Denne bygningen ble pusset opp utvendig høsten 2008.
Hjørnegården mot Lybekkergata har fasade hovedsakelig i gul, glasert teglstein. Første etasje er kledd med grovhugget tønsbergitt.
Under vinduene hos gullsmeden finner vi polerte plater av en rød, granittisk gneiss, men under vinduene til frisøren i Storgata er det en grønn, breksjeaktig serpentinbergart, begge av ukjent opphav. Hvis vi ser nøye etter langs kantene av disse platene, kan vi se at de begge er tilpasset mot tønsbergitten. Antakelig er disse platene satt opp under en eller annen ombygning lenge etter at bygningen sto ferdig, kanskje da de opprinnelige vinduene ble skiftet ut med dagens ? Den røde bergarten passer godt inn i helheten, men hvorfor har man valgt å bruke et fremmedelement som serpentinittbreksje uuder noen av vinduene ?
Murpussen og de bløtkakeaktige ornamentene ble frisket opp høsten 2008, og søylene og balkongen på hjørnet står nå fram med to forskjellige varianter av marmor fra Fauske: Grå, båndet Antique Foncé med rosa og hvit Norwegian Rose "fleskemarmor" i de to søylene. Er dette originale bygningsdetaljer som har kommet fram ved at maling og murpuss er fjernet, eller er det nye kopier som er satt opp ? Uansett, et eksempel til etterfølgelse - det er nok mye spennende materiale i Oslo som fortsatt skjuler seg under maling som er klint på i tidligere, mislykkede forsøk på "forbedring" og "modernisering" !
Storgata 37 er en gård som tiden ikke har fart så godt med - skilt, reklame og tagging gjør sitt til å ta oppmerksomheten bort fra fasaden. Denne viser imidlertid en original materialbruk: Glasert, gul teglstein med bånd av grovhugget tønsbergitt.
Storgata 1 er en rikt dekorert forretningsgård fra årene omkring forrige århundreskifte (nærmere bestemt 1899). De tre øvere etasjene er kledd med kleberstein fra Åsaren i Sel, og man har ikke spart på utsmykningen. De to nedere etasjene er litt mer nøkternt utformet. Opprinnelig har begge etasjer vært kledd med grefsensyenitt, men mesteparten av steinforblendingen er fjernet eller tildekket ved senere "forbedringer".
Våren 2009 står Storgata 26 tom og frigjort for reklame og annen utenpåklistret stas. Bygningen er faktisk ganske interessant. I første og andre etasje finner vi mørk, polert larvikitt. Oppover er det rød, glassert murstein, men også ornamenter i en grå, marmorert bergart - utvilsomt kleberstein, og antakelig fra Åsaren ved Otta. "Anno 1899" sier inskripsjonen på de to pilasterene - altså nok en tidstypisk gård fra byggeboomen før forrige århundreskifte. Nå er den nyrehabilitert og fin - vi får håpe at gårdeier vet å ta vare på de fine steindetaljene.
Det eneste jugendstilinnslaget i Storgata, sier en eldre utgave av Oslo Byleksikon. Men med årstallet 1915 er det vel litt i seneste laget, og andre ville kanskje antyde noe i retning av Art Deco ? I så fall noe som er nokså uvanlig i Oslos bybilde. I hvertfall er det en litt spesiell fasade, som har fått overleve uten alt for store "forbedringer" unntatt første etasje som er nokså grovt mishandlet. Myr rusk og rask forsvant fra denne fasaden vinteren 2008-09, men det skjemmende utbygget over utstillingsvinduene er der fortsatt. Mesteparten av fasaden er murpuss, men nederst og over inngangene i begge ender er det lett dekorerte felter i finhugget iddefjordsgranitt. Som nok hadde hatt godt av en omgang med høytrykkspyler.