Kalksteinsporten på Fredriksten festning

I motsetning til Akershus fikk Fredriksten festning sin monomentale port. Hovedporten inn til det indre festningsområdet  består av sirlig tilhugget, blågrå kalkstein. Den er kronet av kong Christian 5. monogram med årstallet 1687, som nok kan ha kommet på plass noen år etter at byggearbeidene var ferdige. Murene på Fredriksten er solide kampesteinsmurer bygd av lokalt materiale - gneis og granitt av prekambrisk alder. Portalen er derimot av et langt yngre materiale: En silur-kalkstein fra Oslofeltet som har vært utsatt for kontaktmetamorfose i permisk tid. Vi vet hvor denne steinen kommer fra: Kommersøya i Sandebukta, hvor det ble tatt ut blokker av blågrå kalkstein til festningsanlegget i perioden 1664-1671. Hundre år senere ble det eksportert kalkstein derfra til Christiansborg slott i København.

 

Gavlfeltet over porten består også av en nokså forvitret, gulbrun bergart. I blokkene på begge sider av løven ser vi sedimentær lagdeling. Dette er nok også en kalkstein eller en kalksandstein fra Oslofeltet. Årstallet 1749 virker mistenkelig friskt, og har nok blitt pyntet på i langt senere tid. Den hvite platen med løven er et minnesmerke om beleiringen i 1718, som endte med Karl 12. fall. Bergarten som er brukt er en eller annen marmor, vi kan se kraftige forvitringsskader på ornamentene over løven, oppsprekning og brunfarging. Hvor denne marmoren kommer fra er ukjent.

 

 

 

 

Monogrammet over porten er laget av en finkornet, mørk bergart med et grønnaktig fargeskjær med noen lysere korn. Steinhuggerarbeidet ser mistenkelig friskt ut til å ha stått utsatt for vær og vind og svenske angerp siden 1687 - her er det nok snakk om en moderne kopi av en gammel original. Bergarten lar seg ikke uten videre bestemme fra bakkeplan, men det er nok snakk om en eller annen serpentinitt eller kleberstein -miistanken går i første omgang i retning av kleberstein fra Lygra.

 

Opp til høyre i portvelvet er det murt inn en blokk av en homogen, mørkere bergart - en eller annen mafisk eller ultramafisk bergart av ukjent opphav. Kleberstein er det ikke - til det er den alt for hard. Kanskje heller en amfibolitt fra det lokale grunnfjellet ?

 

Marmor fra Kommersøya

Den kontaktmetamorfe marmoren fra Kommrsøya i Sandebukta var blant de første bergartene som ble kommersielt utnyttet i Oslofeltet. Det ble brutt stein for arbeidene på Fredriksten i 1660-årene. Hundre år senere ble det eksportert kalkstein derfra til Christiansborg slott i København, og man kjenner også til andre arbeider i denne steinen fra 1700-tallet (se Dagfinn Trømborgs bok "Stein på Stein").  Helt til et stykke inn på 1900-tallet ble bergarten brukt som råstoff til kalkbrenning. Det spesielle med denne marmoren er at den har en nokså mørk, blågrå farge, dette skiller den ut fra, for eksempel, den lyse gjennebekkmarmoren. Begge bergartene var opprinnelig kalksteiner av siluralder som ble utsatt for kontaktmetamorfose i permisk tid. Marmoren fra Kommersøya hadde et noe bedre rykte enn den svært forvitringsutsatte marmoren fra Gjellebekk. Dette bildet viser imidlertid at tiden har satt sine spor også i denne bergarten.