Henrik Ibsens gate 4 og 20 (tidligere Drammensveien 4 og 6)
Henrik Ibsens gate har nylig flyttet vestover i byen - dagens navnsetting ble innført i 2006, og har gjort den første biten av det som brukte å være Drammensveien til nye Henrik Ibsens gate. Den gamle Henrik Ibsens gate på Hammersborg ble samtidig til Hammersborggata.....Gjendøperiet har fått noen merkelige konsekvenser for nummereringen - huset i forgrunnen har beholdt nummer 4, mens bygningen vegg i vegg i bakgrunnen som brukte å være nummer 6 er blitt til nummer 20 ! Nummer 4 er kjent som Glitnegården etter et forlengst avviklet forsikringsselskap som hold til der. Huset skriver seg fra 1894 men er på- og ombygget senere, nabogården i nummer 20 er to år yngre, men har beholdt mer av sitt opprinnelige ytre. Begge gårdene er typiske forretningsgårder fra 1890-årene, vi finner adskillige bygninger som ligner påtagelig i Tollbugata, Øvre Slottsgate og der omkring.
Første etasje i Henrik Ibsens gate 4 har fått ny kledning under en eller annen renovering i mellomkrigstiden. Hele første etasje er nå kledd med en gammel kjenning - Solvågstein som grovslepne plater. Som vanlig der denne bergarten er brukt har fasaden et klart funkispreg, med store vinduer og jevne flater uten ornamenter. Her står første etasje i klar kontrast til den mer konditor-pregede 1890-talls utformingen av de øvre etasjene. Hvis vi går rundt hjørnet fra Drammensveien og litt ned i Kronprinsens gate kommer det som nok var den opprinnelige sokkelkledningen - se under trafikkskiltet i venstre billedkant.
Grunnmuren i denne delen av bygningen består av grefsensyenitt, som så mange andre grunnmurer og sokkeletasjer fra denne perioden. Litt uvanlig her er at grunnmuren er avsluttet oppover med en kraftig markert gesims i mørk rødbrun tønsbergitt.
Skiltingen minner om en forgangen tid....
Hovedinngangen er midt på fasaden mot Henrik Ibsens gate og er markert med messingbaldakin og flankert av greske søyler. Disse er geologisk interessante - her er det brukt polert orthocerkalk.
Blekkspruten på dette bildet sitter opp til venstre for døra, ca. 2 m. over gata. Det er et riktig prakteksemplar hvor vi kan se at skallet er bygget opp av en rekke kammer etter hverandre.
Henrik Ibsens gate 20 ser ut til å ha unngått alvorlige ombygninger og endringer av fasaden. Her finner vi nok et eksemple på grefsensyenitt. Denne gangen med finhugget overflate og markerete horisontale fuger. Oppover i etasjene er det murpuss og gul, glassert teglstein. Typisk for en moderate påkostet forretningsgård fra midten av 1890-årene.
Henrik Ibsens gate 26 / Arbins gate 1
I Arbins gate 1 på hjørnet av Drammensveien bodde Henrik Ibsen mot slutten av sitt liv. Nå holder Ibsenmuseet til i leiligheten og andre deler av huset, som nå vakler mellom adressene Arbins gate 1 og Henrik Ibsens gate 26. Igjen finner vi en bygning fra 1890-årene med tidstypisk glassert murstein og konditorornamentikk i off-white murpuss. Første etasje må ha blitt modernisert langt senere (mellomkrigstiden ?), med store vinduer og kledning med marmorplater. Legg merke til veggfeltet like til høyre for den forbipasserende i forgrunnen.
Til høyre har vi kledningen fra den opprinnelige ombygningen - her har man brukt marmor fra Gjellebekk i Lier, lett kjennelig på sin gulaktige farge og de uregelmessige, grå årene av silikatmineraler. I senere år har det blitt utført ytterligere endringer eller reparasjoner av fasaden. Da har man valgt en lys, grovkorning marmor med rødlige årer. Selv om de to bergartene ser forskjellige ut, har man funnet et materiale som ligger så nær det opprinnelige som vel er mulig i dag. Tiden vil vise om overflateforvitring vil gjør at fargeforskjellen utjevner seg. Søleskvettene nederst i bildet viser at marmor er et materiale som lett tar til seg skitt og som ikke er enkelt å holde rent.
Opphavet til den nye marmoren er ukjent - kanskje Italia ? Eller er vi nærmere hjemme - prekambrisk Ekeberg marmor fra Sverige ?
Løsningen her virker relativt vellykket, og er uansett langt bedre enn det merkelige forsøket på å erstatte Gjellebekkmarmor vi finner i Steen og Strøm komplekset.
Pascal og Seven Eleven deler den gamle gården med svart funkisvegg i første etasje - Henrik Ibsens gate 36. Både innbyggerene og adressen er nokså ny, og fasaden er sikkert også mye yngre enn huset. Hvilken bergart dreier det seg så om - kanskje enda en vegg i mørk larvikitt ? Neida - her har vi med noe helt annet å gjøre, men likevel en gammel kjenning vi også finner litt lengre ned i gata - solvågstein, funkisarkitektenes favorittbergart ved siden av larvikitten !
Henrik Ibsens gate 36 - solvågstein
Som vi har sett i en del andre bygninger taper solvågsteinen noe av sin karakter når den poleres. Her i denne bygningen har den fått en speilblank polering, og ser dermed nokså mørk, anonym og faktisk larvikittliknende ut. Går vi derimot nærmere inn på den finner vi de typiske kjennetegnene: Veldig grov kornstørrelse, speilblanke reflekser fra spalteflater i uregelmessige korn av pyroksen. Vi kan også se at pyroksenkornene synes å gripe inn i hverandre. Slike korngrenser ser vi aldri i larvikitt !
Sammenlign denne veggen med den grovslipte overflaten solvågsteinen har fått i første etasje i nr. 4 !
Håkon VII står på 7. juni plassen og skuer nedover sin egen gate mot Honnørbrygga. Plassering og orientering synes å være valgt med sans for historisk symbolikk.
Sokkelen er grå, massiv og mektig.
Ser vi nærmere på bergaten som er brukt i sokkelen finner vi at dette er en grovkorning og nokså lys larvikitt som er gitt en røfft prikkhugget overflate, slik at bergartens eget fargespill ikke blir særlig fremtredende.
På dette utsnittet fra et gammelt postkort ser vi at det mørke tønsbergittbåndet løper rundt hele bygningen (rød pil). Kortet er udatert, men utgiveren vare bare virksom i perioden 1901-07. Dette bildet viser altså daværende Drammensveien 4 før første ombygning i 1912.