Den tilbaketrukne første etasjen i hjørnebygningen Tollbugata - Øvre Slottsgate viser et eksempel på bruk av marmor i en fasade i Oslo. Marmor er langt mindre utbredt som fasadekledning i Oslo enn forskjellige granitter, fordi den er mindre motstandsdyktig mot forvitring i et aggressivt bymiljø. Det finnes imidlertid eksempler på bruk av kalkstein og marmor i forskjellige bygninger: Steen og Strøm: kalkstein fra Gjellebekk i Lier. Høyres Hus: Kalkstein fra Hadeland. Folketeaterbygningen og Stortingsgata 30: Kalkstein fra Porsgrunn. 

Marmorplatene gir et inntrykk av å være slitne og skitne etter flere årtier i bymiljlet - selv om de har vært beskyttet mot regn og snø av et halvtak. De hvite partiene har fått en grå-gul farge, og den opprinnelig polerte overflaten har blitt matt og ujevn. Hjørner og kanter har vært særlig utsatt

Marmoren i Tollbugata 27 kommer fra Fauske. Det finnes flere varianter av Fauskemarmor i bruk som prydstein, denne selges under handelsnavnet "Norwegian Rose", men er nok bedre kjent som "fleskemarmor" på grunn av den rosa og hvite fargevekslingen. Bergarten er et konglomerat med boller av hvit kalkstein i en grunnmasse som også består av kalkstein, men som regel har en klar rosa farge. Dette bildet viser at fasaden har gjennomgått reparasjoner nokså nylig - platen i midten skiller seg ut med en frisk og fin farge sammenlignet med den gulnede og grimete originalen på begge sider.

Kongens gate 31 viser en annen type marmor fra Fauske

Første etasje  har vært godt beskyttet av et halvtak, og har stått seg relativt godt mot forvitring. Ser vi på detaljer som har vært utsatt for vannsig og andre påkjenninger, for eksempel under vinduene, kan vi se  at overflaten er kraftig korrodert. Dette bildet er tatt under vindu mot Tollbugata.

På dette bildet ser vi hvordan dryppvann fra et vindu har etset et dypt hull i marmorplaten som er brukt som vinduskarm.