Tapte bygninger: Stortorvet 6-8

 

 

 

 

 

Stortorvets vestvegg for ca. 100 år siden- fra gammelt postkort.

Nåværende Stortorvet 7 erstattet tre bygninger: Karl Johansgt 15 / Stortorvet 6 (Robsahmgården), Stortorvet 7 og 9 (fra venstre mot høyre i dette bildet). Robsahmgården brant ned i 1959, de andre to ble revet på 1960-tallet. Huset av interesse her er nr. 7, i midten på bildet. I følge Føyn (1952) hadde denne bygningen en grunnmur av grefsensyenitt og forøvrig kledning av en rødlig Brumundalsandstein. Stortorvet 7 kom opp i 1878, og ble ombygget ved forrige århundreskifte og i 1920-årene. Det er vel naturlig å tro at sandsteinskledningen kom på plass i forbindelse med den første ombygningen. Vi har en gjenværende bygning med Brumunddalsandstein i Oslo: Tollbugata 20 som lenge viste problemene med å bruke en svakt herdet, karbonatholdig sandstein som fasadestein i vårt klima, men som nå har fått en grundig - og vi får håpe varig - rehabilitering.

 

 

 

 

 

 

 

Tordenskiolds plass

Dagens bygninger i nedre del av Rosenkrantz gate og Tordenskiolds gate står på det som en gang var Tordenskiolds plass - plassen gikk over i historien under den store rådhusutbygningen. Rosenkrantz gate 22 hadde opprinnelig adresse Tordenskiolds plass3. Det er likevel litt tvilsomt om plassen hører hjemme her - så vidt vites strøk ingen natursteinsfasader med i prosessen. Dette ca. 100 år gamle postkortet (stemplet i september 1908) viser plassen i all sin prakt. Vi ser Tordenskiold selv stå på sokkel til venstre i bakgrunnen, og bak ham til høyre finner vi igjen sidefløya i dagens Rosenkrantz gate 22. Hovefløya kom først opp flere år etter at dette bildet ble tatt. Vi ser også at det er et tomrom i fasaderekka til venstre for nr. 22 - her kom dagens kjedelige mur og betongbygning i Rosenkrantz gate 20 opp noen år etter, også den i 1916. Plassen er belagt med gatestein - vi må anta at den kom fra brudd langs Iddefjorden.

En annen kuriositet av geologisk interesse ser vi i høyre billedkant: Johanneskirken troner på toppen av Rådhusgata, mellom Akersgata og Øvre Slottsgate. Vi aner også tårn og spir på Sjømannshjemmets bygning fra 1898-99 i Rådhusgata 25, og ser den gamle Nordangården til venstre for denne. Merk den hvite skrålinja foran Nordangården - det er den bratte Piperviksbakken som svinger opp til Øvre Vollgate og "hylla" i Rådhusgata. Ut mot plassen har denne en forstøtningsmur, som gikk helt herfra og opp til krysset mellom Rådhusgata og Akersgata. Deler av denne muren står fortsatt, og den har en spesiell historie, som er fortalt her.

 

 

 

 

 

 

 

 

Hasselgården (Torggata 1)

 

Torggata 1 -Hasselgården - fremstår i dag med en kjedelig funkisfasade preget av radikale endringer på 1970-tallet. Dette utsnittet av et gammelt postkort gir et inntrykk av de tre øvre etasjene i sin opprinnelige tilstand. Vi ser en bygning med tårn og spir, ikke ulik naboen i Storgata 1.  Det synes som om bygningen er kledd med grå kvaderstein. I så fall er kleberstein som i Storgata 1 en god gjetning. Men, vi må huske at fargen på dette kortet nok er lagt på med hånd, og dermed ikke behøver å være korrekt gjengitt. Kortet er stemplet 5.4.1910, men bildet kan jo være noe eldre. Andre gamle bilder kan tyde på at larvikittkledningen i første og annen etasje er original.

 

 

 

 

 

 

Karl Johans gate 21

Karl Johans gate 21 får plass i dette avsnittet under en viss tvil - bygningen finnes fortsatt, og er dessuten i nokså god stand, med drammensgranitt mellom vinduene i annen og tredje etasje. Første etasje er derimot et sorgens kapittel - her har moderne butikkvinduer og reklame tatt fullstendig overhånd. Vi får håpe at granitten er i behold bak elendigheten, og at eier ved en senere oppussing av bygningen får den fram i lyset igjen. Skulle granitten ha gått på skraphaugen i en tidligere runde med "forbedringer" så er saken likevel ikke tapt - drammensgranitt brytes fortsatt i Røyken, så erstatning kan skaffes !

Til venstre i bidlet: Karl Johans gate 23 som fortsatt er i meget god behold, selv om den har mistet takoppbygningen med løkformet kuppel.

 

 

 

 

 

Johanneskirken og jordskjelvet i 1904

 

Johanneskirken lå på høyete punkt i Rådhusgata, ved nåværende Christiania Torv. Her hadde det vært en kirke tidlig i Christianias historie, men den brant ned allerede på 1600-tallet. Johanneskirken var ble bygget så sent som i 1877-78, og var en murkirke med dominerende tårn, typisk for sin tid. Antakelig hadde bygningen i seg selv ikke særlig geologisk interesse, kanskje unntatt litt naturstein omkring hovedinngangen (?).  Fundamenteringen var nok ikke den aller beste, for allerede før jordskjelvet i 1904 hadde murene begynt å slå sprekker.

Vi forestiller oss vel ikke Oslo som noe spesielt seismisk aktivt område. Ikke desto mindre har Oslo og Østlandet forøvrig blitt utsatt for en rekke følbare jordskjelv opp gjennom tiden. Disse er gjerne knyttet til bevegelser på gamle forkastningssoner som kan ha blitt dannet den gang Oslofeltet ble til, for om lag 300 millioner år siden. Vi har informasjon om merkbare jordskjelv i 1657, 1780, 1803, 1823, 1834, 1851, 1886 og 1904. Jordskjelvet kl. 11.28, søndag 23 oktober 1904 hadde sitt episenter i sjøen omkring 25 km sør for Hvaler, og  hadde antakelig en styrke omkring 5.4  på Richters skala. Jordskjelvet var kraftig nok til at glasstøy klirret. lamper svaiet, husvegger skalv og fikk sprekker, og folk fikk panikk. Det ble ikke gjort særlig mye materiell skade, men Johanneskirken fikk såpass store skader at den kort etter ble kondemnert som kirke. Den ble imidlertid funnet solid nok til annet bruk, og tjente blant annet en periode som atelier for maleren Per Krogh. I 1928 ble den endelig revet og erstattet av en bensinstasjon. Denne måtte i nyere tid vike for Legeforeningens hus og et ny-opparbeidet Christiania Torv.

Mer stoff om 1904-jordskjelvet og andre seismiske eventer finnes på NORSARs nettsted.

Ut fra poststemplet kan vi se at dette kortet ble sendt bare vel tre uker før det fatale jordskjelvet. I høyre billedkant ser vi et utsnitt av bankbygningen i Øvre Slottsgate 3, som sto ferdig i 1901. Bildet av kirken må derfor være tatt en gang mellom 1901 og september 1904. Bankbygningen kom unna jordskjelvet uten skade.