Gulnet marmor
Eksempler på marmor med gul misfarging er det mange av i Oslo sentrum. Noen bilder tatt under en rask runde en novemberettermiddag gir noen eksempler:
Stortingsgata 12 har et bånd av opprinnelig hvit og grønn marmor fra Fauske over og rundt vinduene i første etasje. Bergarten har nå et jevnt, skittengult preg som faktisk nesten dekker over den klare grønnfargen i de fuchsitt-rike lagene. Denne marmoren må ha blitt satt opp under en ombygning etter 1952, da Føyns beskrivelse av bygningen ble publisert. I sin opprinnelige form veksler marmoren mellom hvite og klart grønne partier.
Steen og Strøm bygningen er delvis kledd med opprinnelig gråhvit, året marmor fra Gjellebekk i Lier. Denne bergarten er nokså beryktet for å være lite forvitringsbestandig. Kledningen på denne bygningen har imidlertid holdt seg nokså bra, om vi ser bort fra at fargen nå er lys, gulaktig grå. Enkelte steder er misfargingen særlig sterk, spesielt nederst på veggene hvor det har vært rik tilgang på vann, is og snø.
Korallkalken fra Porsgrunn som er brukt i Folketeaterbygningen er nokså mørk av farge, og derfor mindre utsatt for misfarging enn lyse kalksteiner og marmorer. Dessuten står det meste av denne kalksteinen godt beskyttet under tak. Dette bildet viser imidlertid en plate med kraftig gulning, som står i sterk kontrast til naboen uten særlig misfarging. Disse to platene må ha hatt omtrent samme eksponering, men bare den ene synes å ha tatt farge.
Kongens gate 31 er Oslos eldste marmorfasade, datert 1893. Bergarten som er brukt er "Antique Fonce" marmor fra Fauske, som i frisk tilstand veksler mellom blågrå og hvit. Fasaden ble renset for en del år siden, og ser i det store og hele ganske fin ut. På nært hold er det imidlertid ingen problemer med å finne felter der de hvite partiene av marmoren er gulbrunt misfarget. Bildet viser at platene også her er påvirket av misfargingen i varierende grad.
Dette bildet viser Antique Foncé marmor i tilnærmet originaltilstand, fra steingulvet i hallen i Geologibygningen på Blindern. Denne har ligget innendørs i ca. 50 år. Det hvite feltet i høyre billedkant er en stripe av vanlig hvitt printerpapir, til sammenligning.
Karl Johans gate 25 er kanskje det mest omfattende eksempel på gulning av marmor vi har i Oslo. Bygningen er kledd med dolomittmarmor fra Fauske fra tredje etasje og opp. Bergartstypen som ble brukt er "hvit Furuli" som i frisk tilstand er nesten helt hvit. Ved monteringen i 1896 hadde marmoren samme grad av polering som den mørke larvikitten i de to nedre etasjene. I dag fremstår veggen som matt og med en lett ujevn gulbrun farge. Man kan godt si at denne bygningen eldes med verdighet, men hvit er den ikke....
Bildet her viser hvit Furuli marmor i tilnærmet opprinnelig tilstand, fra et felt i gulvet i hallen i Geologibygningen på Blindern (1955). Det hvite feltet til venstre er et vanlig, hvitt printerpapir til sammenligning.
Et fint, lite eksempel på misfarging av Carraramarmor brukt innendørs kan vi se på gulvet i inngangspartiet hos Wallmans resturant oppe ved Mølleparken i Akerselva
Alle eksemplene på misfarging av marmor og kalkstein som er vist her har en ting til felles: Den gulbrune fargen skyldes utfelling av en film av brunaktige sekundærmineraler på korngrensene, mest sannsynlig dreier det seg om goethitt, som er et forvitringsprodukt dannet ved at jern som er bundet i andre mineraler i bergarten løses ut og oksideres ved kontakt med luft og vann.
Mer om disse prosessene finnes her.