Klikk på den grafiske teksten for link til Rockhound's Web-side




Innhold:

Et nytt levende lite vesen i huset !


Når du har anskaffet en valp, er det viktig å huske på at den 8 uker gamle valpen en liten, levende skapning. Det er DU som bestemmer hvordan den skal bli som stor! Collien er en følsom hund. Det er derfor viktig å LEKE inn oppdragelsen. Husk å rose den med glad, lys stemme når den har gjort noe riktig. Den kan også få en godbit når den har gjort noe riktig. Men ikke overdriv ved å overøse den med godbiter - den skal læres opp til å gjøre ting fordi du ber den gjøre det, ikke for den gode belønningens skyld!

Allerede NÅ må dere fastsette grensene for hunden. Skal den få komme opp i sengene deres? Skal den få komme opp i møblene? Skal den få mat ved bordet? Husk å være konsekvent når dere har bestemt grensene!

Det nytter ikke å "bare la hunden komme i sengen den ene gangen". Eller å kjefte på hunden for at den ligger i møblementet våt og svart, hvis den tidligere har fått lov å komme der. Eller klage over at hunden tigger ved bordet, hvis noen har gitt den mat ved bordet en gang.

Og denne konsekventheten må gjelde for alle medlemmer av familien, og for alle besøkende. Om f.eks. "bare Mormor skal få lov til å skjemme bort hunden", vil det virke ødeleggende på den konsekvente oppdragelse som er nedlagt av resten av familien. Så også Mormor må beklageligvis passes på og "dresseres" til å følge den konsekvente linje familien ellers har lagt seg på vedrørende hundens oppdragelse og trening.

La valpen med en gang få sitt eget lune, trekkfrie sted, hvor den kan få være i fred. Her bør den ha sitt teppe eller sin hundekurv, og en kopp med ferskt, friskt vann. Valpens sted kan gjerne være under en trapp eller i en krok, hvor ingen forstyrrer den. Valper sover mye, og da må den få ro og fred. Den vil si fra når den vil ha oppmerksomhet og når den vil leke!

La valpen få bli kjent med sitt nye hjem i fred og ro. Men kanskje først bare en del av hjemmet først, inntil den blir hustørr. Gi den ro og anledning til å kartlegge sine nye omgivelser, også med hensyn til lyder og lukter.

De første nettene i et (for den) nytt hjem, bør valpen få lov til å ligge sammen med en hund dere har fra før, eller på gulvet (på teppe eller i hundekurv) i eierens soverom. Klapp og trøst valpen hvis den piper, så den faller til ro. Og har dere bestemt dere for ikke å ha hunden i sengen, så ikke fall for fristelsen til å ta den opp "bare for denne ene gangen" ...

Ta valpen ut HVER GANG den har spist, lekt eller sovet. Stå ute sammen med valpen til den har gjort fra seg, og ROS den når den har gjort fra seg ute. Hvis hunden heter "Bonzo", si bestandig "flink Bonzo" i stedet for "flink bisk" eller "flink gutt / jente", så lærer den seg navnet sitt samtidig på en positiv måte.

Hunder tenker i nuet. Ta hunden ut akkurat idet den gjør fra seg inne. Det nytter ikke å skjenne på den for noe den har gjort for et par minutter siden, for det har hunden allerede glemt! Hunden vil bli hustørr på 1 uke til 1 måned, avhengig av hvor flink man selv er til å ta den ut. (Og det gjelder senere også - gå med den en luftetur for å gjøre fra seg, før man skal forlate hunden for noen timer, eller før man går til sengs for kvelden - ellers kan det bli vanskelig å holde seg, selv for en voksen hund).

Ha gjerne en valpegård / hundegård ute. Det er enkelt å lage en valpegård av en 40-50 m lang rull med kylling-netting og noen stolper (fest nettingen til bakken med teltplugger, hvis mulig). Når hunden blir større, kan den stå i en løpestreng. Hunden skal aldri bindes i et tau kortere enn 8 meter.

La ikke hunden stå og gjø - det plager naboene, og gjør deg upopulær som hunde-eier. Plukk alltid opp hundebærsj når dere går på tur - husk å putte et par-tre poser i lommen før dere går ut.


Tilbake til innhold?


Leker


Hunden har behov for noe å bite i. Ellers vil det gå ut over møblementet eller andre dyrebare ting! La hunden ha et lite utvalg med leker som bare skal være hundens leker. Det kan være dorull-kjerner eller "rene" papp-bokser, utstoppede teddybjørner, gummileker og taustumper laget for hunder, pinner som ikke fliser.

