Karl Johans gate mellom Lille
Grensen og Kongens gate er en larvikittgate. De to nedre etasjene i nummer 25
(Tostrupgården, bygd 1896) er kledd med blankpolert, mørk larvikitt av
Klåstad-type. På avstand virker steinen helt svart, går man nærmere kommer det
karakteristiske blålige fargespillet til syne.
De øvre etasjene er kledd med en gulaktig marmor fra Fauske. Opprinnelig har denne marmoren vært blankpolert og nesten hvit. Bergarten som er brukt er en variant av dolomittmarmor kjent som "Hvit Furuli". Denne bergartstypen ser vi i tilnærmet originaltilstand i inngangspartiet i Oslo Tinghus.
Hjørnegården mot Øvre Slottsgate har adresse til Øvre Slottsgate 12. Første etasje er også her kledd med polert, mørk larvikitt (Klåstad-type).
På hjørnet mot Nedre Slottsgate (Nedre Slottsgate 10b) har man imidlertid brukt en lys larvikitt av Blue Pearl type. Igjen er det bare første etasje som har fått natursteinsforblending. Oppover i etasjene har man nøyd seg med malt murpuss.
Karl Johansgate 16b / Kongens gate 33
Hjørnegården mot Kongensgate (Karl Johans gate 16b / Kongensgate 33) har fått kledning av mørk larvikitt i vekslende skift med polert og grovhuggen overflate. Mot gesimsen kan vi skimte et skift med en rødlig bergart (tønsbergitt ?). De øvre etasjene er nå rødmalt, men inntil nylig hadde denne fasaden kledning med svartglasert teglstein.
Karl Johans gate 21 (til høyre i bildet) og 23 har rikt dekorerte fasader med balkong, gesimser og ornamenter. Begge to har fått gjennomgå nokså mange forbedringer med reklameskilter og andre "forbedringer". Det geologiske fellestrekket for disse to husene er fasadekledning i polert drammensgranitt. I nr. 23 kan vi studere bergarten i fint polerte plater mellom inngangen og vinduene, når det gjelder nr. 21 må vi nok ta kikkerten til hjelp om vi skal få noe inntrykk av bergarten, første etasje har vært gjennom "forbedring" og "modernisering" som har gått hardt utover granitten.
Karl Johans gate 21 er fint oppusset og svært godt vedlikeholde - fra annen etasje og oppover. Alle gamle detaljer og ornamenter er tatt vare på, og drammensgranitten fremstår fint polert mellom vinduene i annen og tredje etasje. Første etasje er derimot et sorgens kapittel, med brutalt moderne vinduer (1970 eller 80-tall ?) og svarte plater mellom vinduene og i et brutalt overheng over dem. Den smale kanten med granitt helt nederst mot gata kan gi håp om at drammensgranitten er intakt bak elendigheten.
Øvre Slottsgate 21 / Karl Johans gate 18c: Horngården
Horngården fra 1930 er en av Oslos mest berømte funkisbygninger, og et viktig arkitekturikon. Det er mye glass og betong, men den tilbaketrukne første etasjen har også et lite men markant innslag av naturstein:
Under og omkring vinduene finner vi en svart bergart med hvite årer.
Her ser vi kalksteinen ved siden av den lite attraktive sideinngangen fra Egertorget. Dette er en kalkstein fra Toten. Bergarten hører med til Oslofeltets kambrosiluriske avsetninger. Kalksteinen i seg selv er mørk og finkorning, med enkelte fossiler (hvite sjøliljestilker). De meget fremtredende hvite årene består av kalkspat som er felt ut på sprekker hvor det har sirkulert vann etter at bergarten var avsatt og herdet til kalkstein.
Karl Johans gate 18 er en gammel bygning - den går helt tilbake til 1869. Fasaden i dag skyldes imidlertid ombygninger og "forbedringer" fra 1950-årene og fremover. I 1957-58 ble første etasje "forbedret" med funkispregede butikkvinduer etc. Det var antakelig i denne prosessen at feltene omkring vinduene ble kledd med marmor fra Fauske - "Norwegian Rose", bedre kjent som "fleskemarmor". Denne kledningen er fortsatt intakt på et foto av fasaden fra 1996 (Krogstad (red): Kristiania i sentrum, side 366). Siden den gang har fasaden imidlertid blitt ytterligere "forbedret" ved at marmoren er blitt malt over med en kledelig gråfarge, noe som kvalifiserer til en hedersplass på dette nettstedets FY!-liste Relativt nylig har imidlertid noen skilter blitt flyttet på, og marmoren kommer fram i noen felter - så lenge det varer. Bildene her er tatt tidlig i mars 2007- fasaden er under observasjon.
Ett år senere - i mars 2008 - har gråmalingen begynt å flasse av, og marmoren kommer fram flere steder. Kanskje det er på tide å ta fram malingsskrapen og fjerne resten ? Marmoren bak malingen ser ut til å være i nokså god forfatning, og skulle enkelte plater være ødelagt er det mulig å skifte dem ut med tilsvarende materiale, som det er blitt gjort i Tollbugata 27 relativt nylig. Vel er ikke marmor i fasader dette nettstedets favorittmateriale, men alt må vel være bedre enn skittengrå maling som er i ferd med å skalle av ??
Mai 2008 - Fasaden har fått et nytt, kledelig strøk med lys grå maling - FY !!
Mars 2011: Marmoren som ikke ga opp !
I løpet av vinteren 2010-11 har det foregått noen endringer i Karl Johans gate 18, hvor et overbygg over hovddøra har forsvunnet. Og hva kommer fram: I tillegg til diverse fliser og mosaikk fra tidligere forbedringer, en stripe med marmor fra Fauske på begge sider. Gårdeier: Ville det ikke være en ide å skrape bort all malingen og la steinen komme fram ? Andre steder i Oslo er dette gjort med stort hell (for eksempel i Storgata 28) - så hvorfor ikke her også ?
De to småtassene på gesimsen i Karl Johans gate 17 minner om hvilken aktivitet som holdt til her før - bygningen rommet en gang et av byens beste konditorier med tilhørende bakeriutsalg. Nå har nå Scotsman Sportpub holdt til her i mange år. Bygningen er gammel, men har vært ombygd flere ganger. Figurene og fasadekledningen i første etasje skriver seg nok fra en belønnet ombygning i 1923. Materialet som ble brukt er nokså problematisk - kontaktmetamorf marmor fra Gjellebekk - dvs. kalkstein av silurisk alder som har vært utsatt for varmepåvirkning da drammensgranitten kom på plass i permisk tid. Steinen er brukt i en rekke andre bygninger i Oslo (f.eks. Steen og Strøm). I denne fasaden viser marmoren tegn til etseskader og misfargning, men de to figurene har heldigvis holdt seg bra hittil.