Akersgata 18

 

Akersgata 18 ble reist i to byggetrinn 1873-1883, og huset opprinnelig to fornemme Kristianiaklubber: Athenæum og Det Norske Selskab. Gården har derfor gått under navn av "Atheneum", noe som har hengt igjen til ganske nylig. Først etasje mot Wessels plass (og mot Prinsens gate rundt hjørnet) er kledd med finhuggen grefsensyenitt. Forøvrig er fasaden pusset og malt.

Til startside

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Akersgata 20

Bygningen ble reist i 1894, og er kjent som "Skreddergården". Fasaden er nok den flottest dekorerte i hele Oslo sentrum, med forgylte fasademalerier som er fredet. Maleriene ble restaurert i 1983. Forblendingen av de to nedere etasjene, og "rammen" rundt maleriene er imidlertid geolgisk interssante - her ser vi vekslende bånd av polert, grå larvikitt og tønsbergitt.

 

 

På dette bildet ser vi en bit av Akersgata 18 i bakgrunnen til høyre.

Legg merke til at de to midtre steinsøylene og de to utskårne søylene mellom  dem(dette er jernsøyler med kledning i tre) er avsluttet nedover mot gesimsen over første etasje. Opprinnelig gikk disse helt ned til gateplan, men ble fjernet under ombygning i 1929.

 

 

 

 

 

 

I september 2006 begynte det å skje nteressante ting med denne fasaden.

 

På dette bildet ser vi at steinkledningen på de to midtre søylene, og trekledningene på jernsøylene i midten er i ferd med å komme tilbake. Her er man åpenbart i ferd med å føre fasaden tilbake til den opprinnelige utformingen.

Bravo !

 

 

Men, det er en liten detalj som skjærer:

Fra annen etasje og oppover veksler mørk larvikitt med mursteinsrød tønsbergitt. I de nye delen av fasaden har man brukt en mye lysere bergart som erstatning for Tønsbergitt

 

 

 

 

 

 

Rehabilitering, Akersgata 20

 

Her ser vi en detalj av den ennå ikke ferdige restaureringen av fasaden i første etasje i Akersgata 20. Bakgrunnen er en halvmørk, blåaktig larvikitt, som passer bra til larvikitten i den bevarte delen av fasaden. Til det røde tverrbåndet har man valgt en lys rosa granitt, som avviker sterkt i farge fra tønsbergitten som er brukt oppover i fasaden. Selv om denne ombygningen er noe av det mer prisverdige som er gjort med en steinfasade i Oslo i senere år, har man dessverre enda en gang foretatt et uheldig materialvalg. Tønsbergitt brytes ikke, så det er forståelig at arkitekten bak denne rehabiliteringen ikke har kunnet bruke originalmaterialet. Men, man burde ha forsøkt å finne en mørkere bergart,  for eksempel Balmoral Red granitt fra Finland. Men, siden publiserte arkitektoniske beskrivelser av denne bygningen helt feilaktig hevder at det dreier seg om "rød og svart granitt", er det lett for en ukyndig å gå i fella. Granitt er jo bare granitt.....

I god tild for julehandelen 2006 var rehabiliteringen ferdig. Sluttresultatet er blitt  riktig bra, bortsett fra at granitten som er brukt avviker i farge og struktur fra den gamle tønsbergitten. Det har åpenbart noen oppdaget, og forsøkt å "rette" på feilen ved å gi granitten et strøk med en eller annen slags farget lakk eller olje. Som vi ser av dette bildet er ikke resultatet blitt noe bedre, og tønsbergitten er faktisk blitt ganske kraftig misfarget i prosessen. Det skal bli spennende å se hvilke langtidsvirkninger denne helt unødvendige overflatebehandlingen får. På tross av det litt uheldige materialvalget hadde det faktisk vært bedre å la steinen være i fred !

 

Til startside

 

 

 

 

 

Akersgata 16

Akersgata 16 har hatt en omskiftelig historie, både hva angår funksjon og ekstriør. Bak murpussen oppover i etasjene skal det skjule seg både larvikitt og vindusrammer i granitt. Inntil nylig var første etasje kledd med plater av lys, året marmor, som nok viste tegn til å være litt sliten og preget av forurensning og korrosjon i gatemiljøet.

Dette var åpenbart ikke bra nok, og i en "forskjønnelsesaksjon" høsten 2007 har marmoren blitt dekket til med murpuss og malt over med hvit farge. Vi kan fortsatt se noe av marmoren bevart innenfor døra til motebutikken i venstre billedkant.

 

 

 

 

 

 

Utvendig i Akersgata 16 er marmoren enten fjernet eller pusset over. På veggflatene rett innenfor døra til motebutikken i Stortingsgata ser vi imidlertid rester av marmoren (bildet er tatt gjennom glassdøra - derfor refleksene). Dette dreier seg antakelig om Carrara Bianco marmor av omtrent samme type som er brukt i Operaen. Marmorplaten i bildet viser tydelige skjolder med  diffus brunfarging - likheten med den "overraskende" misfargingen av gulvet i Operaene er påfallende.