Vi anbefaler ikke å gi hunden leker som ligner våre gjenstander. Hvordan skal hunden se forskjell på en utrangert tøffel eller sokk, og de vi bruker? Da kan du ikke klage over at den plutselig har begynt å gnage på de fine, nye tøflene dine, om den først har fått en gammel tøffel som "leke"?

Tenk også på å flytte unna lavtstående ting, som valpen ikke bør tygge i stykker i et ubevoktet øyeblikk. Hvis hunden har fått tak i noe som den ikke skal ha, ta gjenstanden fra den, si "nei" bestemt, og gi den i stedet en av dens egne leker. Gi den så ROS for å leke med den "riktige" leken.


Tilbake til innhold?


Barn


Det er viktig at også barna vet hvilke grenser som er satt for valpen, og at de er lojale overfor disse grensene. De må også læres opp til å være konsekvente og bestemte overfor hunden. Det er vi som skal bestemme, og hunden må lære seg at dens rang er under vår, også under barnas.

Barna må også læres opp til å forstå hundens behov for ro under sine måltider og under sin hvile.

De må også lære seg å nærme seg hunden på en rolig måte, uten brå bevegelser. Hunden skal ikke være med på vill lek. Og husk at valpen er i en fase hvor den ennå ikke har lært sin egen begrensning mht. kloring og biting. Dette må den få lære ved at vi sier "AU" til den, når den gjør noe mot oss som virkelig gjør vondt. Da vil hunden normalt slikke og kose for å be om unnskyldning og gjøre det godt igjen.

Lær barna å holde hånden over hodet på hunden, hvis den får den uvane å hoppe på barna. Da vil / kan den ikke hoppe.


Tilbake til innhold?


Hundesproget


Hundene gir mange signaler. Det er opp til oss å forsøke å forstå dem. Halebevegelser, hodebevegelser, ørestilling, tungebevegelser, munnvikposisjon, leppeposisjon, lyder, kroppstilling og kroppsposisjon er med på å fortelle hva hunden vil og hva den føler. "Hundesproget" er beskrevet i bøker. Vi kan f.eks. anbefale bøkene "Forstå hunden" av Desmond Morris (Aventura forlag), og "På talefot med hunden - de dempende signalene" av Turid Rugaas (Canis forlag, tlf. 77636731; www.canis.no og www.dempende-signaler.com).

La oss ta noen eksempler her, på situasjoner som ofte kan bli misforstått av de som er uvante med hunder.

Tilbake til innhold?


Fôringsveiledning


Hos oss får valpene Royal Canin's [og tidligere Hill's] valpefor. Det er en fordel å fortsette med valpefor det første året. Om dere ønsker å bruke et annet merke, bør dere gå gradvis over fra Hill's til det nye merket ved å blande først små mengder, og etter hvert større mengder med det nye i det gamle.

Vi tror at hundene har godt av litt variert mat. Vi pleier derfor å gi oppbløtt tørrfor som hovedmat til middag, men sper på med middagsrester av kjøtt, fugl eller fisk, eller hundemat i boks for å variere næringsinnholdet og smaken. Til frokost får både valper og voksne brød med leverpostei, ost eller fisk.

Som godbit kan man gjerne gi "Frolic", hundekjeks eller andre hundegodbiter. Tørkede griseører (1/2 av gangen) er godt å tygge på et par ganger i uken, men vi har erfaring for at hundene får maveproblemer dersom de får for mye av det. Hundene skal ikke ha ben, fordi de kan splintres og skade hunden.

Matkopper skal rengjøres før hvert måltid, og all mat skal være frisk. Oppbløtt tørrfor skal lages fersk hver dag, men kan oppbevares i kjøleskap for dagens forbruk.

Tillegg: Litt maisolje i maten innimellom ser ut til å gjøre godt for pelsen, og kan gjerne gis til både valper og voksne.

Friskt vann skal alltid være tilgjengelig for hunden.

2-4 måneder:

Valpen skal ha 4 måltider pr dag i begynnelsen. Maten være romtemperatur så valpen ikke blir kald i magen. Vi foreslår følgende:

Frokost: Babygrøt (Nestlé barnegrøt e.l.) blandet med geitemelk, som fås kjøpt i 250 ml melkekartonger i velassorterte matbutikker, eller som tørrmelkpulver i hundeforretninger. ELLER: Brød med leverpostei, skåret i små biter. Geitemelk å drikke. Hunder skal ikke ha kumelk (og derfor heller ikke ordinær sjokolade beregnet på mennesker), fordi de ofte får maveproblemer av det.

