasjon eller som en uspesifikk investering i de(n) andres potensiale.

Kelleys utgangspunkt er altså Objektivistisk, men mange av punktene han legger frem vil trolig kunne støttes av og være interessante for mange også utenfor Objektivistenes rekker.

Kelleys fremstilling er klar, logisk oppbygd og engasjerende. Dessuten er han kunnskapsrik og kan henvise til en rekke eksempler, prinsipper og sammenhenger både fra Objektivistisk litteratur og fra andre kilder som forklarer, tydeliggjør og gir tilknytninger. Denne boken bør leses og diskuteres av alle individualister. Faktisk av alle som har det minste snev av interesse for kontakt med andre mennesker.


NOEN NETTSTEDER

Introduction to Unrugged Individualism

En anmeldelse av Unrugged Individualism i Reason magazine, skrevet av Loren Lomasky. Denne anmeldelsen ble også oversatt til norsk og trykket i Ideer om frihet.

En kommentar-artikkel av Thomas Gramstad til Loren Lomaskys anmeldelse
av Unrugged Individualism i Ideer om frihet.

David Kelleys egen kommentar til Lomaskys anmeldelse i Reason (gå litt nedover påsiden)

Gary McGaths anmeldelse av Unrugged Individualism

Randiansk Forum

Premises of Post-Objectivism


Dette dokumentets adresse:
http://folk.uio.no/thomas/fri/unrugged-kelley.html

Forfatterens adresse:
thomas@gramstad.no

Created with GNU Emacs Best Viewed With Any Browser