Deichmanske bibliotek

 

 

Deichmanske bibliotek har en historie tilbake til 1700-tallet, men først i 1933 flyttet biblioteket inn i nytt hus på Hammersborg. I en bygning som skulle vise seg aldri å bli bygd ferdig etter de opprinnelige planene. Bygningen er nyklassisistisk i formen, og viser en nokså uvanlig bruk av naturstein. Det er grunnmuren, gesimsene med dekorative elementer og søylene som er interessante, resten er pusset mur

Til startside

.

Grunnmuren er kledd med uregelmessige bruddstein av forskjellig slag. Mye er grå eller grønne, finkornige mafiske bergarter. Antakelig hentet fra diabasganger fra Oslofeltet. Er det rett og slett stein som er tatt ut i selve byggetomta ? Det kraftig grønnfargede mineralet man finner på enkelte overflater er epidot. Dette mineralet er dannet på sprekker hvor varmt vann har sirkulert. Epidot er meget utbredt i Oslofeltet.

 

Gesimsene og feltene over og under vinduet består av en mørk, grovkornig bergart som har fått en svært grovhugget overflate.

 

I dette bildet avslører det blålige fargespillet at vi har å gjøre med mørk larvikitt. Her er bergarten behandlet på en måte som gjør at det er den mørke fargen, og ikke fargespillet i feltspaten som blir fremtredende. Man skal faktisk lete en del for å finne denne effekten, som ellers er så karakteristisk for larvikitt , og som viser at vi  ikke har med en eller annen gabbro å gjøre.

 

Bysten av Arne Garborg står i en nisje ut mot det som en gang var Arne Garborgs plass. Her er rogalendingen omgitt av stein fra Vestfold. Kanskje anorthositt hadde vært på sin plass her - eller kanskje litt eklogitt fra Garborg ?

 

De hvite søylene i inngangspartiet, og den gjenglemte søylegangen for enden av Schandorffs gate består av en nokså finkornig, hvit trondhjemitt.

Til startside

 

Schandorffs gate skulle ha ledet opp til hovedinngangen til det store bibliotekskomplekset på toppen av Hammersborg. I stedet er det blitt en gatestump som leder ingen steder. Vi skimter litt av den forlatte søylegangen bak Deichman over trærne i bakgrunnen. Midt nede i bakken står Hans Egede i bronse, blant ugress, skrot og parkerte biler. Nå (juli 2006) har han fått et friskt lag med sminke, som ingen ser ut til å ha funnet det nødvendig å fjerne.

Hans Egede var kjent som Grønlands apostel. Han grunnla kolonien Godthaab - nåværende Nuuk - på noen av verdens eldste bergarter: Tidlig arkaeiske gneiser som er 3500-3800 millioner år gamle. Likevel har han blitt avspist med en sokkel av rått tilhugget drammensgranitt, som bare er omkring 285 millioner år gammel !

Til startside