Lunsj, middag og aftensmat: Tørrfor oppbløtt i vann, gjerne tilsatt geitemelk. Blandet med kjøtt, fisk (uten ben), fiskepudding, hundemat i boks, e.l. Valpen kan gjerne få eggeplomme noen ganger i uken, men skal ikke ha eggehviten.

Dersom valpen ikke er interessert i et måltid, kan det kuttes ut. Valper skal spise godt og være litt runde, men de bør ikke bli fete. Det kan testes ved å kjenne på ribbena. Dersom man ikke tydelig kjenner de enkelte bena, er valpen for tykk.

Fra 4 måneder:

Reduser antall måltider til 3, senere til 2 pr. dag.

Frokost: Brød med leverpostei, skåret i små biter. Geitemelk å drikke.

Lunsj / middag: Tørrfor oppbløtt i vann, gjerne tilsatt geitemelk. Blandet med kjøtt, fisk (uten ben), fiskepudding, hundemat i boks, e.l. Valpen kan gjerne få eggeplomme (uten eggehvite) noen ganger i uken.


Tilbake til innhold?


Utstyr


En hund trenger også noe utstyr, eller rettere sagt, vi trenger noe utstyr til hunden. Vi kan anbefale at dere har følgende:

  1. Vannkopp. Det finnes i stentøy, plast og metall. De lette typene bør være bredere nede enn oppe for at de ikke skal velte. Rent, kaldt vann fylles i minst to ganger om dagen. Vannkoppen skal vaskes ofte.
  2. 2 matkopper slik at det alltid er en ren tilgjengelig.
  3. Halsbånd. Det finnes justerbare, små bånd i stoff, som er fine mens valpen vokser. Vi foretrekker rundsydde lærbånd til voksne hunder. Under trening kan stoff- eller lærbåndet settes i strupe-posisjon, men hunden skal aldri settes i løpestreng med strupehalsbånd. Halsbånd i metall anbefaler vi aldeles IKKE, og spesielt ikke strupebånd i metall.
  4. Ca. 1 meter lærbånd. Valpen bør lære seg at den skal være nær dere, og at den grensen er absolutt. Med fast lengde på båndet, får vi bedre kontroll når den prøver å trekke.
  5. Metallkam med plasthåndtak eller trehåndtak.
  6. Børste med godt håndtak. Metallbust med plast ytterst er godt å bruke. Bytt børsten når plasten faller av, fordi metallbusten kan gjøre vondt.
  7. Liten karde, ca. 4x5 cm.
  8. Liten hårsaks.
  9. Effileringssaks.
  10. Bur til hunden er en trygg måte å transportere den på i bil. Alle dyreforretninger har sammenleggbare ferdigbur, og disse kan gjerne brukes i bil. Man kan også få spesiallaget bur til sin bil og hund. Vi har kjøpt fra AluConsult på Skullerud i Oslo, tlf. 22290233. Enkelte dyreforretninger kan også spesiallage bur.
  11. Klotang (kjøp en beregnet på store hunder).
  12. Teppe og/eller hundekurv. Vi har to tepper til hver hund, ett som brukes og ett på vask.


Annet som kan kjøpes senere:

  1. Grovtannet kam til tover bak ørene
  2. Lang hårsaks
  3. Snellebånd. Vi anbefaler ikke at den får gå i snellebånd de første 8-9 månedene. Da lærer den at den kan trekke for å komme lengre. Men spesielt på koseturer i båndtvangsperioden (1. april til 20. august iht. Viltloven, men i noen kommuner hele året), kan det være godt med snellebånd for å få litt større bevegelsesradius.
  4. Sjampo til hunden. Det finnes spesial-sjampo etter pelstype og farve på hunden. Kjøpes fra dyreforretning eller på utstillinger.


Bur?

Det er praktisk å venne hundene til å ligge i bur fra den er valp. Det gjør det enklere å ta den med steder der den ikke kan løpe rundt. Dersom buret skal være soveplassen, bør det være god plass, slik at den kan strekke seg ut uten å komme borti kantene. Skal buret bare brukes innimellom til bil, utstilling o.l., behøver det ikke være fullt så stort. Hundene liker huler, og har ikke vondt av å ligge i bur.


Tilbake til innhold?


Helse


Collien er jevnt over en ganske frisk hunderase, men det er noen ting man skal være oppmerksom på.

Collie Eye Anomaly (CEA)

Collie Eye Anomaly (CEA) er en arvelig medfødt defekt som collien kan ha. Den finnes også hos Shetland Sheep Dog og Border Collie. Det finnes flere graderinger av CEA, som blir fastslått ved såkalt øyespeiling, foretatt av veterinærer med spesial-utdannelse på området. Den mildeste typen CEA (kalt CRD) vil ikke hemme hundens syn, og slike dyr kan også parres med CEA-frie hunder. Seriøse oppdrettere tar hensyn til dette i sin avl, for å minimalisere slike defekter. Norsk Collie Klubb (NCK) er seriøst opptatt av dette, og utgir derfor årlig hefter med resultater fra alle øyespeilinger på collie for hele landet. (NCK utgir også tilsvarende HD-hefter).

