Steen og Strøm (Kongens gate 23)

Steen og Strøm bygningen (1929) går gjennom hele kvartalet mellom Kongens gate og Nedre Slottsgate. Her er bygningen med litt tidlig julepynt, November 2005. Bygningen er kledd med marmor  fra Gjellebekk i Lier.

 

Marmoren fra Gjellebekk er en kalkstein av silurisk alder som har vært utsatt for kontaktmetamorfose i permisk tid. Varmekilden har vært Drammensgranitten. Denne marmoren er en klassisk kontaktmetamorf bergart fra Oslofeltet. Bergarten har en lys gulaktig grå grunnmasse som vesentlig består av kalkspat, med mellomgrå, uregelmessig marmorering som består av silikatmineraler. Fasaden mot Kongens gate ble endret i forbindelse med ombygning av kjøpesenteret  i 2005, og nok en gang ser vi en "original" bruk av naturstein.

Til startside

 

Kongens gate 29

Kongens gate 27 og 29 eksisterer bare som adresser - bygningene er helt integrert i Steen og Strøm kjøpesenteret. Nr. 29 kom opp i 1978, da den erstattet en bygning fra 1872. Fasaden er endret i 2005, og ble da kledd med en lys, grovkornig gneis av ukjent opphav. Antakelig fordi det grå og hvite mønstret i bergarten "likner" på strukturen i Gjellebekkmarmoren i nr. 23. Se spesiell kommentar. Ser vi nøye etter bak den nye gneisskledningen, for eksempel til venstre for kjøreporten i forgrunnen, eller under de store vinduene, finner vi en helt annen bergart. Igjen er det snakk om en kontaktmetamorf kalkstein fra Oslofeltet, denne gang pentameruskalk fra Olimb, Jevnaker.

Denne kledningen er helt klart eldre enn den seneste gneisskledningen. Spørsmålet er om den også er eldre enn bygningen fra 1978, og at noe av den eldre fasaden faktisk har blitt bevart i nybygget.

 

I forgrunnen til høyre ser vi litt av Kongens gate 31, kledd med blågrå marmor fra Fauske, og i bakgrunnen Kongens gate 23.

Til startside

Pentameruskalken har navn etter et karakteristisk fossil som opptrer svært hyppig. Pentamerus vare en brachiopode som levde i havet i undre Silur  {GeoLeksi}. Brachiopoder {GeoLeksi} er muslingliknende bløtdyr, som faktisk finnes den dag i dag. Her ser vi tallrike, hesteskoformede snitt gjennom pentamerusskall som står fram med mørk farge mot en lysere grunnmasse. Der denne bergarten ikke har vært utsatt for kontaktmetamorfose er forholdet omvendt: Grunnmassen er mørk grå, og fossilene hvite.  Begge former av denne bergarten har vært brukt i bygninger