Gamle Aker Kirke

Oslo har ikke mange bevarte middelalderbygninger: Deler av Akershus Slott, et rekonstruert kapell ved Oslo Ladegård, og Gamle Aker kirke. Sistnevnte kan vi i dag regne som byens eldste bygning. Kirken kan følges i skriftlige kilder tilbake til 1080-årene, men den kan faktisk være enda eldre. Men, vi må huske at kirken faktisk lå utenfor bygrensa helt til byutvidelsen i 1857. Kirkens ekstriør  i dag - inkludert tårnet - er et resultat av restaurering i 1861.

Under kirken finner vi gruveganger fra Norges eldste kjente bergverk: Akersberg gruver, som produserte en sølvholdig blyglans fra 1100-tallet og helt fram til 1500-årene. Bly herfra ble bl.a. brukt til å lage hvit farge brukt som grunning i altermalerier i en rekke norske kirker. Dette har man kunnet påvise ved å sammenlikne isotopsammensetningen av blyet i pigmentet med blyglansen fra Akersberg.

 

Steinbyggekunsten i middelalderen sto høyt, både hva angår valg av materiale og måten det ble behandlet på. Forskjellen mellom denne veggen og det lett sammenraskede preget  vi finner i bygninger som er  noen hundre år yngre (f.eks. Oslo Hospital og  noen av festningsmurene på Akershus) er påfallende.

På nært hold ser vi at blokkene er meget jevnt og regelmessig tilhugget. De består av en gulaktig grå kalkstein med uregelmessige svarte lag som består av silikatmineraler.Går vi nærmere inn på blokkene ser vi at de alle sammen består av orthocerkalk som er svært rik på fossile blekkspruter.

Bygningsmaterialet er nok tatt ut lokalt - fra dalsøkket som i dag er Vår Frelsers Kirkegård. Ortocerkalk var et svært populært bygningsmateriale, og ble tatt ut en hel rekke steder i byen, samt på Hovedøya.

Men, hva gjør nå denne enslige blokka med grefsensyenitt inne mellom kalksteinen ? Vi finner den i sørveggen av koret.

 

 

 

Orthoceras var en primitiv blekksprut som levde i havet i Ordovicisisk tid. Den hadde et langstrakt, svakt kegleformet skall som består av en serie kammere. Disse skallene kan finne bevart som karakteristiske fossiler i denne kalksteinen. Dette bildet viser lengdesnitt gjennom to slike skall.

 

I tverrsnitt ser vi at orthocerskallene hadde en indre kanal der selve dyret levde.