Valpene blir øyespeilet 7-8 uker gamle for å se om de har CEA. Din valp vil ha resultatene vedlagt.

Vaksinering

Valpen fikk parvovaksinasjon før den ble levert. Merk at dette kan gjøre valpen litt dorsk de første dagene etter overtagelsen. Den skal vaksineres for flere sykdommer de neste månedene, og dette skal følges opp med revaksinering gjennom hele livet. Pass godt på vaksineringskortet. Det må bl.a. fremvises hvis man vil besøke en utstilling med hunden, ved grensepassering, og hvis hunden skal på kennel.

3 måneders alder

Valpesyke + hepatitt + parvovirus.

Følg deretter veterinærens anbefalinger. Normalt er det ny vaksinasjon av parvo når valpen er 4 måneder, og revaksinering hvert år / annethvert år for de forskjellige sykdommene.

Utenlandsreise?

Dersom du vil ha med hunden til andre land enn Sverige, skal den vaksineres mot rabies (hundegalskap) og leptospirose. Dette må startes minimum 5 måneder før utreise. Den skal ha to vaksinasjoner med 1 måneds mellomrom. 4 måneder etter at valpen har fått den siste vaksinen, skal den testes for å se om den har laget antistoffer mot rabies. Dersom dette ikke finnes, må man vaksinere på nytt og teste igjen etter 4 måneder. Dersom man revaksinerer før det er gått 1 år, trenger man ikke ny testing. Statens Dyrehelsetilsyn har krav til veterinærsjekk og ormekur i løpet av de siste dagene (minst 24 timer) FØR innreise til Norge igjen. Videre er det spesielle regler som gjelder for reise mellom andre land, og disse må man også finne ut av før man reiser dit. Snakk med veterinæren om hvilke regler som gjelder for utreise og innreise, og sjekk Mattilsynet. Se spesielt HER. Vanligvis selges ikke ormekuren hos veterinæren, slik at pillene må kjøpes på forhånd på apotek (uten resept). Men veterinæren må se på, og bevitne i hundens pass, at pillene er spist av hunden!

Hofteleddsdysplasi

Noen collier har hofteleddsdysplasi (HD). Forskning viser at det er ca. 20-30% arvelighet i HD. Resten har andre årsaker som overtrening, foring, og andre ukjente faktorer. La ikke valpen overanstrenge seg før ettårsalderen. De lange og strabasiøse turene får vente til hunden er utvokst etter ett års alder.

Valpen bør HD-sjekkes ved røntgenundersøkelse når den er 1 år gammel. Dette er viktig, selv om du ikke har planer om avl. Det er i hunderasens interesse at vi som oppdrettere kan ha oversikt over vårt avlsmateriale, og slik at NCK kan se hvordan helsetilstanden i collie-populasjonen er. Undersøkelsen gjøres av din lokale veterinær, og alle bilder avleses av samme veterinær hos Norsk Kennel Klub. Vær klar over at hunden blir dopet ned før undersøkelsen, og må bæres ut i bil for transport hjem. Det vil ta noen timer før den kommer seg igjen etter ned-dopingen.

Norsk Collie Klub tillater ikke avl på hunder med HD. Det fremgår av stamtavlen hvilke dyr som har vært sjekket og funnet fri.

Trening / overtrening

HD er altså ikke bare avlsbetinget. Foring og fysiske belastninger kan også bidra til HD. Et variert og sunt kosthold er viktig i alle sammenhenger. Trening skal gjøres forsiktig i begynnelsen, og turene skal ikke være for lange eller anstrengende.

Ormekur (innvollsorm)

Valpen har fått ormekur 3 og 5 uker gammel. Den bør ha ny ormekur når den er ca. 3 måneder, og senere vår og høst. "Banminth" ormekurmiddel fås kjøpt uten resept på apoteket. Bruksanvisning ligger i pakken, og skal følges. Det finnes også reseptfrie tabletter, som er mye dyrere enn "Banminth".

Flått

Flått, skogbjønn, skaubjønn, hantikk - ukjært barn har også mange navn. Denne finnes langs kysten, og i deler av lavlandet i Norge, og i store deler av Sverige. Dersom man bor eller skal til et sted der det er mye flått, kan man be veterinæren om å få resept på "Expot" (alternativt "Frontline"). Denne dryppes i nakken hver 6. uke, og man unngår som regel å få flått på hunden. Fordi collien har mye pels, er det vanskelig å oppdage flåtten før den er blitt ganske stor. Veterinærer og dyrebutikker selger spesial-pinsetter til å ta bort flått med.

Reveskabb

Enkelte år er det mye reveskabb (midd), og dette smitter også til hunder. Hold collien langt unna steder der det har vært rev med skabb. Collien og enkelte andre fårehunder tåler ikke midlene mot reveskabb, og skabben er derfor svært vanskelig å bli kvitt. Det har vært meldt om dødsfall etter bruk av enkelte skabbmidler blant collie! Det er ikke alle veterinærer som vet dette.


Tilbake til innhold?


Annen informasjon


Registrering

Normalt vil valpen være under registrering ved overtagelse, og valpen vil være registrert når registreringspapirene kommer tilbake fra Norsk Kennel Klub. Dette tar ofte noen uker. Ved påmelding til utstillinger før registrerings-nummeret er klart, aksepteres det at man skriver "under registrering" der det bes om registrerings-nummer.

Microchip

Valpen har en microchip i nakken, og papirene for denne registreringen følger valpen. Sammen med papirene ligger det også klistremerker med ID-nummeret. Ett av disse skal settes inn på et nytt vaksinasjonskort, som den vil få dersom den skal vaksineres mot rabies. Foreløpig er valpen blitt registrert på oppdretter. Oppdretter vil sørge for å få hunden omregistrert til ny eier.

Forsikring

Vi anbefaler at valpen forsikres med en utvidet livsforsikring med tillegg for veterinærdekning. Det ligger informasjon om hundeforsikring fra Gjensidige i mappen. Valpen er hos oss vanligvis forsikret i Gjensidige eller Agria gjennom forhåndsregistrering i NKK frem til levering. Hvis ny eier tegner forsikring av valpen i samme selskap innen 10 dager, vil forsikringen gjelde fra overtagelsen uten karenstid (opplys om dette ved tegningen). Sjekk også om deres husforsikring dekker skade som hunden gjør på andre. Merk at hundeeieren plikter å ha hunden under forsvarlig tilsyn, eller skal ha gjort det som er rimelig for å unngå skade. Hvis ikke, sier Lov om skadeerstatning at eieren selv må erstatte eventuell skade hvis eieren har skylden - selv om eieren har forsikring. En forsikring fritar ikke eieren å vise ansvar for hunden!


Tilbake til innhold?


Aktiviteter med hunden


Collien liker utfordringer, og er stolt når den mestrer en oppgave. Det finnes mange typer aktivitet man kan være med på, som er moro for hund og menneske. Samarbeidet setter begge parter pris på.

Collien lærer lett, og du kan begynne innlæring med en gang. Vil du lære den å sitte og gi labb, begynn med å lære den å sitte. Når den kan sitte på kommando, kan den deretter lære å gi labb. Den må forstå hva den skal gjøre, før man begynner å korrigere den. Annet vil være urettferdig mot hunden. Husk å bestandig rose hunden når den gjør noe riktig. Vi er av den oppfatning at læring best skjer gjennom motivasjon, ros og belønning, og ikke kjefting og skjenning!

Mosjon og daglige turer

Hunden skal selvfølgelig ha mosjon. I begynnelsen skal valpen bare gå korte turer, mens de kan økes i lengde etter hvert. Når hunden er utvokst, etter ca. ett år, vil en time tur hver dag gi et godt grunnlag for en veltrenet hund. Men lange og anstrengende turer, spesielt i vanskelig terreng, kan gi belastningsskader, og kan bidra til utvikling av HD. Det er langt bedre med en time hver dag enn 7 timer på lørdag/søndag. Glatte gulv, dyp sne og glatt is er heller ikke bra å gå på.

Valpekurs

Valpen bør være med på valpekurs og lydighetstrening. Selv om man har hatt mange hunder før, og vet hvordan man skal trene valpen, bør den være med på kurs. På kurset får den også en sosial trening, som den ikke får hjemme i flokken sin. Vi har erfaring for at mangel på denne treningen kan gi problemer senere i form av en engstelig hund.

Valpen følger flokken sin, og trenger som regel ikke å ha på bånd når den går på et trygt sted. Men husk at det er båndtvang, i hvert fall i deler av året, og reglene varierer noe fra kommune til kommune.

Lydighetstrening

En lydig hund er en lykkelig hund, fordi den kan få større frihet. De fleste ønsker en hverdagslydig hund. Det er lurt å gå på lydighetskurs, og en av fordelene er at man avsetter fast tid hver uke til treningen. Lydighetstrening skal man naturligvis også gjøre i hverdagen. La hunden utføre noe før den får en godbit. Noen ønsker å gå lydighetskonkurranser med sin hund. Hundeklubbene har mange kurs i lydighet for den som ønsker å ha en mer strukturert opplæring.

Agility

Agility er en morsom aktivitet for hund og menneske, der utfordringen ligger i å få hunden til å gå over/under/gjennom de rette hindrene på banen. Agility-trening krever at hunden har lært seg en viss mengde lydighet. Hunden skal ikke begynne med agility før den er ett år gammel, fordi hopp kan være hard belastning for hunden. Det kan derfor være smart å bruke første året til lydighetstrening, og eventuelt fortsette med agility etter dette.

Brukshundtrening

Det finnes også andre typer trening, som sportrening, brukshund, sauegjeting, og annet. Hundeklubbene har informasjon og kurs, og bladet Hundesport har sider for alle typene aktiviteter.

Norsk Collie Klubb (NCK)

NCK er rasehundklubben for korthårscollie og langhårscollie. Klubben arbeider for disse to rasene, og avholder utstillinger noen ganger pr. år. NCK utgir Colliebladet 4 ganger i året. Vi anbefaler at du blir medlem i NCK. NCK samarbeider med Norsk Kennel Klub, NKK. Dersom du er medlem i NCK, vil du også få tilsendt NKKs blad Hundesport ca. 10 ganger pr. år. Medlemskap i NCK gir lavere deltager-avgifter på arrangementer som utstillinger og andre konkurranser. Informasjon og innmeldingsskjema er vedlagt.

Hundeklubber

Det finnes lokale hundeklubber som driver forskjellig form for trening med hunder. Disse klubbene er åpne for rasehunder av alle slag, og blandingshunder er like velkomne. Det viktigste er at du ønsker å aktivisere deg og hunden sammen.

Til informasjon

Vi i Rockhound Rough Collies har hatt collie (foreløpig 2 hanner og 4 tisper og 2 valpekull pluss 1 tispe på fôr) siden 1956. Vi har medlemskap i Norsk Collie Klubb, Norsk Kennel Klub, og Stovner Hundeklubb. Tom sitter i NCKs lovutvalg, har i mange år vært fast ordstyrer ved NCKs generalforsamlinger, og har vært styremedlem i NCKs avdeling for Buskerud-Oslo-Akershus ("BOA"). Vi skriver artikler i Norsk Collie blad, deltar i agility, og hjelper til ved hundeutstillinger og hundestevner. Spør oss gjerne om råd vedrørende slike ting!


Norsk Collie Klubb * http://www.nck.no Stovner Hundeklubb * http://www.geocities.com/stovner_hundeklubb/ Norsk Kennel Klub * http://www.nkk.no










Tilbake til innhold?


Stell


Generelt

Langhåret collie har mye pels, og det er ikke til å komme fra at det blir løspels i huset. Hunden får "hybelkanin-unger", som hopper rundt i krokene allerede dagen etter at det er nystøvsuget. Det blir færre løse hår om hunden stelles regelmessig. Klørne skal klippes jevnlig, for det er ikke godt for hunden å ha for lange klør.

Det som står her, er hva vi har funnet å være gode måter å stelle hunden på. Finn ut selv hva du synes fungerer. Ta den gjerne til oss et par ganger, så skal vi vise deg hvordan det skal gjøres. Det enkleste er naturligvis å kunne det selv.

Enkelte oppdrettere gjør gjerne børsting og klipping mot litt betaling. Enkelte dyrebutikker kan også gjøre det, men spør dem først om de vet hvordan collien skal klippes! Det ville være synd å komme ut med puddelklipp ... Det skal litt trening til for å få dem riktig fine. De "proffe" har verktøy som høytrykksføner, som blåser opp pelsen så den blir luftig. Den er også effektiv til å blåse av pels i røteperioden.

Klør

Hunder er tågjengere, og på forbena er 4 av tærne i kontakt med bakken, mens tommelen sitter litt opp på benet. Bakbena mangler tommel / stortå. Hunden har derfor 18 klør som skal klippes. Disse er enten hvite eller sorte, og mørkner ofte med årene. Om man ser på en hvit klo opp mot lyset, kan man se at det er en blodåre inni. Kloen skal klippes nesten ned til blodåren. Hvis du er i tvil, klipp heller for kort enn for langt, og klipp heller klørne hyppigere. Klipper man for langt, begynner det å blø, og det blør mye. Dette kan stanses ved å sette tåen i iskaldt vann. (Enkelte bruker også kaliumpermanganat som blodstiller, men det kan gi varmeutvikling i kontakt med blod, og bør derfor brukes med forsiktighet. Vi anbefaler å ikke benytte kaliumpermanganat. Dessuten er det et meget sterkt fiolett farvestoff, som ikke er lett å bli kvitt på tepper, møbler o.l.).

Klipping

Bruk en klosaks eller klotang til klipping. Valper kan klippes med negleklipper, mens neglesaks ikke er så godt å bruke. Du har best kontroll over klosaksen dersom du holder den inni hånden med håndtaket mellom tommel og pekefinger og hullet mot lillefinger. Hold kloen opp mot lyset og klipp nesten til blodåren. Det er ikke lett å se blodåren i de mørke klørne. Et trick er å klippe like langt som på en hvit klo. "Tommelkloen" må holdes kort, fordi den ellers lett kan henge fast og gjøre vondt. Hunden sliter mer på klørne når den går på asfalt enn på mykt underlag. Det er derfor oftere behov for å klippe klør om vinteren enn om sommeren.

Pelsstell

Børsting

Gjennombørsting gjøres ukentlig, og børsten er et godt verktøy til det. Det er viktig å komme helt inn til bunnen på hele hunden. Der pelsen er lang, holdes pelsen opp mot pelsretningen, og børstes nedover. Slipp ned pels litt etter litt, slik at du kommer gjennom alt. Fanene på forbena gres med kam.

Det kan danne seg tover bak ørene, spesielt i røteperioden, og/eller når man ikke gjør en god jobb med børstingen. Det ser også ut som om mye bruk av halsbånd, og type halsbånd man velger, har noe å si for tovingen. Tovene skal ikke klippes, i hvert fall ikke dersom hunden skal stilles ut. Bruk den grove kammen og børst ut litt og litt. Dersom de er store, kan de dynkes med midler som er beregnet til tover på mennesker, før de gres ut. Vi har brukt KMS Trilogy, men frisørene har flere å velge mellom. Pass bare på at middelet ikke gir for sterk lukt.

I røteperioden må hunden børstes daglig. Vi synes at kam er best å bruke, fordi den drar med seg løspelsen, og det er lett å ta hårene av. Børst på samme måte som den ukentlige børstingen, og ha en bærepose klar til pelsen som sitter i kammen. Det blir fort noen fulle bæreposer før røtingen er over. Våre tisper har startet røting ca. 4 måneder etter løpetid, mens en hannhund vi hadde, røtet fast i juli og november. Det finnes ikke "regler" for når de skal røte, og årstiden ser ut til å ha liten innvirkning. Full pels i juli og ingen i november tyder på det.

Klipping

Pelsen skal aldri klippes, med noen få unntak: Ørene, potene og hasene på bakbena. Fanene på forbena skal ikke klippes.

Ørene: Det vokser ofte lette fjoner rundt ørene, som ødelegger inntrykket av ørefasongen. Effileringssaksen brukes til å klippe disse, så det ikke synes at det er klippet.

Slik gjør du: Børst med karden, og hold ørene med vippen ned. Klipp med effileringssaksen, så ikke fjonene er lengre enn ørene, hverken på siden eller på toppen av ørene. Lange fjoner inni ørene klippes kortere med effileringssaksen, men skal ikke klippes helt bort.

Colliens øvre 1/3 av øret skal være naturlig foroverbøyd. Når valpen kommer i tannfellings-alderen, kan det vise seg at ørespissene har en tendens til å reise seg. Dette må i tilfelle rettes på med en gang! Kjøp en liten flaske (max. 100 milli-liter) glyserin (= glyserol) på apoteket. Smør den øvre 1/3 av øret med glyserin, og rull den smurte delen av øret forsiktig sammen. Gjenta dette stadig, inntil øvre 1/3 av øret henger ned naturlig som det skal.

Noen benytter akvariekitt, tyggegummi, eller annet på innsiden av øreflippen for å få den til å henge ned, men vår erfaring er at det skal ikke være nødvendig. Merk at absolutt alle spor av øreklister MÅ være fjernet før hunden eventuelt skal på utstilling. Ellers blir hunden utvist av utstillingsringen uten bedømmelse.

Potene: Pelsen skal ikke gå nedenfor trædepotene, og pelsen mellom potene samler sand, søle og is. Det er spesielt viktig om vinteren at denne holdes kort, for enkelte typer føre gir store isdannelser, som gjør vondt. Lang pels rundt potene gjør at hunden ser ut som den går i tøfler, og dette skal klippes, så det ser velstelt ut.

Slik gjør du: Løft opp labben og klipp med den lille saksen fra undersiden rundt alle potene. Mellom potene klipper du så kort du kan. Sett ned labben og klipp resten fra oversiden. Dra opp den lange pelsen mellom tærne, og klipp den med effileringsssaksen. Klipp deretter pels bak foten, så den rekker til bakken og ikke lengre. Klipp pent foran klørne. Det kan være en fordel å ha klippet klørne først.

Bakbena: Hasen er betegnelsen på den nederste delen av benet, fra tærne til det første leddet opp på bakbena, som er hælen.

Slik gjør du: Børst hårene rett bakover fra hasen og helt ned til bakken. Bruk den store saksen, og klipp rett nedover 2-3 cm utenfor selve hasen. Den store saksen gir bedre kontroll over klipping langs hasene.

Bading / sommer

De fleste collier liker ikke å bade, hverken ute om sommeren, eller i badekaret. Men innimellom må de i badekaret og bli rene. Vi gir dem stort sett et skikkelig bad om våren og ett om høsten. Når de kommer hjem fra tur og er svarte, får de også en tur i badekaret, og vaskes der de er svarte. Labbene kan også vaskes i en bøtte med vann. De bør ikke bades rett før en utstilling, fordi pelsen ligger annerledes når de er nybadet. Dessuten kan de ofte starte røting etter et bad. Det finnes hundesjampo, som bør brukes. Dette kjøpes fra hundebutikker, eller på en stand på utstillinger. Alternativt kan en barnesjampo benyttes.

Ikke glem hunden i bilen om sommeren! Hunden kan dø i de 40-50 gradene det kan bli der inne.


Tilbake til innhold?


Utstillingsveiledning


Vi ser gjerne at flest mulig stiller ut hunden sin, og håper at du også vil synes det er moro. Vi har derfor laget en liten veiledning for deg, i håp om å hjelpe deg med å komme i gang.

Hunden skal være velstelt, børstet, ren i pelsen og klippet på de rette stedene. Dersom vi skal på samme utstilling, kan vi hjelpe til med stellet før dere går i ringen de første gangene. Beregn ekstra tid til dette.

Standarden for collie beskriver hvordan en collie skal se ut (se www.nck.no), men den inneholder også mye som er overlatt til dommerens skjønn. Noen dommere legger mest vekt på bevegelsene, andre ser på hodet eller pelsen, andre igjen ser på ørene, og atter andre vektlegger helhetsinntrykket. Det kan derfor godt tenkes at hunden får gode resultater én dag, og "slaktes" av en annen dommer dagen etter. Ikke mist motet om resultatet ikke blir bra en gang eller flere, for det finnes sikkert en annen dommer som synes at din hund er like fin som du selv synes. Og la oss gjerne få vite resultatene!

Valpeshow

Valper kan stilles ut i to klasser: Alder 4-6 og 6-9 måneder. Dette kalles valpeklasser, og kan sees på som trening for deg og hunden. Resultatene teller ikke videre, men det er gøy å være med likevel.

Klasser for voksne hunder

Juniorklasse JK 9-15 måneder

Åpen unghundklasse AUK 15-24 måneder

Åpen klasse AK fra 24 måneder, ingen øvre grense

Veteranklasse VET fra 7 år

Championklasse CK Hunder med tittel Norsk Utstillingschampion, NUCH, kan stille i denne klassen.

Alle aldersgruppene innenfor en rase er delt i tisper og hannhunder. Tisper og hanner vurderes først hver for seg. Beste tispevalp konkurrerer deretter med beste hannhundvalp. Det er forholdsvis kompliserte regler for hvilke hunder som går videre i konkurransen. Det er en slags cup, der man ender opp med beste tispe og beste hannhund, som til slutt konkurrerer om best i rasen (BIR).

Hvor er det utstillinger?

Mange av raseklubbene og hundeklubbene har utstillinger der collien også er invitert. NCK har 4-6 utstillinger i året, som bare er for collie. Collien går i Gruppe 1 (tjenestehunder), og se etter om collie kan delta, før du melder på. Utstillinger averteres i Hundesport hver måned. Påmeldingen er som regel en måned før utstilling, og påmeldingsskjema finnes på www.nkk.no og kan også bestilles fra NKK. Medlemmer av NCK og NKK betaler mindre i avgift enn de som ikke er medlemmer.

Vil du vite mer?

Norsk Kennel Klub: www.nkk.no

Norsk Collie Klubb: www.nck.no



Rockhound Rough Collies 2001; revidert 2013.

Klikk på den grafiske teksten nedenfor for link til Web-siden til Rockhound Rough Collies:

Klikk på den grafiske teksten for link til Rockhound's Web-side: www.rockhound-collie.com